Publisert 16.02.2024 , sist oppdatert 21.03.2024

Strømavtalen din

Hvilke typer strømavtaler finnes, hvilke rettigheter har du som forbruker, og hva kan du forvente av strømleverandøren din? Les mer om strømavtaler og regler for strømleverandører her.  

Du kan velge mellom tre avtaletyper  

Du har flere alternativer når du skal velge strømavtale: 

  • fast pris for en avtalt periode 
  • standard variabel pris 
  • markedspris med påslag (ofte kalt spotpris) 

Fastprisavtale 

Med en fastprisavtale forplikter du deg til å betale en fast pris per kWh for en bestemt tidsperiode, normalt fra tre måneder til tre år. Dette gir deg forutsigbare strømregninger, uavhengig av svingninger i markedsprisen.  

I perioden avtalen gjelder, kan du normalt ikke skifte leverandør uten å betale et bruddgebyr til den gamle leverandøren. Forbrukertilsynet har regler for hvordan strømleverandøren skal beregne et slikt bruddgebyr 

I tillegg til den faste prisen for strømmen krever noen leverandører et månedlig fastbeløp. 

Standard variabel pris 

Standard variabel pris varierer med prisutviklingen i strømmarkedet og endrer seg med ujevne mellomrom. Leverandørene har plikt til å informere deg om prisendringer 14 dager før de trer i kraft.  

Noen leverandører legger på et månedlig fastbeløp i tillegg til den variable prisen som er knyttet til forbruket. 

Markedspris med påslag (spotprisbasert avtale)  

Prisen i spotprisavtalene følger markedsprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I tillegg til markedsprisen må du normalt betale et påslag. Prisen kan variere mellom ulike områder fordi kapasiteten i nettet begrenser hvor mye strøm det er mulig å overføre til hvert område. 

I spotprisavtaler beregnes prisen enten per måned eller time for time. Nøyaktig hvordan prisen beregnes, varierer fra avtale til avtale og skal komme frem i vilkårene i strømavtalen. 

Spotprisavtale med månedspriser 

Velger du en månedlig spotprisavtale, betaler du en gjennomsnittspris per måned. Den beregnes for eksempel ved bruk av en forhåndsdefinert forbruksprofil. 

Timespotavtale 

Med en timespotavtale faktureres du for det faktiske strømforbruket ditt time for time. Her har du altså større mulighet til å påvirke strømregningen din ved for eksempel å bruke så lite strøm som mulig når prisen er høy, og heller bruke mer strøm når prisen normalt er lavere, som på natten eller midt på dagen. 

Timespotprisen blir beregnet ved at timeprisen fra NordPool pluss påslaget ganges med det faktiske forbruket ditt for en aktuell time. Deretter blir den faste månedsprisen lagt på.  

 

Dette bør du tenke på før du velger avtale 

Det viktigste når du skal velge avtale, er hvor romslig økonomien din er. Har du en stram økonomi som ikke tåler svingninger fra måned til måned, bør du vurdere en fastprisavtale. Har du en litt romslig økonomi, bør du vurdere en avtale hvor prisen kan endre seg i takt med markedet.  

Den viktigste forskjellen mellom avtalene er hvilken risiko du tar. Velger du en avtale hvor prisen kan endre seg i takt med markedet, tar du all risiko for prissvingninger. Du betaler mindre om prisene faller, og mer om prisene stiger. Med en fastprisavtale må du regne med å betale litt ekstra for å slippe å bekymre deg for prissvingninger.  

En spotprisavtale vil etter våre beregninger være mer lønnsom over tid enn andre typer avtaler. 

 

Slik sier du opp en avtale 

Du kan si opp strømavtalen din når som helst. Det enkleste er å gi beskjed til en ny leverandør om at du ønsker å bli kunde hos dem. Den nye leverandøren gir melding til Elhub, som informerer den gamle leverandøren din om at du sier opp avtalen du har hatt. 

Den nye leverandøren vil trenge denne informasjonen fra deg:  

  • målepunkt-ID 
  • navn og postadresse 
  • anleggs- og fakturaadresse, dersom denne er forskjellig fra postadressen 

Målepunkt-ID skal være oppgitt på strømregningen eller fakturaen fra nettselskapet. Ta kontakt med nettselskapet ditt hvis du ikke finner den. 

Så snart du har den nødvendige informasjonen, kan du inngå avtale med den leverandøren du ønsker. Regelverket krever at avtalen skal være skriftlig. Det betyr ikke at den må være på papir, du kan også inngå avtalen via Internett eller på SMS.   

 

Hva gjør du med strømavtalen hvis du skal flytte? 

Hvis du flytter, kan du alltid si opp avtalen med strømleverandøren din med 14 dagers varsel. Det gjelder også om du har en fastprisavtale med bindingstid, og leverandøren kan ikke kreve at du betaler erstatning på grunn av oppsigelsen (se § 5 i standard kraftleveringsavtale på forbrukertilsynet.no). 

Det er viktig at du finner deg en ny strømleverandør snarest. Dersom du ikke melder ifra om flytting til strømleverandøren innen 30 virkedager, vil du bli satt på såkalt leveringsplikt. Det betyr at nettselskapet leverer strøm til deg, og det er dyrere enn hvis du har en avtale med en strømleverandør.  

 

Koster det noe å bytte leverandør?  

