Publisert 01.03.2022 , sist oppdatert 07.03.2023

Mineralressurser

Utbygging av vindkraft kan påvirke nåværende og fremtidig utvinning av mineralressurser, ved at vindkraftverkene båndlegger areal. Samtidig kan det være mulig å samlokalisere vindkraft og industri som utvinner mineralressurser. På denne siden kan du lese mer om ulike virkninger et vindkraftverk kan ha for mineralressurser og hvilke tiltak som kan redusere negative virkninger.

Titania bergverk, omgitt av turbinene i Tellenes vindkraftverk i Rogaland. Foto: NVE

Om vindkraft og mineralressurser

Vindkraftverk kan medføre både positive og negative virkninger for utvinning av mineralressurser. På den ene siden kan vindkraft havne i direkte konflikt med pågående utvinning av mineralressurser. I anleggsfasen til vindkraftverket kan for eksempel sprengninger og rystelser legge restriksjoner på den daglige driften av mineraluttaket. Vindkraftverket kan vanskeliggjøre framtidig arealutvidelse for mineraluttaket.

På den annen side vil en samlokalisering være positivt ved at inngrep samles, samtidig som infrastrukturen i området, som veier, vil kunne brukes både til vindkraftverket og til utvinningsvirksomheten. Videre vil «åpning» av områder for utbygging av vindkraftverk kunne legge forholdene til rette for utnyttelse av mineralressurser i samme område. Det er et potensial for positive synergier ved samlokalisering av større vindkraftverk i tilknytning til uttak av mineralressurser, moderne gruvedrift og industriell foredling av råstoff. Dette er energiintensive næringer, og utvinning kan foregå i dyp som i liten grad påvirker, eller blir påvirket av, vindkraftverk. Der det er mulig, bør det derfor vurderes om etablering av elektrisk infrastruktur kan benyttes som en energikilde.

Ved planlegging av vindkraftverk skal vindkraftverkets virkninger for viktige mineralforekomster, utvinningsretter og uttak i drift vurderes. Både mineralske forekomster som vurderes å være drivverdige i dag, og som kan bli drivverdige i løpet av vindkraftverkets levetid, skal hensyntas. Innholdet på denne nettsiden gir et innblikk i tilgjengelig informasjon for mineralressurser, og i hvilken grad usikkerhet må hensyntas i utredningsprosessen. På denne siden er virkninger for mineralressurser beskrevet. Virkninger for olje, gass og torv, eller økonomiske virkninger for privatpersoner og bedrifter, inngår ikke i vurderingene.

Hvordan kan vindkraft påvirke mineralressurser?

Registrerte forekomster av mineralressurser

Etablering av vindkraftverk kan ha en direkte innvirkning på mineralske forekomster ved at areal beslaglegges gjennom nedbygging og båndlegging av forekomstene. En forekomst kan på den måten bli gjort utilgjengelig for utnyttelse i perioden en konsesjon er gjeldende. Forekomstområder kan også bli båndlagt gjennom nedbygging, slik at det også påvirker mulighet for utnyttelse av forekomsten etter konsesjonsperioden. Samtidig kan et etablert vindkraftverk føre til at det blir mer krevende å dokumentere en forekomst sitt potensial for utvinning.

Berøring av registrerte forekomster kan føre til miljøutfordringer. Dette fordi mineralske forekomster i seg selv kan være naturlige kilder til forurensing, dersom grunnen blir forstyrret fra in situ tilstand. Det er behov for økt aktsomhet som følge av eksempelvis sulfidholdige mineraler i deponerte masser, eksponerte skjæringer og bruddflater. Dette bør utredes nærmere og håndteres, eksempelvis ved å etablere en plan for håndtering av avrenning. Det forutsettes derfor at kjente mineralregistreringer vurderes helhetlig, ikke bare ovenfor problemstillinger tilknyttet potensiell båndlegging.

Forekomstene i Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine databaser defineres gjennom konkrete areal- eller punktregistreringer, med ulik grad av dokumentasjon (se egen boks om norske mineralressurser til høyre på siden). En punktregistrering i databasene kan representere en geologisk undersøkelse som dokumenterer en forekomst med stor fysisk utstrekning på flere kilometer. Registreringspunkter utenfor det foreslåtte konsesjonsområdet kan dermed også gjelde innenfor området. I den grad forekomsten ikke er et kartfestet areal, er tiltakshaver pliktig å utøve skjønn og undersøke nærliggende punkter.

