Det har skjedd mye i det europeiske energisystemet de siste årene. Fra sommeren 2021 begynte effekten av Russlands eksportreduksjon av gass til Europa å gi utslag i svært høye kraftpriser i de europeiske landene. Gjennom høsten 2021 og store deler av 2022 lå kraftprisen på nivåer den aldri før hadde vært over tid. De høye kraftprisene i Europa slo også inn i Norge. Lite nedbør over lange perioder i det sørlige Norge ga en krevende ressurssituasjon som også bidro til de høye prisene. Midt- og Nord-Norge ble i stor grad skjermet for de høye prisene. Der var ressurssituasjonen god, og flaksehalser i nettet begrenset påvirkningen fra energikrisen i Europa.
Som et motsvar til Russlands struping av gasstilførselen, har EU fremmet politikk og virkemidler for redusert importavhengighet av russisk olje og gass. Gjennom planen REPowerEU, som ble lansert i mai 2022, skal de europeiske landene satse mer på energisparing og legge til rette for raskere utbygging av fornybar energiproduksjon. EU har også lansert pakken Fitfor55, der ett av målene er å øke andelen fornybar energiproduksjon og redusere klimagassutslipp markant mot 2030. Dette vil få virkninger også for det norske kraftsystemet.
I denne rapporten forsøker vi å si noe om utviklingen i kraftmarkedene helt fram til 2040. Det er en krevende øvelse med mye usikkerhet. I 2020, bare ett år før den historisk sterke økningen i kraftprisene, hadde vi de laveste kraftprisene i Norge på mange år. Også høsten 2023 har vi i deler av Norge hatt svært lave kraftpriser. Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, eller hvor sterk virkningene vil være over tid på det europeiske energisystemet. Det vi vet, er at krigen har ført til et sterkere fokus på energisikkerhet og forsyningssikkerhet i mange europeiske land. Det tror vi vil vedvare. Så langt har det europeiske energisamarbeidet bare blitt forsterket, og ambisjonsnivået i klimapolitikken opprettholdt. I denne analysen har vi lagt til grunn at det vil fortsette.
En annen stor usikkerhet er framtidig teknologiutvikling. En høy andel uregulerbar kraft fra vind og sol vil kreve løsninger for fleksibilitet i stort omfang. Teknologier som batterier og hydrogenproduksjon er fortsatt dyre eller ikke modne nok til å håndtere fleksibilitetsutfordringer i stor skala. Vi har likevel lagt til grunn at det vil skje store investeringer i batterier og hydrogen de neste årene. Vi antar at kostnadene for nye teknologier vil gå ned, men at reduksjonen vil bli motvirket av høyere priser på råvarer og i energimarkedene. Vi antar også at mengden kjernekraftproduksjon vil opprettholdes, og at gasskraft kommer til å spille en viktig rolle i det europeiske kraftsystemet i lang tid framover.
Også i Norge er det høye politiske ambisjoner om økt utbygging av fornybar kraft og reduksjon i bruk av fossile brensler. Elektrifisering av petroleumsindustrien og transportsektoren er viktige satsningsområder, og det er ambisjoner om å legge til rette for ny kraftkrevende industri og næring. En stor usikkerhet er hvor prissensitivt det nye forbruket vil være. Hvis kraftprisene blir høye over tid, blir det mindre lønnsomt å investere i ny næringsvirksomhet. Like over sommeren la vi fram en kortsiktig kraftmarkedsanalyse hvor vi anslo en noe lavere forbruksøkning de nærmeste årene, enn det vi har anslått tidligere. Det har vi også antatt i denne analysen. En annen usikkerhet er samfunnets aksept for utbygging av fornybar kraftproduksjon og arealbruken dette medfører. For å sikre sterkere lokal forankring skal for eksempel vindkraft på land nå behandles etter både plan- og bygningsloven, og energiloven.
I denne rapporten har vi lagt til grunn at kraftforbruket i Norge vil øke kraftig mot 2030, og at den gjennomsnittlige kraftbalansen blir strammere. Etter 2030 vil kraftbalansen styrkes igjen, ettersom vi forventer mer ny kraftproduksjon, særlig havvind. Mot 2030 forventer vi lite ny kraftproduksjon i Norge. Her er usikkerheten mindre, siden det meste av ny kraftproduksjon krever konsesjon. Etter 2030 er det større usikkerhet i anslagene for ny produksjon. Det er en særlig usikkerhet knyttet til hvor mye ny vindkraft på land og til havs som kommer til. For havvind har vi forutsatt utbygging av store volumer. Her er kostnadsutvikling en stor usikkerhet for om utbygging blir lønnsomt uten økonomisk støtte. For vindkraft på land har vi lagt til grunn en moderat utbygging.
Forbruksvekst dempes i dag av kapasiteten i nettet. Behovet for tempo i nettutbyggingen er adressert av Strømnettutvalget, som i 2022 la fram flere tiltak for å oppnå raskere utbygging av nett. NVE har de siste årene fått økt kapasitet til konsesjonsbehandling og til digital støtte av nettplanlegging og konsesjonsprosesser.
Oppnåelse av klimamålene krever en svært rask vekst i klimanøytrale energikilder og energibærere. Dette tilsier at det er et økende behov for fleksibilitetsløsninger, men foreløpig er det ikke tydelig hvordan dette behovet skal dekkes. Trolig vil det være behov for flere typer fleksibilitet som kan dekke både kortsiktige og langsiktige ubalanser. I vår analyse har vi tatt hensyn til og vurdert gjeldene virkemidler, både i Norge og landene rundt oss, men oppnåelse av klimamål er ikke lagt inn som en forutsetning.
Hvilke forutsetninger som legges til grunn, er avgjørende for analyseresultatene. Denne analysen er vår forventning om utviklingen i kraftmarkedet mot 2040, gitt de driverne, virkemidlene og utfordringene vi ser i dag. Vi har lagt til grunn forutsetninger som totalt sett utgjør et fungerende kraftsystem, samtidig som vi forsøker å synliggjøre viktige usikkerhetselementer framover.
Under oppsummerer vi hovedpunktene fra årets analyse.