Dyreliv

Om vindkraftverk og dyreliv 

Kunnskapsgrunnlaget om hvordan andre arter enn reinsdyr, flaggermus og fugl kan bli påvirket av vindkraftverk er svært begrenset. Ut fra kjennskap om ulike arters sårbarhet for menneskelig aktivitet og tap av habitat generelt er det allikevel sannsynlig at de også kan påvirkes på ulike måter ved vindkraftutbygging. Store rovdyr, hjortevilt, småvilt og mindre arter som smågnagere og amfibier kan bli påvirket både gjennom tap av habitat som følge av terrenginngrepene og gjennom forstyrrelser og menneskelig tilstedeværelse i anleggs- og driftsfasen. Det er laget egne nettsider for fugl, flaggermus, villrein og samisk reindrift. Kanskje du også finner relevant informasjon på sidene om vassdrag, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller landbruk.

Hvordan påvirkes dyreliv av vindkraftverk? 

Selv om dyrelivet i Norge er relativt artsfattig, er det stor variasjon i artenes tålegrenser for menneskelige påvirkninger. Vindkraftverk har en direkte påvirkning på arter gjennom nedbygging og oppdeling av leveområder.

Det er lite konkret kunnskap om effekter av vindkraft på det landlevende dyrelivet i norsk natur. De antatt største påvirkningsfaktorene er forstyrrelser i form av støy fra vindkraftverket, menneskelig aktivitet fra drift og vedlikehold, og økt ferdsel/bruk i området som følge av økt tilgjengelighet til områder via nye veier. Slike forstyrrelser kan føre til at arter fortrenges fra sine opprinnelige leveområder. I tillegg kan dyrelivet påvirkes gjennom direkte tap av leveområder til vindkraftverkets infrastruktur. Anleggsperioden kan påvirke arter som er sårbare for forstyrrelser, selv om den er av mer kortvarig karakter.

For større pattedyr med leveområder som strekker seg over store geografiske arealer, vil vindkraftverk trolig innebære mindre konsekvenser. Men dersom lokaliseringen av vindkraftverk legges til områder som er viktige for reproduksjon og den samlede belastningen er stor, vil ytterligere forstyrrelser og forringelse av leveområder kunne gi vesentlige konsekvenser også for disse artene. For en del arter vil trolig forstyrrelser fra menneskelig aktivitet utgjøre en større påvirkning enn selve terrenginngrepet og infrastrukturen. For mindre pattedyr, amfibier og krypdyr kan det direkte habitattapet ha større effekt, særlig hvis det påvirker viktige funksjonsområder for sårbare og /eller arter med særskilte krav til habitat.  

Oppdeling av områder kan føre til at forbindelseslinjer brytes, slik at det blir vanskeligere for dyr å bevege seg mellom de ulike funksjonsområdene de bruker i sin livssyklus. For å unngå dette vil det være viktig å sikre forbindelseslinjer som gir kontinuitet mellom funksjonsområder. For større pattedyrarter med store leveområder, vil dette være mest relevant på stor skala (landskapsnivå). For småpattedyr, amfibier og krypdyr som har begrensede leveområder, kan inngrep på mindre skala (for eksempel en vei) utgjøre en barriere for forflytning mellom viktige funksjonsområder i leveområdet.

Store rovdyr

Alle våre fire store rovdyr er i dag under sterkt press fra ulike påvirkningsfaktorer. Jerv, brunbjørn og gaupe har i dag status som sterkt truet og ulv er kritisk truet i Norge. I Europa finnes jerven bare i Norge, Sverige og Finland, og arten har status som ansvarsart ettersom arten har minst 25 prosent av sin europeiske bestand i Norge.

Forstyrrelser er særlig relevant for arter som er sensitive for menneskelig tilstedeværelse, slik som våre fire store rovdyr. Vanligvis unngår disse dyrene områder som blir regelmessig brukt av mennesker, og foretrekker større områder med urørt preg. Kunnskapen fra studier om hvordan store rovdyr reagerer på annen infrastruktur og arealinngrep, tilsier at menneskelig aktivitet knyttet til vindkraftverk forventes å kunne påvirke store rovdyr, og at utbygging i sentrale funksjonsområder for rovvilt derfor bør unngås. I Norge forvaltes de store rovdyrene gjennom avskyting og soneforvaltning. Det vil si at bestandsutviklingen for artene og hvor de skal kunne etablere i stor grad er fastsatt, uavhengig av andre påvirkningsfaktorer (1) (se referanseboks til høyre på siden).