Potensial for utvinning

Et vindkraftverk i drift vil kunne medføre at potensialet til en forekomst ikke kan utnyttes fullt ut. Det er heller ikke gitt at ressursene i forekomstene som ligger nær overflaten kan utvinnes etter at et vindkraftverk legges ned. Eksempelvis kan forekomster med sterkt begrenset fysisk utstrekning, bli gjort direkte utilgjengelig ved anleggsvirksomhet. Virkningen av etableringen og konsekvensene for etterbruken av området må derfor utredes. Ut ifra mineraltype og beskaffenhet kan det også være utfordrende å ta i bruk masser som er vilkårlig brutt opp og deponert. Massene kan ha blitt gjort mindre økonomisk drivverdige gjennom deponeringsprosessen, og deponier kan være mindre aktuelt som råstoffkilde.

Det foreligger ingen fullstendig oversikt over alle Norges stedbundne, ikke-fornybare mineralressurser. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) legger til grunn at det finnes forekomster som ikke er registrert i Norge. Ny kunnskap og nye undersøkelsesmetoder kan avdekke nye forekomstområder som kan ha potensial for utvinning. DMFs karttjenester  inneholder blant annet oversikt over uttak omfattet av mineralloven, med driftsstatus, bergrettigheter, aktsomhetskart for gamle gruver og DMFs rapportregister. Dette kan være relevante data i utredningene av om det finnes potensial for uttak av mineralressurser ved etablering av vindkraftverk.  

Påvirkning over og under grunnen

I tilfeller der en forekomst er tilgjengelig fra overflaten, kan det være aktuelt å drive dagbrudd. Vindkraftverket, med turbiner, veier, oppstillingsplasser og øvrig infrastruktur, legger beslag på areal som potensielt kan komme i direkte konflikt med dagbruddsdrift. Dersom uttak i form av dagbrudd er aktuelt, er det sannsynlig at det vil kreve en stor grad av fysisk tilpasning for å sikre en god sameksistens mellom vindkraftverket og utvinningsvirksomheten.

Mineraler som ligger under bakkenivå kan forventes å bli mindre direkte påvirket av anleggsarbeid. Hvor dypt under bakken forekomsten må ligge for å ikke å ansees som berørt, er imidlertid vanskelig å definere. Det vil måtte utredes nærmere og avhenger av en geologisk vurdering av den enkelte forekomst. Forslag til avbøtende tiltak må derfor også avklare påvirkningsgrad. Dette kan du lese mer om lengere ned på denne siden.

Leteaktivitet

Etablering av vindkraftverk kan direkte vanskeliggjøre leteaktivitet. Spesielt undersøkelser ved luftbårne sensorer, men også landbåren leteaktivitet, for eksempel boring av kjerneprøver og ulike metoder for bakkegeofysikk. Langsiktig tilgang på undersøkelsesområdet er nødvendig for å utvikle et utvinningsprosjekt innen mineralnæringen. Det er derfor grunn til å forvente at etablering av et vindkraftverk kan legge begrensninger på leteaktivitet i anleggets levetid. Der det er interesse for å drive undersøkelser av mineralressurser bør det opprettes dialog med rettighetshavere slik at eventuelle konsekvenser kan belyses i utredningene.

I minerallovens kapittel om Generelle bestemmelser § 47, siste ledd, gis DMF anledning til å bestemme om søknad om undersøkelser etter statens mineral kan innvilges der grunneier, bruker av grunnen og vedkommende myndighet ikke samtykker i slik virksomhet. For å få innvilget søknad må det dokumenteres at fordelene ved undersøkelsene vil være større enn den skade og ulempe det påfører grunneieren og bruker av grunnen. Det har vært liten pågang av slike søknader, og svært få leteselskaper har historisk vært villig til å starte opp undersøkelser i områder som disponeres av annen arealkrevende industri. Dersom en slik interesse skulle oppstå, vil det være viktig med dialog mellom konsesjonssøker, DMF og NVE.

