Flaggermus

Hvordan påvirkes flaggermus av vindkraftverk? 

De antatt viktigste påvirkningsfaktorene fra vindkraft på flaggermus er kollisjoner med vindturbiner og tap eller forringelse av viktige funksjonsområder. Forskning i Europa og Nord-Amerika viser at flaggermus som artsgruppe er sårbar for vindkraftutbygging, men at kollisjoner påvirker et begrenset antall arter (1) (se referanseoversikt i boks til høyre på siden). I Norge er den generelle kunnskapen om flaggermus liten. Det er heller ikke gjennomført noen større studier av hvor stort omfanget av kollisjoner er i norske vindkraftverk.

Flere undersøkelser har vist at enkelte arter av flaggermus tiltrekkes av vindturbiner (2). Flaggermus som lever i skog undersøker muligheter for dagleier i turbintårnene. En del arter kan også bruke åpne områder slik man finner i vindkraftverk som parringsområder. Dette kan også gjelde arter som ikke nødvendigvis lever i skog, men som trekker forbi vindkraftverket. I tillegg kan flaggermus bruke områdene rundt vindturbiner til å jakte mat.

De fleste flaggermusartene lever forholdsvis lenge, men alle har generelt lav fertilitetsrate. De norske artene føder vanligvis kun én unge i året. Tap av enkeltindivider og tap av leveområder kan derfor være en relativt stor trussel for bestandsutviklingen hos flaggermus (3) sammenlignet med for eksempel spurvefugler som har kort levetid og produserer mange avkom (4). Litteraturgjennomgangen viser at det er svært stor variasjon mellom områder og vindkraftverk i hvor mange flaggermus som blir drept årlig. Studier viser at bestandseffekter er mulig (1,5), men det er vanskelig å påvise bestandseffekter fordi det er svært begrenset med data om populasjonsstørrelser. Vi kan imidlertid se at bestandene av flaggermus i Norge endrer seg over tid, for eksempel overvåkning av jaktende dyr og kjente overvintringslokaliteter. Det er flere antatte årsaker til disse endringene (6). Virkninger av vindkraft på flaggermus og virkninger på fugl har flere fellestrekk. Du kan lese mer om vindkraft og fugl på egen nettside. 

Kollisjoner

Kollisjoner skjer når flaggermusene er mest aktive. Dette er når de jakter i skumring og demring, under forflytning mellom jaktområder og boplasser eller under trekket om våren og høsten. Enkelte arter skiller seg ut med mange kollisjoner. Derfor antar man også at de ulike artenes flyge- og jaktatferd er avgjørende for kollisjonsrisiko. Arter som jakter relativt høyt oppe i luftrommet over tretoppene utgjør mesteparten av dødsfallene på verdensbasis (7). I Norge jakter både storflaggermus, skimmelflaggermus og nordflaggermus i åpne luftrom, og når insekter svermer rundt vindkraftverk oppsøker også mindre arter som troll- og dvergflaggermus vindkraftverkene. Kartlegginger som ble gjort i Marker vindkraftverk i Østfold viste at også arten brunlangøre var til stede (8).

Et fellestrekk for studier av kollisjoner på den nordlige halvkule er at de fleste kollisjoner skjer sent på sommeren og tidlig høst, og da spesielt på varme netter med lave vindstyrker. Det er også kjent at kollisjoner skjer under vår- og høsttrekk. Flaggermus er utsatt for kollisjonsrisiko både under jakt og ved forflytning. Flaggermus orienterer seg i omgivelsene ved å bruke ekkolokalisering, der de "leser" omgivelsene gjennom å sende ut høyfrekvente lydsignaler og får ekkolyd tilbake. Hastigheten på turbinbladet er så hurtig at ekkofunksjonen ikke rekker å registrere turbinbladet. 