Det er ikke gjennomført detaljerte studier av store rovdyr i vindkraftverk i Norge, men det er satt i gang et forskningsprosjekt som skal se på effekter av vindkraftutbygging på ulv, elg og jerv i grenseområdene mellom Norge og Sverige i Hedmark, Dalarna og Värmland. Til tross for mye annen forskningsaktivitet og detaljstyrt forvalting av store rovdyr, er det begrenset kunnskap om hvilke effekter arealinngrep, som vindkraftutbygging, kan ha for disse artene. I Norge har temaet kun kommet opp i et fåtall vindkraftsaker og det er gitt liten oppmerksomhet både i utrednings- og vedtaksfasen.

Ulv

Studier av ulv og infrastruktur, som veier, viser at den skandinaviske ulven i stor grad bruker skogsbilveier til forflytting og til markering av territoriet. Samtidig viser det seg at bruken av veier, både med hensyn til størrelse på veien og tidspunkt for bruk er tilpasset risikoen for å møte mennesker (2). Veiene i seg selv er dermed ikke nødvendigvis et problem, men veiene kan føre til økt menneskelig aktivitet som bidrar til forstyrrelser for ulv.

De mest kjente og omfattende studiene av hvordan ulv påvirkes av vindkraftverk er gjort i Portugal (3).  Resultater derfra viser at ulver unngår vindkraftverket i anleggsfasen og i noen tilfeller første år av driftsfasen. Ulveflokker som allerede var mer enn tre kilometer unna vindkraftverket før anleggsfasen viste bare små endringer i adferd i yngleområdet og i reproduksjon. Der vindkraftverkene var lokalisert nærmere enn tre kilometer unna aktive yngleområder, viste ulvene redusert reproduktiv suksess i anleggsfasen og tidlig driftsfase. Kun 50 prosent av de 33 studerte ulveflokkene var i stand til å reprodusere i løpet av det første året av driftsfasen og forflyttet seg i avstander opp mot seks kilometer unna vindkraftverkene for å gjenoppta normal reproduksjon. Viktige funksjonsområder som møteplasser og yngleområder ble flyttet etter etablering av vindkraftverk. Det viste seg også at sannsynligheten for at ulv oppholdt seg i området minket med økende antall vindturbiner. Noe av forklaringen på dette kan være en økning i uregulert ferdsel og økt mulighet til ulovlig jakt. Som et føre-var-tiltak ble det i prosjektet foreslått at nye vindkraftprosjekter bør begrenses i områder som er nærmere enn 2 kilometer fra kjente ulvehi.

Det er vanskelig å vurdere om resultatene fra studiene i Portugal har overføringsverdi til Norge og den Skandinaviske ulvestammen. I Norge er ulven forvaltet i soner, og det er begrenset med områder der etablering er akseptabelt. Vi vurderer at det er forvaltningen av ulven gjennom jakt og soneforvaltning, og mattilgang i disse områdene som er mest avgjørende for ulvens bestandsutvikling i Norge. Innenfor disse områdene vil det allikevel være behov for kunnskap om påvirkninger, dersom det skal være aktuelt med utbygging av vindkraft. På Miljøstatus kan du lese mer om ulv i Norge.

Brunbjørn 

Studier av den skandinaviske bjørnens bruk av områder med infrastruktur og menneskelig aktivitet, viser på samme måte som for ulven, at menneskelig aktivitet er mer forstyrrende for arten enn infrastrukturen i seg selv (4, 5). Resultatene viser tydelig at den skandinaviske brunbjørnen forsøker å unngå mennesker på alle geografiske skalaer som ble undersøkt, og at menneskelig aktivitet forringer habitatkvaliteten i en stor del av bjørnens utbredelsesområde. I Norge har vi forvaltningsområder for bjørn i deler av landet, i grensetraktene mot Sverige, Finland og Russland, og utenfor dette området ønsker man ikke at bjørn skal etablere seg. På Miljøstatus kan du lese mer om bjørn i Norge.

Jerv

Blant de store rovdyrene er det antagelig jerven som er mest sårbar for menneskelige forstyrrelser. Den har vist seg å unngå områder med veier (6). Foreløpige resultater fra Uljabuouda vindkraftverk i Norrbotten i Sverige har gitt indikasjoner på en reduksjon av antall jerv i området i sammenheng med utbyggingen (7). I Norge har vi forvaltningsområder for jerv i grensetraktene mot Sverige og Finland og i noen fjellområder, utenfor disse områdene ønsker man ikke at jerv skal etablere seg. På Miljøstatus kan du lese mer om jerv i Norge.