Tildelte bergrettigheter

Den vesentligste del av mineralnæringen i Norge i dag dreier seg om uttak av grunneiers mineraler, der den privatrettslige avtalen mellom foretaket og grunneier er sentral. Der det er tildelt rettigheter til å lete etter eller utvinne statens mineraler, gjelder det lovfestede regler som regulerer foretakets rettigheter. Der det er tildelt utvinningsrettighet, bør området overordnet forstås som om det er utilgjengelig for alternativ utnyttelse, i påvente av etablering av uttaksvirksomhet.

Gamle gruver

Norge har mange rester av avsluttede uttaksvirksomheter. Gamle gruveområder kan representere en utfordring for videreutvikling av et område. Både miljømessige utfordringer tilknyttet for eksempel avrenning, og sårbarhet for gammel infrastruktur og sikkerhet under grunnen. Innenfor et gammelt gruveområde kan det oppstå ustabilitet ved sprengning og terrengarbeid. Dette er kompliserte forhold, som krever detaljert kunnskap om den enkelte gruven for å avklare mulig påvirkning.

DMF har på sine kartsider tjeneste for aktsomhet ovenfor kjente gruveområder der staten har ført befaringer for å etterse sikringsarbeid. I tjenestene er det også lagt inn gamle gruveområder hvor staten ikke har hatt ansvar for å etterse sikringsarbeidet, men hvor etater som for eksempel Kartverket eller Statskog har registrert rester av tidligere gruveaktivitet. Denne listen er derfor ikke uttømmende. For alle områder med registrert nedlagt gruvedrift bør det utvises stor forsiktighet. DMF bør kontaktes i disse tilfellene, for å dele relevant informasjon.

Samlokalisering og etterbruk av områder

Som beskrevet innledningsvis vil det være flere positive effekter ved å samlokalisere vindkraft og næring som utvinner mineralressurser. Blant annet vil en samlokalisering bidra til at inngrep blir samlet, og deler av infrastrukturen i området vil kunne benyttes både i vindkraftverket og for utvinningsvirksomheten. Videre er næringer som utvinner mineralressurser energiintensive. Det er derfor et stort uutnyttet potensial for å innhente kunnskap om, og mulige gevinster av, positive synergier ved samlokalisering. Der det er mulig bør det derfor vurderes om etablering av elektrisk infrastruktur kan benyttes som en energikilde for utvinningsvirksomheten. Du kan lese mer om samlokalisering på siden om annen næringsvirksomhet

I tillegg til de nevnte positive effektene av samlokalisering, vil de aller fleste vindkraftverk ha behov for uttak av masser for å etablere det som kreves av infrastruktur. Et eksempel er Tellenes vindkraftverk i Rogaland, som hadde behov for ca. 1 000 000 m3 masse fra knuseverk da det ble bygget. Tellenes vindkraftverk er bygget rundt gruveanlegget til Titania AS, som utvinner ilmenitt. Gruvedriften til Titania produserer store mengder overskuddsmasser (gråberg), som kunne benyttes da infrastrukturen til Tellenes vindkraftverk skulle etableres. Generelt er det gode samfunnsbesparelser i å benytte overskuddsmasser som byggeråstoff, heller enn å legge disse til deponi. Håndtering av overskuddsmasser fra gruveprosjekter bør derfor vurderes i den grad det er mulig, med hensyn til egnethet til formålet. Det bør også vurderes om miljøutslipp fra transport av massene, samt støv, støy og trafikale forhold er gunstig.

Utvinning av mineralske ressurser er av sin natur tidsbegrenset, og skal gjennom vilkår og planlegging vise hvordan et omformet areal åpner for etterbruk eller revegetering. Moderne metoder for opprydding og istandsetting, samt krav til uttaksvirksomheten, gir muligheter til å vurdere langsiktig arealbruk som i liten grad har blitt realisert i historisk gruvevirksomhet. Gjennom arbeid med FNs bærekraftsmål har Norge ambisjon om å bli verdensledende på bærekraftig mineralnæring. Sentral måloppnåelse her er å sørge for at uttaksområder som er satt i drift, også kommer samfunnet til nytte når uttaksvirksomhet er avsluttet.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle?