For arter som tiltrekkes av vindturbiner øker risikoen for kollisjon. Hvorfor enkelte arter tiltrekkes av vindturbiner er usikkert, men det er fremsatt flere hypoteser for å forklare dette. En av disse er at det oppstår en konsentrasjon av insekter som tiltrekkes av varmen rundt turbinen som igjen tiltrekker jaktende flaggermus. Undersøkelsene i Marker vindkraftverk viste at det var klar sammenheng mellom mengden av insekter og flaggermusaktivitet (8), og gir en viss støtte til denne hypotesen. På nettsiden insekter kan du lese mer om hvordan vindkraftverk kan påvirke insekter. 

I skog kan etablering av vindkraftverk føre til at skogen åpnes og skogkantene blir ledelinjer i terrenget som tiltrekker seg insekter og beitende flaggermus. I tillegg er det mange arter som jakter i åpent luftrom i perioder hvor det er mange insekter i lufta. 

Fordi flaggermus utelukkende lever av insekter og edderkoppdyr så påvirkes ikke flaggermus av kollisjoner med vindkraftverk i Norge om vinteren. Da er de i dvale eller trekker ut av landet.

Studier fra andre deler av verden har vist at mange flaggermus dør i kollisjoner med vindkraftverk hvert år, men at antallet varierer fra ingen til svært mange (9). I Canada viste en studie at det i snitt døde 15.5 flaggermus per turbin per år ved undersøkelser i 64 vindkraftverk. Det var imidlertid stor variasjon mellom vindkraftverkene og antallet døde flaggermus per turbin per år varierte fra 0 til 103 (10). I dette studiet tilhørte majoriteten (73 %) av de døde flaggermusene tre arter av trekkende flaggermus. Selv om trekkende arter utgjorde majoriteten i dette studiet, er det artenes jaktmetoder og måte å forflytte seg på som avgjør risiko for kollisjon med vindkraftverk, uavhengig om de er trekkende eller stasjonære.

Som nevnt over er det ikke gjennomført noen større studier av hvor stort omfanget av kollisjoner er i norske vindkraftverk. Det samme gjelder for Sverige (11) som er nærliggende å sammenligne med. Det er imidlertid funnet døde flaggermus i flere norske vindkraftverk. Studier fra Marker vindkraftverk i Norge (8) og fra vindkraftverk i Småland i Sverige (12) viser at det er størst flaggermusaktivitet ved vindturbinene i perioder med lav vindstyrke og høye temperaturer. Dette indikerer at risikoen i norske vindkraftverk følger samme mønster som i andre land. Inntil det foreligger tilstrekkelig med kunnskap om kollisjonsfrekvenser og bestandsvirkninger fra våre områder, bør man ta høyde for at mange flaggermus også kan dø i norske vindkraftverk.

Tap og forringelse av funksjonsområder

En rekke europeiske flaggermusarter er i tilbakegang (13–15). Dersom en flaggermusart forsvinner regionalt vil det sannsynligvis ta lang tid før den kan rekolonisere området, fordi individene har tradisjonelle leveområder og vanligvis ikke sprer seg over særlig store avstander, og fordi de har lav reproduksjonsrate. Det er derfor viktig å se ulike påvirkningsfaktorer i sammenheng og at nye arealinngrep vurderes i lys av artenes sårbarhet og tålegrenser for ytterligere påvirkning.

Årsakene til observerte bestandsnedganger hos flaggermus kan være sammensatte (6). I tillegg til at flaggermus dør ved kollisjoner under jakt eller trekk, er forstyrrelser i oppvekstområder, dagleier og på overvintringsplasser en viktig påvirkningsfaktor. Det samme gjelder landskapsendringer som påvirker jakthabitater, byttedyrforekomster og muligheter for skjul. Løvskog, våtmarker og variert kulturlandskap med beitemark er ansett som viktige miljøer for flaggermus. Særlig bør markante ledelinjer i landskapet som flaggermus forflytter seg langs, betraktes som særlig viktige elementer for flaggermus. Dette er typisk områder og elementer som strender, elver, daler og større veger, og i mindre skala alléer, skogbryn, steinmurer og lignende. Det er liten kunnskap om hvor stedegne flaggermus oppholder seg på vinteren i Norge, men om det er store steinurer, gruver eller grottekomplekser i nærheten av der det planlegges vindkraftverk, kan dette øke sannsynligheten for at det er flaggermus i området om sommeren. Det er særlig fysisk nedbygging i form av veier og oppstillingsplasser eller rydding av vegetasjon rundt vindturbinene som kan forårsake endringer i funksjonsområdet til flaggermusene.

