Spørsmål og svar

Hva er bakgrunnen for rapporten? 

I 2020 ble det publisert tre rapporter som beskriver hvor mye strøm og nett som trengs for å gjennomføre elektrifiseringstiltak; Klimakur2030, Kraft fra land til sokkelen og Elektrifisering av landbaserte industrianlegg i Norge.  Rapporten vi har laget nå, Elektrifiseringstiltak i Norge, ser på summen av elektrifiseringstiltak fra de tre rapportene og hvilke konsekvenser det vil få på kraftsystemet. 

Hva er «elektrifiseringstiltak»? 

Elektrifisering betyr å erstatte fossil energi med direkte bruk av elektrisitet. Det er i dag fossil energibruk i transportsektoren, i industrien og på plattformene på sokkelen. Elektrifiseringstiltak i disse tre sektorene vil redusere klimagassutslippene i Norge.   

Hvilke elektrifiseringstiltak har dere vurdert, og hvor mye vil disse øke kraftforbruket? 

Rapporten viser at elektrifiseringstiltakene vi har beskrevet vil øke kraftforbruket med 23 TWh mot 2040. Strømforbruket i ikke-kvotepliktig sektor øker med nesten 6 TWh, hvorav mesteparten går til transport, mens kraft fra land-prosjekter utgjør 5,5-6,5 TWh. Elektrifiseringstiltak i landbasert industri utgjør omtrent 12 TWh. 

Hva betyr en økning i kraftforbruket på 23 TWh?  

Elektrifiseringstiltakene vi har beskrevet i rapporten øker kraftforbruket med 23 TWh mot 2040. Dette er en økning på omtrent 17 prosent sammenliknet med dagens forbruk. 

I 2020 er kraftforbruket i Norge anslått å ende på rundt 137 TWh. I basisscenarioet fra NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse er det anslått at dersom det ikke gjennomføres nye elektrifiseringstiltak, vil kraftforbruket i Norge vokse til 154 TWh i 2040. Med elektrifiseringstiltakene vi beskriver i rapporten vil kraftforbruket øke med ytterligere 23 TWh, og det samlede kraftforbruket i Norge i 2040 blir 177 TWh. 

Elektrifiseringstiltakene krever at kraftnettet bygges ut. I noen områder er nett-tiltakene omfattende og vil ta lang tid. Økt forbruk fører også til at strømprisen går opp, dersom det ikke bygges ut ny produksjon eller gjøres andre tiltak. 

Må Norge importere kraft fra andre land hvis vi får en så stor økning i kraftforbruket? 

Norge både importer og eksporterer allerede kraft hvert år via utenlandsforbindelsene. Hvor mye utveksling vi har avhenger av værforholdene som temperatur, tilsig og vindforhold. Med våre forutsetninger om hvordan kraftsystemet utvikler seg, så vil Norge fortsatt eksportere mer enn vi importerer i et gjennomsnittsår i 2030 og 2040, også med disse elektrifiseringstiltakene.   

Må det bygges nytt kraftnett for å få til denne elektrifiseringen?  

Vi har anslått at det må på plass nettiltak som koster mellom 9 og 16 milliarder kroner. 

De 16 milliarder kronene kan ikke tilskrives elektrifiseringstiltakene alene. I dette anslaget har vi tatt høyde for at andre forbruksplaner også blir realisert, og beslaglegger noe av kapasiteten i nettet. Da kreves det større nettiltak enn om vi bare tar høyde for elektrifiseringstiltakene. En del av investeringene i regional- og distribusjonsnettet må uansett gjøres på grunn av at det eksisterende nettet er gammelt og må skiftes ut. Hvis man kun skal gjøre elektrifiseringstiltakene, og få andre forbruksplaner blir realisert, kommer vi nærmere anslaget på 9 mrd kr.   

Hvor god forsyningssikkerhet anleggene på sokkelen og i industrien på land skal ha fra kraftnettet, påvirker også hvor store nettinvesteringer som er nødvendig. Anslaget på 16 mrd gir bedre forsyningssikkerhet enn anslaget på 9 mrd.  

Hvor i landet må det bygges mest nett? 