Gaupe 

Det foreligger lite forskning på hvordan gaupe påvirkes av menneskelig aktivitet, infrastruktur eller støy fra vindkraft. Gaupa er en territoriell art, og uten påvirkning utenfra er det territoriegrensene og mattilgangen som styrer gaupas geografiske tilstedeværelse. Gaupe har forvaltningsområder, og utenfor dette området ønsker man ikke at gaupe skal etablere seg. På Miljøstatus kan du lese mer om gaupe i Norge.

Småvilt 

En studie av småvilt ved vindkraftverk i Tyskland viste ikke tegn på at arter som hare, rådyr eller rødrev har endret adferd eller habitatbruk i områder med vindkraftverk (8). I en studie fra Polen var imidlertid virkningen av vindkraftverk artsspesifikke; rådyr og hare reduserte bruken av området, men rødrev viste liten endring i arealbruk (9). For disse artene, som er avhengige av hørsel for å oppdage rovdyr, kan denne forskyvningen være et resultat av redusert evne til å oppdage rovdyr, spesielt der det er høyt predasjonstrykk. Rødrev besøkte det indre av et vindkraftverk sjeldnere, muligens som følge av både lavere byttedyrtilgjengelighet og nedsatt hørselsevne under jakt. Rødrev vil sannsynligvis bruke adkomstveier når den forflytter seg i vindkraftområdet og den kan finne fugl som har kollidert med turbiner.

Disse forskjellene kan også skyldes ulike utforminger av vindkraftverkene eller ulike miljøforhold. Rødreven er kjent for å ha generell høy tålegrense for menneskelige inngrep og aktivitet. En studie fra vindkraftverk i Nord-Amerika viser dette tydelig ved at rødreven utvidet sin arealbruk til nye områder på grunn av økt tilgjengelighet av området etter etablering av vindkraftverk (10). Hvorvidt dette gjenspeiler det generelle konfliktnivået for disse artene og om det er overførbart til norske forhold, er imidlertid usikkert.

For fjellrev vil det være viktig å unngå at vindkraftutbygging reduserer effekten av det pågående bevaringsarbeidet for å oppnå en geografisk sammenhengende bestand av arten. Etablering av vindkraftverk i områder uten tekniske inngrep, kan øke sannsynligheten for tilstedeværelse av rødrev (11). Tekniske installasjoner som kraftledninger og vindturbiner utgjør en kollisjonsrisiko for fugl (12, 13). Rødreven, som er en av hovedtruslene mot fjellreven, utnytter mulighetene til å finne kadaver i nærheten av vindkraftverk eller kraftlinjer og kan på denne måten presse fjellreven ut av området

Mår foretrekker gammel skog og unngår åpne områder og vei. Vindkraftverk i skog vil derfor kunne påvirke arten gjennom fragmentering av leveområdet.

For grevling viste en studie i Storbritannia at grevlinger som levde mindre enn 1 km fra et vindkraftverk hadde 264 prosent høyere kortisolnivå (stresshormon) enn grevlinger som hadde tilhold over 10 kilometer unna et vindkraftverk (14). Det ble ikke funnet forskjeller mellom kortisolnivåene til grevlinger som bor i nærheten av vindkraftverk som har vært i drift siden 2009 og 2012, noe som indikerer at dyrene ikke blir vant til dette.

Hjortedyr

Elg, hjort og rådyr har vist seg å ha høy tålegrense for menneskelig inngrep og aktivitet. Alle artene har solide bestander i Norge i dag og det forventes at disse vil kunne venne seg til nye tekniske installasjoner over tid (15, 16). Resultater fra Lista vindkraftverk tyder på at hjort og rådyr venner seg til anleggsveiene over tid (17). Dette kan skyldes at de har nytte av økt tilgang på gras og løvtrær som oppstår når veikanter og fyllinger revegeteres.  Det samme studiet viste imidlertid at elg, hjort og rådyr reduserte bruken av vindkraftområdet i tiden etter bygging. For elg og rådyr vedvarte dette gjennom anleggsperioden i 2012 frem til og med de siste undersøkelsene i 2019. Endret arealbruk for rådyr på Lista sammenfaller med studiet fra Polen (9) der rådyrene også reduserte bruken av vindkraftområdet. For hjort var arealbruken i Lista vindkraftverk i 2019 tilbake på samme nivå som før bygging. Den reduserte bruken av området ble antatt å skyldes støy og visuelle forstyrrelser fra vindturbiner og/eller økt aktivitet i vindkraftverket av jegere, løse hunder og turgåere. Grad av påvirkning fra vindkraftverk, avhenger trolig av tilgang til alternative områder. Villrein er omtalt på en egen nettside.

