Publisert 22.10.2015 , sist oppdatert 02.11.2023

Plusskunder

En plusskunde er en nettkunde som både forbruker og produserer elektrisitet. Plusskunder betaler ikke fastledd for innmating og må ikke betale nettleie for forbruket som dekkes av egenprodusert strøm.

Plusskunder kan levere inntil 100 kW ut på nettet

Sluttbruker med forbruk og fysisk eller virtuell produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon. Dersom innmatingen overstiger 100 kW, innebærer det at kunden må betale fastledd for innmating som for 2023 er 1,36 øre/kWh ekskl. mva.

Som plusskunde trenger du ikke betale fastledd for innmating for kraften som leveres ut på nettet. Du kan bruke produksjonen til å dekke eget forbruk bak måleren. Det innebærer at forbruket som du forsyner selv ikke blir målt og avregnet.

Plusskunden må velge kraftleverandør som har plusskundeavtale

For å kunne selge overskuddskraft må du som plusskunde velge en kraftleverandør som håndterer både produksjon og forbruk. Det er ikke alle kraftleverandører som har avtaler for plusskunder. Dersom du har en kraftleverandør som ikke håndterer produksjon, vil du få beskjed om å bytte kraftleverandør.

Hvor mye kan du mate inn på nettet?

En kunde kan utnytte hele hovedsikringen sin til både uttak og innmating. Hvis du ikke mater inn mer enn tilsvarende størrelsen på hovedsikringen, og det fører til at nettet må oppgraderes, er det nettselskapet som skal bære kostnaden for dette.  

Nettselskapene kan ikke kreve anleggsbidrag hvis innmatingen ikke overstiger størrelsen på hovedsikringen. Dersom kunden derimot ønsker å utvide sin hovedsikring, skal kunden betale anleggsbidrag hvis dette fører til at nettet må oppgraderes.

Hva skjer hvis du mater ut mer enn 100 kW på nettet?

Dersom produksjonen er så stort at du mater inn mer enn 100 kW på nettet, kan du ikke være plusskunde. Det innebærer at du må betale fastledd for innmating for all kraften som leveres ut på nettet. Satsen er i 2023 på 1,36 øre/kWh (ekskl. mva). Du kan fortsatt benytte egenproduksjon til å dekke forbruk bak måleren.

Når må man ha omsetningskonsesjon?

Dersom en aktør har produksjon som overstiger 1 GWh i året, må denne aktøren søke om omsetningskonsesjon. Denne grensen gjelder samlet produksjon innenfor et organisasjonsnummer.

Med produksjon mellom 1 og 2 GWh vil det gis omsetningskonsesjon på forenklede vilkår med fritak om å levere regnskap til RME (NEM § 4-4 første ledd) og levere om krav til å levere økonomisk og teknisk rapportering (eRapp) årlig til RME (forskrift om kontroll av nettvirksomhet §§ 2-1, 2-2 og 2-3).

Med produksjon over 2 GWh gis ordinær omsetningskonsesjon som innebærer at selskapet må separere inntekter og kostnader forbundet med energiproduksjon og salg. Økonomisk og teknisk rapportering (eRapp) skal leveres årlig.

Søknad om omsetningskonsesjon kan gjøres via denne nettsiden.

Deling av overskuddskraft i boligblokker

Fra 1. oktober 2023 kan kunder på samme gårds- og bruksnummer utnytte tak- og veggflater til å produsere og forbruke egen strøm. Dette legger til rette for at borrettslag, flermannsboliger, næringsbygg m.m. kan utnytte egenprodusert energi til å dekke eget forbruk. En produsent kan dele overskuddsproduksjon fra produksjonsanlegg opptil 1 MW (1000 kW) med andre kunder på samme gårds- og bruksnummer.

Les mer om delingsløsningen her

Endelig forskriftstekst finner du her: Endelig forskriftstekst modell for deling av overskuddsproduksjon