I enkelte deler av landet vil elektrifiseringstiltakene som beskrives i rapporten kreve omfattende tiltak i nettet. Særlig gjelder det i Bergensområdet, på Haugalandet og i Finnmark. En ny større 420 kV-ledning kan ta opp mot 10 år å planlegge og bygge, inkludert myndighetsprosessene.    

Vil nettleien min øke hvis det bygges ut mer nett? 

Vi har anslått at de identifiserte nettinvesteringene kan bidra til å øke nettleia med opp mot 0,6 øre/kWh for kunder i distribusjonsnettet og 0,2 øre/kWh for kraftkrevende industri. 

Hvor mye vil kraftprisene øke? 

Når kraftforbruket i et område øker, uten at produksjons- eller nettkapasiteten samtidig endrer seg, vil den økte etterspørselen etter kraft gjøre at kraftprisen i området blir høyere. Det er det vi har regnet på her. Høyere kraftpriser kan føre til at flere investeringer i ny kraftproduksjon blir lønnsomme eller legge 

en demper på forbruksveksten innenfor industrien. Dette fanger vi ikke opp i analysen som er gjort her. 

Hvor stor prisøkningen blir for deg vil dessuten avhenge av hvor du bor. Prisøkningen av elektrifiseringstiltakene varierer mellom de ulike prisområdene i Norge. Den er størst i Nord-Norge, men denne regionen vil fortsette å ha de laveste prisene i landet.  

Historisk har kraftprisen variert de siste 10 årene fra 18 til 44 øre/kWh. Vi har anslått at med elektrifiseringstiltakene vil den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge bli 43 øre/kWh i 2030 og 45 øre/kWh i 2040. Det innebærer at kraftprisen blir ca. 7 og 10 øre/kWh høyere med elektrifiseringstiltakene enn uten elektrifiseringstiltakene, i henholdsvis 2030 og 2040. 

Hvordan bidrar elektrifiseringstiltakene til å oppfylle Norges klimamål? 

Regjeringens ambisjon fra Granavoldplattformen er å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene i 2030 med 45 % sammenlignet med 2005. Elektrifiseringstiltakene fra Klimakur 2030 gir samlet en utslippsreduksjon i Norge på omlag 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter og innebærer et økt kraftforbruk på nesten 6 TWh. Dersom disse tiltakene gjennomføres vil de ikke-kvotepliktige utslippene i 2030 være 39 % lavere enn de var i 2005 gitt den oppdaterte framskrivingen av utslipp fra Nasjonalbudsjettet 2021. 

Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Målet er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Målet gjelder både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp og skal gjennomføres i samarbeid med EU. Dersom vi legger den oppdaterte utslippsframskrivingen fra NB2021 til grunn, og gjennomfører alle elektrifiseringstiltakene vi har studert i rapporten, vil klimagassutslippene i 2030 i Norge være 34 prosent lavere enn i 1990.  

Hvorfor er tallene ulike i rapportene «Elektrifiseringstiltak i Norge» og «Lang kraftmarkedsanalyse 2020», fx knyttet til forventet kraftpris?  

I basisscenarioet i NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse 2020 (LA) har vi lagt til grunn at det gjennomføres noen nye elektrifiseringstiltak mot 2040. Disse øker kraftforbruket med om lag 10 TWh. I «Elektrifiseringstiltak i Norge» har vi anslått fremtidige kraftpriser med nye elektrifiseringstiltak som øker kraftforbruket med til sammen 23 TWh i 2040. Vi har også anslått hva kraftprisene ville blitt uten nye elektrifiseringstiltak, for å kunne anslå hvor mye høyere kraftprisene blir med elektrifiseringstiltakene i forhold til uten.  

I basisscenarioet i LA blir gjennomsnittlig kraftpris i Norge i 2040 ca. 41 øre/kWh. Uten nye elektrifiseringstiltak, men med alt annet likt som i basisscenarioet, blir kraftprisen ca. 35 øre/kWh. Med elektrifiseringstiltakene vi beskriver i «Elektrifiseringstiltak i Norge» anslår vi at gjennomsnittlig kraftpris i Norge i 2040 blir ca. 45 øre/kWh.