Hjortevilt vil trolig kunne bli påvirket dersom de utsettes for økte menneskelige forstyrrelser i sårbare perioder, som for eksempel kalvingsperioden om våren. Hyppige forstyrrelser fra mennesker kan føre til lavere reproduksjon. Om individer stadig blir forstyrret under beiting kan det føre til mindre fettreserver for vinteren. Dette kan igjen føre til at enkelte ikke klarer seg gjennom vinteren.

 Små pattedyr og amfibier

Smågnagere og spissmus

Det er få studier på hvordan vindkraftutbygging påvirker mindre pattedyrarter som smågnagere og spissmus, men også slike arter kan tenkes å bli påvirket av terrenginngrep. Studier fra vindkraftverk i Polen (18) og Spania (19) har imidlertid ikke funnet noen effekt av vindkraftverk på bestandsstørrelse hos smågnagere. Veier kan utgjøre en barriere for enkelte arter av små pattedyr og barriereeffekten øker med økt bredde på veien og økt trafikk. Studier viser at smågnagere lett kan passere og ofte passerer små veier i skog. For enkelte arter kan fjerning av skog og oppslag av vegetasjon i veiskråninger imidlertid ha en positiv effekt. Bestandsstørrelsen hos smågnagere påvirkes i liten grad av fragmentering, så lenge det finnes gode habitater i området (20).

Det er liten grunn til å tro at veiene i et vindkraftverk vil påvirke spissmus og smågnagernes bestandsstørrelse. Det er andre påvirkningsfaktorer som har større betydning, for eksempel predasjon. Størrelsen på smågnagerbestander varierer voldsomt fra år til år. Mange av artene er godt tilpasset et fragmentert landskap med gode og dårlige leveområder.

Det er lite kunnskap om hvordan smågnagere og spissmus responderer på støy og visuelle forstyrrelser fra vindkraftverk, men en studie i India fant høyere nivå av kortikosteron, som indikerer stress, i en smågnagerart som levde nært vindturbiner (21). Overføringsverdien av denne studien til Norge er usikker, men man kan heller ikke utelukke at det kan påvirke interaksjoner mellom individer og arealbruk. Hvordan bygging av vindkraftverk påvirker overlevelse og reproduksjon i smågnager- og spissmusbestander vil sannsynligvis avhenge av omfanget av utbyggingen, habitat og artssammensetning.

Amfibier

Amfibier kan bli påvirket av store industrianlegg som vindkraftverk med tilhørende infrastruktur. For amfibier har presset fra mange ulike påvirkningsfaktorer ført til at arter som damfrosk og storsalamander i dag er henholdsvis kritisk truet og nær truet. Dette gjør dem lite robuste for ytterligere påvirkning. For damfrosk vil det være viktig å ivareta hele damfrosksystemet for fremtidig overlevelse av arten i Norge.

For storsalamander er det viktig å ivareta eksisterende dammer og unngå igjenfylling av yngledammer, utbygging eller omgjøring til dyrket mark. Salamanderartene tilbringer som oftest den landlevende fasen og overvintringen i yngledammens nærhet, men det er også kjent at dette kan skje noen hundre meter unna.

Dersom inngrepet endrer de hydrologiske forholdene i leveområder for amfibier, kan det reelle tapet av habitat være betydelig større enn selve inngrepet. Uttørking av jord og åpning av områder kan gi grunnlag for tap av leveområder og en større sjanse for å bli spist. Bygges det i vandringsveiene for amfibier viser forskning at de har liten tilpasningsevne, og utbyggingen kan medføre en vesentlig påvirkning. Ivaretagelse av viktige leveområder for disse artene må gjøres gjennom konsesjonsbehandlingen av enkeltprosjekter, og det er viktig å gjøre nødvendige prosjektjusteringer for å ivareta disse artene. Trafikkdød utgjør et betydelig problem, og en vurdering av eventuell endring i vei- og trafikkbildet som følge av nye utbyggingstiltak bør derfor inngå i en konsekvensutredning der det er aktuelt.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

Ettersom vindkraftverk innebærer både forstyrrelser, tap og oppstykking av leveområder for store og små arter, vil det primære avbøtende tiltaket være å unngå bygging av vindturbiner og veier i viktige funksjonsområder. Små og store arter har ulike arealkrav. Derfor er det også viktig å vurdere tiltak som er tilpasset ulike arter og artsgruppers behov.

