Publisert 01.03.2022 , sist oppdatert 12.05.2023

Naturfare

Vindkraftverk krever store arealer, og representerer store verdier i form av fornybar energiproduksjon. Skader på vindkraftverk fra naturfarer som flom og skred bør derfor unngås. Det er også viktig at vindkraftverket utformes på en måte som ikke øker faren for skade fra skred og flom for tredjepart. På denne siden kan du lese om hvordan skred og flom kan utgjøre en risiko, og hvordan du unngår at risikoen forsterkes.

Sørfjord vindkraftverk i Nordland. Foto: NVE

Hvordan kan flom og skred påvirke vindkraftverk?

Forskjellige deler at et vindkraftverk kan rammes av naturskader som resultat av skred og flom. De fleste skredtyper løsner i relativt bratt terreng og kan få nok energi til å ødelegge infrastruktur. Snøskred løsner vanligvis i terreng som samler snø og er brattere enn 30 grader. Disse kan få stor fart og dekke store områder. Steinsprang er enkeltblokker som løsner fra skrenter og kan nå langt gjennom å rulle, sprette og gli ned skråninger. Jordskred og flomskred er som regel resultat av intens nedbør eller snøsmelting, eller en kombinasjon av begge. Jordskred løsner i skråninger i terreng brattere enn 25 grader, mens flomskred starter som erosjon i bekker og andre forsenkninger i terrenget. Sørpeskred er en blanding av snø og vann som ofte starter i nedkant av flate områder som samler mye vann i snøen under smelte- og nedbørsperioder. Kvikkleireskred går i utvasket leire og kan forplante seg innover relativt flatt terreng.

Skred mister raskt energien sin når terrenget flater ut, men innenfor utløpsområdet til skred kan det oppstå skade på forskjellige deler av et vindkraftverk.

Flom oppstår når vannstanden i elver, bekker og vann går ut over det normale og fører til at vannet flommer ut over områder som vanligvis er tørre. Dette er gjentakende prosesser, og de opptrer som følge av regn eller snøsmelting.

Et vindkraftverk består i tillegg til vindturbiner og bygninger, av internveier og en adkomstvei til vindkraftverket. Dette veinettet kan bli utsatt for flomfare i områder ved kryssing av bekker og elver, som da kan medføre skader på veiene. Dersom skadene medfører redusert adkomst til ulike funksjoner i vindkraftverket, kan dette påvirke driften ved vindkraftverket.

Hvordan kan vindkraftverk endre faren for flom og skred?

Vindkraftverk kan påvirke faren for skred eller flom.

Et eksempel på hvordan vindkraftverk kan påvirke naturfare er ved etablering av vei. Dersom veien ikke tar tilstrekkelig hensyn til vannhåndtering kan den føre til konsekvenser som vann på avveie og skred.

Skred

Det er veibygging i forbindelse med vindkraftutbygging som har størst potensiale til å øke faren for skred. Veibygging i bratt terreng fører til endring av de naturlige vannveiene. Veien fungerer som en takrenne og samler vann. Vann som har rent i grunnen blir samlet i grøfter, og bekker blir avskåret av veien. Veien slipper vann gjennom på punkt langs traseen, gjennom stikkrenner, rør og bruer. Riktig plassering og utforming av disse er viktig for å ikke øke skredfaren. Dersom en stikkrenne er dårlig plassert eller går tett fører dette til at vannet kan gå over veien, eller følge veien ned til neste stikkrenne. Man leder da vann ut i terreng som ikke tåler vannmengden og skred kan utløses.

Hogst som følge av utbyggingen kan også øke faren for skred. Dersom terrenget er bratt nok (ca. 30 grader) kan hogst gi nye løsneområder for snøskred. Hogst i slakere terreng, fra 20-25 grader, kan føre til økt fare for jordskred spesielt dersom hogsten fører til graving i terrenget som endrer vannavrenningen.

I slakere terreng kan veibygging og andre endringer i dreneringssystemet føre til økt fare for sørpeskred gjennom å samle mer vann i snøen.

I tillegg kan sprengningsarbeid nær løsneområder i anleggsfasen utløse steinsprang.

Graving, utfylling og endring av drenering kan forverre stabiliteten i kvikkleireområder.

Alle disse skredtypene har potensiale for å gjøre stor skade på infrastruktur. Det kan være på vindkraftverket i seg selv, eller nedenforliggende bebyggelse, vei eller jernbane.

Flom

Et vindkraftverk er ofte plassert på høydedrag, slik at adkomstveien opp til vindkraftanlegget går i hellende og delvis bratt terreng. Utbygging av adkomstveien medfører terrengendringer som fyllinger og skjæringer. Dette medfører at vannveier og flomveier i nedbørsfeltet kan endres, som igjen kan gi økt avrenning og flom nedstrøms.

