NVEs analyse: lite sannsynlig med kraftunderskudd de nærmeste årene

NVE forventer fremdeles en betydelig vekst i kraftforbruket fram mot 2028. De viktigste driverne for økt kraftforbruk er etablering av ny næringsvirksomhet og klimapolitikk, der elektrifisering skal erstatte fossil energibruk.

- Vi forventer fortsatt betydelig vekst i kraftforbruket, samtidig som vi forventer lite ny kraftproduksjon i Norge fram mot 2028. I sum gir det en mer presset kraftbalanse og økt risiko for høye strømpriser. Men vi forventer ikke kraftunderskudd, sier Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE.

Samlet forventer NVE nå en noe lavere forbruksutvikling enn i våre tidligere analyser. Det er stor usikkerhet rundt utviklingen i kraftforbruk de nærmeste årene, rundt kraftpriser, rammevilkår, effekten av energieffektivisering og tilgangen på kraft.

- Kraftforbruket falt sterkt i 2021 og 2022, da kraftprisene var svært høye. Men forbruket har ikke tatt seg opp igjen når prisene i det siste har falt. Vi tror at en del av reduksjonen vil være varig. For eksempel vil investeringer i varmepumper, isolering og energistyringssystemer gi varig lavere kraftforbruk, sier Lund.

- I et værbasert kraftsystem, som det norske, vil kraftproduksjonen kunne svinge betydelig fra år til år. Det er derfor viktig å skille mellom den gjennomsnittlige kraftbalansen og kraftbalansen for det enkelte år. Får vi mange våte år framover, vil kraftbalansen kunne være sterk lenge. Får vi derimot tørrår, kan vi få enkeltår med negativ kraftbalanse, sier Lund.

NVE forventer betydelig vekst i kraftforbruket fram mot 2028

Næringslivets forventninger til kraftpriser og eventuelle endringer av rammevilkår vil påvirke tempo og nivå for utviklingen av forbruket. Planer som foreligger i dag kan bli utsatt, eller lagt bort. For eksempel er manglende nettkapasitet en begrensende faktor i flere områder. Det er en rekke forsterkninger av nettet på gang, men store kraftledninger tar det flere år å planlegge og bygge.

NVE forventer at nedgangen i forbruket i 2022/2023 har langvarig effekt

Kraftforbruket i Norge gikk markant ned i 2022. De høye kraftprisene i 2021 og 2022 var en viktig årsak. Oppdaterte tall fra 2022 og 2023 viser at forbruket fortsatt holder seg lavere enn tidligere, selv om kraftprisene har gått ned den siste tiden. Nedgangen i forbruket de siste par årene er betydelig, også i et historisk perspektiv. Forrige gang vi så en tilsvarende forbruksnedgang, i 2010/2011, tok det flere år før forbruket kom opp igjen på samme nivå.

NVE forventer at deler av denne reduksjonen vil vedvare, blant annet på grunn av iverksatte tiltak for energieffektivisering som gir varig effekt. Eksempler på slike tiltak er installasjon av varmepumper, etterisolering og bedre energistyringssystemer. Vi forventer også at ytterligere tiltak for energieffektivisering framover vil bidra til lavere kraftforbruk, både i husholdningene og i næringslivet. Noen industriaktører reduserte aktiviteten og kraftforbruket i perioden med høye priser. Dette forbruket antar vi at vil øke igjen når prisene faller. 

NVE forventer lite ny kraftproduksjon i Norge fram mot 2028.

Framskrivningene for kraftproduksjon de neste årene er vesentlig sikrere enn framskrivningen for forbruk. Grunnen til det er at NVE mottar søknader om konsesjon for det aller meste av ny kraftproduksjon. Dette gir oss en oversikt over prosjekter og mulig realiseringstidspunkt. NVE har for tiden få søknader om ny kraftproduksjon til behandling som gir et vesentlig bidrag til økt samlet produksjon. Flere av sakene vi har til behandling har dessuten høyt konfliktnivå med andre samfunnsinteresser, noe som bidrar til at ledetid øker, eller at prosjektene ikke realiseres. Det har blitt satt i gang lite ny kraftproduksjon de siste par årene, etter en sterk vekst forrige tiår.

NVE forventer at den gjennomsnittlige kraftbalansen blir svakere fram mot 2028

Med utviklingen vi har beskrevet over, forventer vi en svakere gjennomsnittlig kraftbalanse fram mot 2028 enn vi har i dag. Vi forventer ikke en negativ gjennomsnittlig kraftbalanse. Den største usikkerheten er knyttet til hvor raskt og mye kraftforbruket i industrien vil øke de nærmeste årene.

Vi forventer likevel at kraftbalansen de neste fem årene vil bli svakere enn den er i dag. I 2028 forventer vi en positiv gjennomsnittlig kraftbalanse på 4 TWh, en nedgang fra 20 TWh, som er estimatet for 2023. Om vi legger til grunn kun det kraftforbruket som vi med stor sikkerhet vet kommer, er kraftbalansen sterk i hele analyseperioden. Da vil den gjennomsnittlige kraftbalansen i 2028 ligge rundt 13 TWh.

Virkningen av en svakere kraftbalanse

En svakere kraftbalanse betyr at Norge har færre timer med krafteksport i løpet av året og flere timer med import av kraft. Det igjen betyr at kraftprisen i Norge blir enda mer påvirket av utviklingen kraftprisen i landene rundt oss. Tradisjonelt har kraftprisen i Norge vært noe lavere enn i landene rundt oss. En svak kraftbalanse med økt behov for import vil i så fall bety noe høyere kraftpriser i Norge. 

Kraftbalansen vi har omtalt her, har i hovedsak dreid seg om energibalansen. Framover vil også effektbalansen bli svakere. Mye av det nye forbruket, som stor industri, datasentre og petroleumsanlegg, bruker kraft hver eneste time hele året. Samtidig er mye av den nye kraftproduksjonen væravhengig og vil ikke ha evne til å produsere når kraften trengs som mest. Dette utfordrer effektbalansen, og kan gi sterke prisøkninger i perioder. Vi vet at det finnes planer om effektutvidelser i norske vannkraftverk, som vil kunne bidra til å hjelpe med kraft når det trengs. NVE forventer ikke at disse effektutvidelsene vil stå ferdig i løpet av denne analyseperioden.