Etter at vindkraftverk er utbygd kan det for enkelte arter gjøres tiltak som begrenser negative påvirkninger. Istandsetting av inngrep bør være et minimum der det er mulig, for å gjenskape habitatet og begrense arealbruken. Dette kan også bedre mattilgangen for enkelte arter.

Rovdyr og hjortevilt 

Det kan gjøres sesongmessige tilpasninger av ferdsel. Der det er mulig kan det for eksempel settes begrensninger for vedlikehold av vindkraftverket i kalvingsperioden for hjortevilt, eller begrense allmennhetens bruk av veinettet deler av eller hele året.

Med bakgrunn i omfattende studier av ulv i Portugal ble det anbefalt en buffersone på 2 km fra aktive yngleområder for fremtidige utbyggingsområder, og innføring av restriksjoner for ferdsel/trafikk på veier tilknyttet vindkraftverk. Hvorvidt dette tiltaket er overførbart til norske forhold er usikkert.

Tilpasninger av anleggsarbeidet kan også være aktuelt, særlig for sårbare arter. Det kan for eksempel være innføring av restriksjonsperioder i yngletiden. Siden dette sammenfaller i tid for arter av både fugl og pattedyr, kan slike tiltak ha positive virkninger for mange arter. 

Amfibier, smågnagere og spissmus

For mange mindre arter vi har omtalt er det å unngå nedbygging eller forstyrre verdifulle arealer innenfor utbyggingsområdet den avbøtende oppgaven. Valg av veitraseer og turbinplasseringer er typiske eksempler i prosjektene, og et tema for detaljplanleggingen.

For smågnagere og spissmus kan effekten av barrierer reduseres ved at det gror vegetasjon tett ved veiskulderen.

For amfibier vil det være viktig å unngå inngrep eller fyllinger i leveområdene. En utbygging i et område med mange småvann vil kunne påvirke amfibiebestandene. Der dette er et aktuelt tema bør derfor konsekvensutredninger inneholde en kartlegging av vann som er i sammenheng med hverandre og som arten vandrer mellom (metapopulasjoner). Vandringsveiene kan også kartlegges og amfibietunneler under veiene kan være et tiltak. Nedbygging av for eksempel salamanderdammer kan også kompenseres ved at det graves ut nye dammer (22).

Samlet belastning

Samlet belastning for arter må vurderes. Dersom viktige funksjonsområder (eksempelvis yngleområder) forstyrres og tilgangen på alternative områder er begrenset eller fraværende kan ytterligere fragmentering eller forringelse av deler av leveområdet potensielt få betydelige konsekvenser. Du kan lese mer om samlet belastning på egen nettside.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Det er lite kunnskap om hvordan visuelle stimuli og støy gjennom lyd i driftsfasen påvirker arealbruken til landlevende pattedyrarter. Lyden fra vokal kommunikasjon hos større pattedyrarter kan muligens bli påvirket, samt at dyrenes evne til å oppfatte rovdyr som nærmer seg kan bli forstyrret. Det samme kan gjelde ved bruk av lyd for å hevde revir, tiltrekke seg partnere eller for å holde sammen i en gruppe. Eksempler på dette er brøl fra hjortedyr under brunst og ulende ulv for å samle ulveflokker. Her er det lite å bygge på i den vitenskapelige litteraturen, og dette bør være et prioritert forskningsbehov dersom det blir aktuelt å bygge flere vindkraftverk i viktige funksjonsområder for disse artene.

I Norge er det liten kunnskap å bygge på om mulige effekter av vindkraftutbygging for større pattedyrarter. Der det er bygget eller gitt konsesjon til vindkraftverk som vil kunne berøre slike arter bør det derfor vurderes om det kan være hensiktsmessig å igangsette oppfølgende adferds- og effektstudier. Studiene bør kunne fange opp langtidseffekter, kunne identifisere eventuelle virkninger og foreslå avbøtende tiltak. Metoder som gir data med høy romlig og tidsmessig presisjon (GPS og/eller mindre inngripende som kamerafeller og DNA overvåkning) bør i slike sammenhenger tas i bruk. Også for mindre pattedyrarter er det behov for å øke kunnskapen om adferd rundt slike konstruksjoner. Lydkommunikasjon hos de aller minste pattedyrene er for eksempel et nytt forskningsfelt for å avdekke hvordan de kommuniserer.  Hvordan støy påvirker denne kommunikasjonen vet vi lite om. Oppfølgende effektstudier bør også inkludere vurderinger om hvordan ulike påvirkningsfaktorer sammen påvirker artenes bruk av områder.