Arter på trekk kan bruke åpne områder. Høyereliggende områder som ligger nært fjorder/daler, men også øyer/odder ut mot havet kan være attraktive områder for flere av de rødlistede flaggermusartene. Dette er områder som kan betraktes som risikoområder. Det er flere undersøkelser som viser at flaggermus flyr langs kysten og på øyer, spesielt på sensommeren. De som trekker, samles også her før de starter trekket.

Flaggermus har ynglekolonier og dagleier blant annet i trær. De bruker flere trær og hulrom som de bytter imellom gjennom sesongen. Et skogholt med mange hulrom har mange kvaliteter som ulike temperaturer, ulik fuktighet, ulike størrelser på hulrom, noe som ikke kan erstattes verken av et nytt plantefelt eller ved å henge opp flaggermuskasser et stykke unna. Ikke alle arter tar i bruk kasser. Tap av ynglekolonisted kan ødelegge ynglingen for flere sesonger til flaggermusene finner et nytt egnet sted. Og de kan yngle i et mindre egnet sted i flere år før de finner et bedre sted etter et slikt tap.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

For å minimere konsekvensene for flaggermus må det først gjøres en vurdering av hvordan utbyggingen kan unngå å berøre viktige funksjonsområder. Dersom viktige funksjonsområder ikke kan unngås, må mulige avbøtende tiltak vurderes for både anleggs- og driftsfase, og til slutt muligheten for kompensasjon. Eksempelvis kan det være tider på året som er mer kritiske eller landskapsstrukturer som er særlig viktige.

Plassering av vindkraftverk og turbiner

Første prioritet er å unngå etablering av vindkraftverk i områder som kan komme i stor konflikt med flaggermus. Dette kan kreve grundige utredninger i forkant. Det er i den forbindelse viktig å være klar over at enkelte arter kan tiltrekkes av vindkraftverk (16). Konsekvensutredningen må ta høyde for dette (17).   

Det bør unngås å plassere turbiner der man, basert på utredninger og/eller forundersøkelser, forventer stor flaggermusaktivitet. Det kan være der flaggermus jakter på insekter ved vann og våtmarker eller kjente dvale/hvile og ynglesteder. I tillegg er det viktig å unngå vindturbiner i korridorer mellom dagleier/ynglesteder og jaktområder. Studier har vist at god avstand fra skogkanter er viktig. Jo nærmere ulike strukturer som kantvegetasjon og lignende en vindturbinene står, dess større er faren for kollisjoner. Eurobats (18) har en anbefaling om minimum 200 meter + lengden på turbinbladet som skal være avstanden fra alle viktige habitater for flaggermus, herunder skogkanter, våtmarksområder og vassdrag til turbintårnet på hver enkelt turbin.

Scotland's Nature Agency har utarbeidet rutiner for å beregne nødvendig avstand fra vindturbiner til viktige habitater for flaggermus i forbindelse med vindkraftanlegg som anlegges i skog. En generell anbefaling fra Scotland's Nature Agency er at avstanden fra et antatt viktig habitat for flaggermus til vingespissen på hver enkelt turbin bør være minimum 50 meter (19).  Ved etablering av vindkraftverk i skog vil det oppstå «nye» skogkanter langs veier og oppstillingsplasser. I slike tilfeller kan etterundersøkelser være den eneste muligheten for å kartlegge mulig konflikt. Siden enkelte arter flaggermus tiltrekkes av vindturbiner, kan detaljplanlegging av vindkraftverk av hensyn til mulig konflikt med flaggermus være utfordrende og studier (17) har vist at konsekvensutredninger i mange tilfeller feiler i å forutsi konflikter med flaggermus.