Nedenfor omtaler vi aktuelle avbøtende tiltak på et generelt grunnlag. Konkret utforming av avbøtende tiltak i en sak må utredes nærmere og kan først gjøres når det foreligger konkret, sakspesifikk kunnskap om mulige virkninger.  

Geologiske undersøkelser og begrensning av inngrep under bakkenivå

Det mest aktuelle tiltaket for å hindre at utbygging av vindkraft båndlegger arealer med viktige mineralske forekomster, er å gjennomføre geologiske vurderinger av planområdet som en del av konsekvensutredningen av konkrete prosjekter. Basert på dette kan behovet for konkrete, sakspesifikke avbøtende tiltak avklares.

Det viktigste avbøtende tiltaket for mineralske forekomster som ikke enda er blitt identifisert og registrert, er å sørge for en geologisk kompetent undersøkelse og befaring før båndlegging. En grunnleggende geologisk undersøkelse kan avdekke eventuelt potensial for at forekomster nær overflaten blir direkte berørt.  

I områder der det er dokumenterte mineralske ressurser, eller høy sannsynlighet for å støte på slike, kan påvirkningen av ressursene reduseres ved å minimere etablering av infrastruktur under bakkenivå. Veier, kabelganger og teknisk infrastruktur under bakkenivå, samt utsprengning av anleggsveier, kan i seg selv hindre tilgangen til og mulig utnyttelse av en forekomst. Den direkte påvirkningen av forekomsten er også irreversibel, selv om tiltaket i seg selv kanskje kan regnes reversibelt med hensyn til miljøpåvirkning. 

Tilpasning til pågående aktivitet/uttak 

Når en forekomst først er satt i drift, er det sentralt å sikre optimal utnyttelse av forekomsten. Et aktuelt avbøtende tiltak for vindkraftverk som kan påvirke allerede etablert mineralutvinning er at vindkraftverkets utforming og aktivitet blir tilpasset uttakets driftsplaner. Der vindkraftverk planlegges i områder med uttak av mineralske ressurser bør detaljplanleggingen av prosjektet skje i samråd med driverne av uttaket. Hvilke konkrete avbøtende tiltak som er nødvendige for at vindkraft og mineralutvinning skal kunne sameksistere, avhenger blant annet av mineraluttakets driftsform, forekomstens utbredelse og områdets topografi, og vil derfor variere og må utredes nærmere i hvert enkelt tilfelle. 

Ved konsesjonssøknad etter mineralloven skal driver legge frem en plan for uttaket som viser optimal ressursutnyttelse ved utvinning. Det er derfor uheldig dersom etablering av et vindkraftverk krever endrede uttaksvilkår, fordi dette kan svekke den pågående ressursutnyttelsen. Ved etablering av vindkraftverk bør eksisterende vilkår for uttak hensyntas.

Et annet relevant avbøtende tiltak kan være å sette vilkår i konsesjonen til vindkraftverket, som sikrer ivaretakelse av uttaksvirksomhet under bakkenivå. Dette kan kreve ytterligere forundersøkelser om grenseverdier for eksempelvis rystelser og støv. Minste avstand mellom aktivt uttak og fundament for vindturbiner er i dag i liten grad utredet, og må vurderes der det er aktuelt.  

Sikre muligheter for undersøkelsesaktivitet

Dersom vindkraftverk planlegges i et område som tidligere har vært undersøkt for mineralske ressurser, men som ikke er satt i drift, kan det være et aktuelt avbøtende tiltak å sikre at pågående letevirksomhet kan fullføres. Og at fremtidig drift muliggjøres.

Utvinning av ressursen før etablering av vindkraft

I et område der vindkraftverk vil medføre en permanent båndlegging av areal, kan et mulig avbøtende tiltak være at mineralske ressurser utvinnes før vindkraftverket blir etablert. Dette kan være mest aktuelt i tilfeller der byggeråstoff, fortrinnsvis løsmasser, blir berørt. Hvor mye tid som er tilgjengelig før etablering av vindkraftverket vil påvirke muligheten til å utvinne ressursen. Tid er et særlig viktig aspekt dersom det er snakk om utvinning av industrimineral eller malm. Utvinning i forkant av en vindkraftetablering kan også gi positive virkninger for vindkraftverket, ved at terrenget i planområdet som blir tilgjengeliggjort i etterkant av utvinningen kan formes som en del av utvinningsprosessen.