Der adkomstveien krysser bekker eller elver, anlegges det stikkrenner eller kulverter. Dette er kritiske punkt som kan tilstoppes ved flom og som igjen medfører fare for oversvømmelse. Bekker og elver kan også ta nye løp, hvis en stikkrenne eller kulvert har for liten kapasitet i forhold til størrelsen på flommen. Dette kan medføre skader på nedenforliggende bebyggelse og infrastruktur.

Hvordan unngå fare for flom og skred?

Skred

For å unngå at skred rammer vindkraftanlegget eller at anlegget utløser skred som rammer annen infrastruktur er det viktig å identifisere potensielle fareområder. Det er utviklet en rekke aktsomhetskart som viser teoretiske løsne- og utløpsområder for forskjellige skredtyper. Kartene er laget basert på typiske kriterier fra kjente skred. Løsneområdene blir avgrenset ut fra terrengkriterier som helning og kurvatur og et utløpsområde avgrenser hvor langt denne typen skred maksimalt når.

Det finnes aktsomhetskart for snøskred, jordskred, steinsprang og små til mellomstore flomskred. For kvikkleireskred blir oftest marin grense brukt som aktsomhetssone. Marin grense er den maksimale høyden i terrenget der man finner sedimenter avsatt i hav eller sjø i et område. Høyden variere fra område til område og den høyeste marine grense i Norge er på 220 moh. Det finnes ikke aktsomhetskart for sørpeskred. Sørpeskred starter gjerne i tilknytning til forsenkninger i relativt flate områder der det samles mye vann i snøen. Dette kan være en aktuell skredtype i mange vindkraftanlegg. Les mer om aktuelle områder for sørpeskred.

Aktsomhetskart kan brukes til å avgjøre hvor man bør utføre mer detaljerte utredninger av skredfaren. I en detaljert utreding blir faren for skade som følge av forskjellige typer skred kvantifisert. Utredningen baserer seg på observasjoner i området om tegn til tidligere skred, typiske løsneområder for skred og lignende. Les mer om skredfareutredinger.

Dersom det viser seg at det ikke er mulig å bygge vindkraftanlegget uten at faren for anlegget i seg selv eller annen infrastruktur blir for stor, kan det bygges sikringstiltak for å ivareta sikkerheten.

Flom 

I forbindelse med planlegging av vindkraftanlegg, må det avklares om flom kan utgjøre en fare for vindkraftanlegget eller om etableringen av et vindkraftanlegg kan medføre at faren for flom forverres for andre.

Kunnskap om hvilke områder som kan være utsatt for flom, kan finnes i NVEs aktsomhetskart. Dette er et kart som viser en oversikt over mulig områder som er utsatt for flom. Kartet er landsdekkende, og omfatter i hovedsak store og små elver samt en del bekker.

Aktsomhetskartet inneholder ikke et komplett bekkenettverk, slik at i tillegg til aktsomhetskartet bør bekker identifiseres med hensyn på faren for flom. I tillegg bør en identifisere mulige kritiske punkt som kan være til hinder for at vannet vil følge bekken og medføre en fare. I NVEs retningslinjer nr. 3-2015 Flaumfare langs bekker er det foreslått en fremgangsmåte for dette.

Denne siden er laget av: 

Flom oppstår når vannstanden i elver og innsjøer går utover det normale, noe som fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre. Les mer om flom.

Et skred er en massebevegelse der tyngdekraften bidrar til at materiale som stein, løsmasser, snø eller is beveger nedover en skråning på land og/eller under vann. Begrepet brukes ofte synonymt med ras. Les mer om skred.

Vindkraftverk som krever konsesjon etter energiloven omfattes av plan- og bygningsloven (pbl), men det er ikke reguleringsplikt for slike anlegg. Vindkraftverket må imidlertid ikke være i strid med kommunale planer. Ved motstrid må kommunen gi dispensasjon eller vedta en ny reguleringsplan før vindkraftverket eventuelt kan bygges, jf. pbl. § 12-1 tredje ledd. Kommunen kan også avsette områder til vindkraft i kommuneplan eller kommunedelplan.

Vindkraftverk er underlagt kravet til sikker byggegrunn og sikkerhet mot naturpåkjenninger som følger av plan- og bygningsloven §§ 28-1 og 29-5 og TEK17 kapittel 7. I tillegg er det krav til sikring i kraftberedskapsforskriften § 5-1 og energilovforskriften § 3-5 første ledd bokstav a og c. Konsesjonssøknader og søknader om godkjenning av detaljplaner skal inneholde nødvendig informasjon til at NVE kan ta stilling til om kravene er oppfylt, jf. energilovforskriften § 2-1 tredje ledd.

Det finnes mye eksisterende kunnskap om flom- og skredfare hos NVE, NGU, kommunene, konsulenter og andre som kan ha gjort undersøkelser i området tidligere. NVEs aktsomhetskart, som viser områder med mulig fare, kan også være et godt utgangspunkt. For enkelte områder finnes det faresonekart, som viser reell fare, de bør legges til grunn der de finnes. Utgangspunktet er at risikoen for mulig flom- og skredfare innenfor konsesjonsområdet og i områder rundt som kan medføre risiko inn mot området, eller fra området til omgivelsene, må avklares.