Stoppregulering

Det mest anvendte avbøtende tiltaket for flaggermus er driftsrestriksjoner. Det vil si at en eller flere vindturbiner stanses (alternativt ikke startes) under visse værforhold i bestemte perioder av året. Driftsrestriksjoner er basert på risikomodeller der man for eksempel har identifisert tider på døgnet, værforhold, eller sesonger med mye flaggemusaktivitet og/eller forhøyet kollisjonsrisiko (11).

Det kan være standardiserte risikomodeller basert på generell kunnskap (19) eller spesifikke risikomodeller basert på kunnskap om det aktuelle vindkraftverket  (20). Risikomodeller basert på generelle data kan føre til unødvendig nedstenging eller mange kollisjoner hvis flaggermusaktiviteten i vindkraftverket avviker fra det som er forventet i gjeldende driftsregime (12). Spesifikke risikomodeller basert på data innhentet i det aktuelle vindkraftverket krever datainnsamling i hvert enkelt vindkraftverk, men det gjør samtidig at tiltaket blir mer målrettet. I begge tilfeller bør effektiviteten verifiseres med etterundersøkelser. Generelt er det mye som tyder på at driftsrestriksjoner kan redusere kollisjoner betydelig, og med relativt begrensede tap i kraftproduksjon. Om man skal basere seg på standardiserte eller spesifikke risikomodeller, må det vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Hva trenger vi mer kunnskap om på fagområdet? 

Generelt kunnskapsbehov knyttet til flaggermus

I Norge er det et generelt behov for kunnskap om flaggermus, ikke bare knyttet til vindkraft. Vi vet en del om lokale og regionale trekk, habitatbruk, ynglekolonier, hvordan artene bruker landskapet og lignende, men det er flere kunnskapshull som må fylles. Det trengs bl.a. mer kunnskap om de ulike artenes livssyklus, overvintringshabitater og generell økologi i ulike deler av landet. I tillegg til trekkstudier langs kysten er det også behov for mer kunnskap om trekk som går andre steder, for eksempel langs vannveier innover i landet.

I de fleste områder finnes det ikke en detaljert forhåndskunnskap om forekomst av flaggermus. Konsekvensutredninger med undersøkelser i felt, i tråd med anbefalingene fra Eurobats (18) og NMBU (19), kan derfor være med å styrke også den generelle kunnskapen om flaggermus og habitatbruk i Norge.

Vindkraftutbyggingen i Norge fram til i dag har ikke bidratt vesentlig til økt kunnskap om potensielle konflikter mellom flaggermus og vindturbiner under norske forhold. Det er mye kunnskap i den internasjonale litteraturen, og på artsnivå er det relevante overføringsverdier. Både i Nord-Amerika og i Europa er flaggermus ansett som den mest sårbare artsgruppen i forbindelse med vindkraftutbygging. Flere av artene er rødlistet og sett opp mot et stadig økende behov for fornybar kraft kan konsekvensene for flaggermusene bli svært negative.

Kunnskapsbehov knyttet til flaggermus og vindkraft

• Det er behov for å øke kunnskapen om konfliktmekanismer for flaggermus i relevante landskapstyper. Herunder kollisjonsproblematikk, barrierevirkninger, fortrenging og tap av funksjonsområder (gjennom hele livssyklusen). Vi vet det er stor variasjon over tid, både fra en natt til den neste, og gjennom sesongen, i samme område. Det er derfor også behov for kunnskap om temporær variasjon.
• Det er behov for forskning på samlede virkninger av vindkraft på flaggermus, inkludert arter som trekker på tvers av landegrenser. I den forbindelse bør det utvikles standardisert metodikk for å kartlegge omfanget av døde flaggermus i vindkraftverk i Norge.
• Konsekvensutredninger knyttet til konsesjonssøknad om vindkraftutbygging bør avdekke om det lever høyrisikoarter der, om utbyggingsområdet ligger i trekket til langdistansetrekkere, avstand til insektproduserende habitater og om det finnes ynglelokaliteter eller dagleier i nærheten.