Et annet avbøtende tiltak som har blitt sporadisk foreslått, er å «flytte ressursen» i form av deponering av utsprengt bergmasse før utbygging av vindkraftverket. Uttak og midlertidig deponering av metall, naturstein og industrimineral vil imidlertid være lite aktuelt. Selv om deponier og tipper etter anleggsvirksomhet samler utsprengte masser på ett sted, kan prosessen gjøre utnyttelse vanskeligere. Det kan være bergarter der dette er aktuelt, men det krever en høy grad av geologisk kunnskap om den berørte forekomsten for at dette skal kunne gjennomføres på en måte som opprettholder økonomisk drivverdighet. Samtidig kan avrenningsproblematikk gjøre midlertidig deponering til et miljøproblem.  

Hva trenger vi mer kunnskap om på fagområdet?

Norge har ikke en komplett arealfestet oversikt over forekomster med mineralske ressurser. Det er best dekning av forekomster med ressurser fra løsmasser egnet som byggeråstoffer (sand og grus). Fast fjell egnet som byggeråstoff er vanskelig å se for seg at kan kartlegges der alle forekomster avgrenses. Informasjonsgrunnlaget kan imidlertid styrkes gjennom ytterligere og en enda mer fullstendig grunnkartlegging av berggrunnen i større målestokk (1:50 000). Dette gjelder også for de øvrige mineralressursene. Samtidig er det for alle ressurser fra fast fjell i større grad behov for ytterligere detaljkartlegging av den spesifikke ressurstypen for å identifisere forekomster.

Det foreligger lite forskning på virkninger av vindkraftverk for mineralske ressurser. Det kan være et potensial for positive virkninger gjennom samlokalisering, som det vil være relevant å undersøke nærmere. Det kan være behov for mer kunnskap om både mulighetene og begrensningene tilknyttet samlokalisering av vindkraft og mineralutvinning. Dette gjelder både direkte og indirekte virkninger som omtalt i kapitlene over, så vel som energibehov og drøfting av kapasitet ved en aktiv, elektrifisert gruve. Ved etablering av ny virksomhet, er potensialet langt større for å konkretisere disse parametere. Eksempelvis gir det mulighetsrom for å drøfte nytte/kostnad for planlegging av helelektrifisert gruvedrift.

Rettigheter til mineralske ressurser

I mineralloven  skilles det mellom mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier. Statens mineraler utgjør alle metaller med egenvekt 5 gram/cm³ eller høyere, jf. mineralloven § 7. I loven skilles det også mellom leterett, undersøkelsesrett og utvinningsrett. Tillatelser etter mineralloven erstatter ikke krav etter annet lovverk, for eksempel plan- og bygningsloven og energiloven. Områder for undersøkelsesrett for statens mineraler etter mineralloven er svært store ihht. forskrift til mineralloven, i form av store firkantede områder. De utformes i liten grad rundt eksisterende tiltak eller terrengformer.

Leterett - statens og grunneiers mineraler

Enhver kan lete etter grunneiers mineraler og statens mineraler, jf. mineralloven. Leterett tildeles ikke og knyttes ikke til et areal. Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er nødvendige for å påvise mineralske forekomster. Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen.

Undersøkelsesrett og utvinningsrett – grunneiers mineraler

Undersøkelsesrett og utvinningsrett til grunneiers mineraler forutsetter en privatrettslig avtale med grunneier. Grunneieravtale som gir utvinningsrett til grunneiers mineraler, må legges fram som grunnlag for søknad om konsesjon etter mineralloven.

Undersøkelsesrett – statens mineraler

Undersøkelsesrett til statens mineraler gis etter søknad til DMF. En undersøkelsesrett til statens mineraler gir rett til nødvendige undersøkelser på et bestemt område for å vurdere om mineralforekomster kan være økonomisk drivverdig. Rettigheten er ikke begrenset til en bestemt forekomst, og skal ifølge mineralloven ta form som et større, firkantet område. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet. Den som har en undersøkelsesrett med best prioritet, kan søke om utvinningsrett til statens mineraler.