Hovedregelen er at det er gratis å bytte leverandør. Hvis du har en avtale med bindingstid, for eksempel en fastprisavtale, kan likevel strømleverandøren gi deg et bruddgebyr. Bransjen og Forbrukertilsynet er enige om at du bare skal erstatte det direkte økonomiske tapet som leverandøren får ved at du bryter avtalen, men noen leverandører har fastsatt egne vilkår. Ta derfor kontakt med leverandøren din hvis du ønsker å si opp en slik avtale.  

 

Hvilke regler gjelder mellom deg og leverandøren din? 

Det er avtalen du skriver under på som regulerer forholdet mellom deg og leverandøren din.  

De fleste leverandørene bruker standardvilkår som Forbrukertilsynet har forhandlet frem med bransjen. Enkelte leverandører har imidlertid fastsatt sine egne særvilkår, som enten er annerledes enn standardvilkårene eller kommer i tillegg.  

Dersom du synes at leverandøren din bruker særvilkår som er urimelige, kan du klage til Forbrukertilsynet.  

Standardvilkårene fra Forbrukertilsynet finner du her. I vilkårene ligger det også nyttige forklaringer på sentrale begreper. 

 

Retningslinjer for markedsføring av strømavtaler 

Forbrukertilsynet har utarbeidet retningslinjer for hvordan leverandørene kan markedsføre strømavtalene sine. Retningslinjene bygger på kravene som følger av markedsføringsloven og forskriften om prisopplysning ved salg av elektrisk kraft. De viktigste kravene er at all informasjon om priser og øvrige vilkår skal være korrekt og fullstendig. Det er for eksempel ikke lov å reklamere med lavere pris enn konkurrentene uten at prisforskjellen kan dokumenteres, og uten at avtalene som sammenliknes, er like.  

Mer informasjon om Forbrukertilsynets krav til leverandørenes markedsføring finner du på forbrukertilsynet.no. 

 

Spørsmål og svar

Hvis strømleverandøren din går konkurs, er nettselskapet ditt forpliktet til å levere strøm til deg. Prisen på denne strømmen er imidlertid ofte høyere enn prisen du får hos en strømleverandør, og du bør derfor snarest mulig inngå ordinær avtale med en ny strømleverandør. 

Dersom du har betalt inn forskudd (à konto), har du som forbruker vanligvis små muligheter til å få penger tilbake ved en konkurs. Men for i det hele tatt å ha en mulighet må du rette et krav til bostyreren for konkursboet. Hvem som er oppnevnt som bostyrer, får du vite ved å kontakte sorenskriveren i distriktet eller byen strømleverandøren sogner til. Du kan også finne informasjon om dette i Brønnøysundregistrene. 

Dersom du ikke finner ut hvem som er bostyrer, kan du sende kravet ditt til strømleverandørens adresse. Det blir da automatisk levert videre til bostyreren. 

Hvis du skifter strømleverandør og har penger til gode hos den gamle leverandøren, kan du kreve at leverandøren betaler forsinkelsesrente. Etter forsinkelsesrenteloven § 2 kan du kreve forsinkelsesrente når kravet du har mot leverandøren, ikke innfris ved forfall. Spørsmålet blir da hva som er «forfallstidspunktet» for ditt krav. Omkring 3 uker etter at avtaleforholdet er avsluttet, bør være rimelig. Etter dette tidspunktet kan du kreve forsinkelsesrente frem til strømleverandøren gjør opp for seg. 

Se mer detaljerte vilkår og regler for beregning av renten i loven (lovdata.no).  

Du kan vanligvis ikke velge egen leverandør hvis borettslaget (eller liknende) har fellesmåling. Ta kontakt med styret i borettslaget ditt hvis du er usikker på om dere har fellesmåling. 

Alle boenheter og fritidsboliger skal måles og avregnes hver for seg (se forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 13-1 andre ledd bokstav i på lovdata.no). Det skal derfor være én AMS-måler per leilighet i et borettslag.  

For borettslag som var fellesmålte før 1. januar 2010, har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) tillatt at de kan beholde fellesmåling hvis de ber om det, forutsatt at det vil kreve urimelige merkostnader å legge om til individuell måling. RME har fastsatt at kostnader over 3 000 kroner per boenhet er å regne som urimelige. Dersom nettselskapet velger å dekke kostnadene over grensen på 3 000 kroner, skal det likevel legges om til individuell måling. 

Dersom du ikke har noen strømleverandør, har nettselskapet plikt til å levere Klikk her for å skrive inn tekst.strøm til deg. Dette følger av energiloven § 3-3. Dette er ment som en midlertidig ordning inntil du inngår avtale med en strømleverandør. Prisen ligger normalt høyere enn hva du kan få hos en strømleverandør. 

Dersom du havner på en slik midlertidig ordning, skal nettselskapet informere deg om hvilke leverandører som leverer strøm i ditt nettområde.  

Har du spørsmål om hva nettselskapene har plikt til å levere, bør du først ta kontakt med ditt nettselskap. Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Reguleringsmyndigheten for energi (RME). 

I utgangspunktet står strømleverandør og kunde fritt til å avtale betalingstidspunktet. Strømleverandører har rett til å forskuddsfakturere kundene for strøm, men det kan ikke være mer enn 10 uker mellom fakturaforfall og tidspunkt for levering (se forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 7-1 b tredje avsnitt på lovdata.no). Hvis du får strøm og nettleie på samme faktura, er det ikke tillatt å kreve forskuddsbetaling.