Skollenborg

Fossen er tørrlagt på grunn av kraftutbyggingen. Labrofossen ble et nasjonalromantisk ikon etter at Thomas Fearnley malte fossen i 1837, et maleri som henger på Nasjonalgalleriet. Vannmengdene brukes i Skollenborg kraftverk, et anlegg fra 1983 innsprengt i fjell nedenfor dammen, og ledes ut igjen i Numedalslågen gjennom en 2100 meter lang utløpstunnel. Skollenborg erstattet Labro kraftverk, bygd i 1910. Det antas å ha stått en dam ved Labro i hvert fall fra 1870-tallet, i forbindelse med at Labro Træsliberi i 1872 skaffet seg rettighetene til fossefallet. Ved 1800-tallets slutt var det et av landets største tresliperier. Den første kraftstasjon på Labro erstattet vasshjulene i 1910.

Tresliperiet var byggherre, og sto for driften. I 1911 kjøpte Drammen kommune sliperiet og kraftverket. I 1917 ble sliperiet nedlagt. I 1917 skal damanlegget ha blitt fornyet for å øke fallhøyden. Dammen skal ha vært en lang overløpsdam. Sin nåværende form, en lukedam i betong med buet overløp mellom de to lukene, fikk dammen i 1986. I 2007 er det anlagt en sikringsdam nedstrøms dammens ene flomluke i det som en gang var Labro kraftverks inntakskanal. Over manøvreringsinnretningene i inntaket til Labro kraftverk ble det i 1927 bygd et hus. Huset er en lang trebygning med pagodeformet tårn, et uvanlig arkitektonisk innslag i vannkraftsammenheng. Det var arkitekten Christian Fredrik Arbo som tegnet huset. Det er Numedalslågens fløtningsmuseum som har utstilling i bygningen i dag. Vassdragsmuseet Labro holder til i den gamle kraftstasjonen.