Utvinningsrett – statens mineraler

En utvinningsrett gir rett til utvinning av alle statens mineraler i utvinningsområdet og gir rett til å søke driftskonsesjon. For å kunne få utvinningsrett må søkeren kunne sannsynliggjøre å ha funnet en drivverdig forekomst av statens mineraler. Det kan gis utvinningsrett dersom søkeren sannsynliggjør at forekomsten kan bli drivverdig innen rimelig tid. For å sannsynliggjøre drivverdighet må forekomstens rikholdighet, størrelse og beskaffenhet dokumenteres.

Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en mineralsk forekomst. Igangsetting av uttak og drift på en forekomst krever en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og forurensningsloven, samt driftskonsesjon etter mineralloven. En utvinningsrett er basert på betydelig kunnskapsinnhenting og forarbeid for et gruveprosjekt, og bør regnes for å ha høy forvaltningsmessig betydning, og bør vektlegges tungt.

Denne siden er laget av:

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er myndighet etter lov om erverv og utvinning av mineralske ressurser (mineralloven), og tildeler rettigheter og konsesjoner etter mineralloven. DMF skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. Det innebærer blant annet at DMF skal bidra til at mineralske forekomster blir ivaretatt gjennom relevante planprosesser, og forhindre at viktige mineralressurser båndlegges for fremtidige generasjoner.

Undersøkelse og utvinning av mineralske ressurser er regulert gjennom sektorlovverk. Samtidig er leting og utvinning av mineralske ressurser bundet opp i et robust lov- og forskriftsverk, herunder plan- og bygningsloven.

Uttak etter mineralloven kan være melde- eller konsesjonspliktig, avhengig av total mengde. DMF har utarbeidet veiledningsmateriell for dette.

Mineralressurser er ikke-fornybare naturressurser, og deles internasjonalt inn i kategoriene metalliske malmer, industrimineraler, byggeråstoffer (herunder naturstein) og energimineraler. Over hele Norge finnes det kjente og ukjente forekomster av mineralressurser. NGU klassifiserer alle kjente mineralske forekomster i lokal-, regional- og nasjonal betydning. Forekomster med regional og nasjonal betydning gir DMF grunnlag for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, og anses som vesentlige mineralske interesser.

NGU sine ressursdatabaser er den primære kilden for geologisk kunnskap til forvaltningen av mineralressurser i Norge, og er åpent tilgjengelig i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Disse skal legges til grunn for arealplaner og prosesser som kan beslaglegge areal. Databasene er delt i to innsynsløsninger for «grus og pukk» og «mineralressurser». "Grus og pukk" viser grus (løsmasser) og pukk (fast fjell) som i en felles database og kart. «Mineralressurser» inkluderer naturstein, industrimineraler og malm (metaller) i en felles database og kart. Databasene er også delt på denne måten ved nedlasting av data fra GeoNorge/NGU; baser for Byggeråstoff og malmer, industrimineral og naturstein.

Norge har industri knyttet til alle mineralkategoriene. Av metalliske råstoffer utvinnes blant annet jernmalm, både som jernråstoff og til industrimineralformål (pigment) i Rana (Rana Gruber AS), og nikkel, som et biprodukt ved ilmenittproduksjon i Hauge i Dalane (Titania AS). Viktige eksempler på norske industrimineraler er kalkstein for sementproduksjon, jordbrukskalk og fyllstoff i papir, ilmenitt for produksjon av titanslagg og titanpigment, olivin for stålframstilling, nefelinsyenitt og feltspat for glass- og keramisk industri, kvarts til høyteknologiske formål og kvartsitt til smelteverksindustrien. Av energimineraler er det per i dag ikke uttak av uran eller thorium i Norge, mens kull utvinnes på Svalbard. Byggeråstoff produseres i betydelige volum i hele landet, og er viktig for bygging av nødvendig infrastruktur.

Mineralutvinningen i Norge hadde i 2020 en samlet salgsverdi på 12 milliarder kroner, fordelt på over 100 millioner solgte tonn. Byggeråstoff utgjør omtrent halvparten av salgsverdien, men står for omtrent 90 % av solgte tonn. Det finnes omtrent 1 000 aktive uttak i Norge, og mineralutvinning forekommer i de aller fleste kommuner.

Det er definert en liste over råvarer av kritisk betydning av EU, som oppdateres og revideres hvert tredje år. Å ikke ha tilgang til disse eller være avhengig av enkeltleverandører, er vurdert å ville svekke Europas evne til å bli en industriell leder i det grønne skiftet. Disse mineralene har altså en begrenset, kjent utbredelse i drivverdige konsentrasjoner, og Norge har forpliktet seg til å spesielt ivareta slike forekomster. Norge står for eksempel for rundt 6 % av den totale produksjonen av silisium i verden, og for rundt 30 % av produksjonen i Europa ifølge EUs rapport fra 2020. DMF anbefaler at den til enhver tids gjeldende liste over kritiske råstoff legges til grunn for kunnskapsgrunnlaget.

Masseuttak som følger av utbygging av et vindkraftverk kan være omfattet av mineralloven.

For samlet uttak over 500 m3 gjelder meldeplikt til DMF, jf. mineralloven § 42. Melding skal sendes inn minst 30 dager før oppstart av drift, og DMF kan kreve at det skal utarbeides driftsplan for slike uttak. Samlet uttak på mer enn 10 000 m3 masse krever driftskonsesjon før drift kan starte, jf. mineralloven § 43. Søknad skal sendes til DMF. Berørte parter og myndigheter vil høres før konsesjon eventuelt gis.

Driftskonsesjon kan kun gis til den som har utvinningsrett. Dette gjelder både statens og grunneiers mineraler. Driftsplan er drivers plan for uttaket, og utarbeides som et obligatorisk vedlegg til søknaden om driftskonsesjon. Driftskonsesjonen er kun gyldig for fastsatt konsesjonsareal.

Gjennom behandlingen av en søknad om driftskonsesjon vurderer DMF om søker er skikket til å utvinne forekomsten. DMF skal legge vekt på om prosjektet fremstår som økonomisk gjennomførbart, om det legges opp til en bergmessig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten. DMF kan sette vilkår i forbindelse med konsesjonen.

En potensielt viktig forekomst er ikke nødvendigvis umiddelbart økonomisk drivverdig. En rekke faktorer som markedspris, etterspørsel og tilgjengelig utvinningsteknologi vil ha betydning for vurdering av drivverdighet, men endrer ikke at en forekomst har potensiell verdi. Råvarepris på metaller er særlig sterkt konjunkturutsatt. Et eksempel her er markedet for kobber, hvor etterspørsel og priser har variert mye over tid.

Etter hvert som verden utnytter og tømmer kjente forekomster, endres også betydningen av forekomster. Mineralressurser er ikke-fornybare ressurser, og spesielt metall- og industrimineraler kan kun utnyttes der de er naturlig dannet. Dette er en sentral årsak til at Norge må ivareta mineralressurser, og ikke båndlegger forekomster som det kan være behov for i framtida.

Denne siden er publisert i samarbeid mellom DMF og NVE. Kunnskapen er basert på gjennomgang av relevant litteratur og erfaringer fra konsesjonsbehandling som DMF har uttalt seg til. Det er i liten grad utført undersøkelser som tar for seg skjæringspunktet mellom naturressursene mineraler og vindkraft. Innholdet på denne siden er i stor grad basert på arbeid som ble lagt ned av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og DMF i forbindelse med et tidligere kunnskapsgrunnlag, temarapport om landbruk, mineralressurser og andre tema og NGU rapport Mineralske ressurser og vindkraft. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har her oppdatert og supplert med ytterligere informasjon.

Siden erfaringsgrunnlaget er tynt, har DMF søkt å supplere dette med egne fagerfaringer fra den norske mineralbransjen. Vi har fokusert på å eksponere den metode og logikk som ligger bak vår behandling av saker etter både mineralloven og øvrige lovverk, for å danne et vegkart for behandling av problematikken på en systematisk og forutsigbar måte for fremtiden.

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)