God kartlegging er en forutsetning

På grunn av ulik kartleggingsmetodikk skiller man mellom kartlegging av de ulike naturfarene; flom, kvikkleire, skred i bratt terreng og fjellskred. Det betyr at man i et område kan være utsatt for flere naturfarer, og dermed kan det være behov for flere typer kartlegging. Disse kartene har ulikt detaljnivå og dekningsgrad. For områder med mulig flom- eller skredfare, der det ikke allerede finnes tilgjengelige faresonekart, kan det bli nødvendig at tiltakshaver selv forestår faresonekartlegging.

NVE presenterer sine farekart på to nivå: aktsomhetskart og faresonekart. Aktsomhetskart er grove kartlegginger som viser potensialet for mulig fare. Dette er kart som gjerne baserer seg på kjent kunnskap og digitale terrengmodeller. Dette er et kartnivå som passer for overordnet planlegging.

Faresonekart er detaljerte kart for områder med kjent risiko og konkrete kartlegginger i terrenget. Disse kartene skal kunne danne underlag for planer på nivå med reguleringsplaner i henhold til plan- og bygningsloven. For selve utbyggingen kan det være nødvendig med enda mer detaljerte kart, avhengig av hvilke naturfarer som er mest aktuelle for utbyggingen.

Nivå på utredninger og kartlegging av reell fare (faresonekart) skal være detaljert nok til å svare ut sikkerheten tilsvarende som etter byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 7. Det betyr at anlegg/tiltak må plasseres i en sikkerhetsklasse på bakgrunn av konsekvens- og sannsynlighetsvurderinger (risiko) for flom eller skredfare i bratt terreng - eller tiltakskategori når det gjelder kvikkleireskredfare.

Til hjelp for arealplanlegging har NVE utarbeidet en kartbasert veiledning for reguleringsplan.

I NVE retningslinje nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (revidert 22. mai 2014) angis hvordan flom- og skredfare bør utredes og tas hensyn til i arealplaner. Retningslinjen bygger på bestemmelsene i plan- og bygningsloven og kravene til sikkerhet mot flom og skred som er gitt i byggteknisk forskrift med tilhørende veiledning. Retningslinjen bør legges tilsvarende til grunn i konsesjonssaker for vindkraftverk som ved arealplanlegging i områder som kan bli utsatt for eller føre til fare.

NVEs innsigelsesveileder (NVE veileder 2/2017) angir hva som er nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanleggingen. Veilederen omhandler flere tema enn naturfare, men omtalen av flom- og skredfare gir et viktig signal om hva som må kartlegges, utredes, dokumenteres og innarbeides i planen med bestemmelser. Disse føringene skal bidra til enhetlig forvaltningspraksis og forutsigbarhet for arealplanlegging. Manglende hensyn til flom- og skredfare kan påvirke saksbehandlingen og videre prosesser i energisaker. Veilederen med vedlegg har separate omtaler av krav og anbefalinger for kommuneplan og reguleringsplan.

Krav og detaljnivå for utredninger i konsesjonssaker er så langt det passer tilsvarende som for reguleringsplan. (se NVE retningslinje 2/2011 og NVE veileder 2/2017).

For å få en oversikt over og hvordan man kan ta hensyn til flom- og skredfare i og NVEs øvrige saksområder i reguleringsplanen anbefaler vi våre internettsider for arealplanlegging. Der er informasjonen og veiledningen lagt opp etter plannivå. Vi vil særlig vise til Kartbasert veileder for reguleringsplan. Veilederen leder dere gjennom alle våre fagområde, og gir dere verktøy og innspill til planarbeidet. Steg 1-14 omhandler naturfare (flom, skred, erosjon og overvann). Den som utarbeider planen (eller tilsvarende, så langt det passer i konsesjonssaker for vindkraft) har ansvar for at disse interessene blir vurdert i planarbeidet.

Kartleggingen må gjøres i en tidlig planfase for å avklare om vindkraftverket (som helhet) kan bygges med tilfredsstillende sikkerhet, herunder at faren for tredjepart ikke øker.

Krav til sikkerhet mot flom- og skredfare for vindkraftverk er tilsvarende som for arealplaner etter plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17).

I hovedsak bør utreding av flom- og skredfare tas på konsesjonsstadiet. Det kan ha betydning for konsesjonsspørsmålet at flom- og skredfaren er tilstrekkelig avklart. Dersom hele eller store deler av planområdet ligger utsatt for vesentlig flom- og/eller skredfare, vil det trolig ikke være rasjonelt å bygge vindkraftverket der. I praksis betyr dette at det må gjennomføres en kartlegging av flom- og skredfaren, og vurdering av behovet for sikringstiltak allerede på konsesjonsstadiet. Den overordnede vurderingen må inkludere en vurdering av om tiltaket kan påvirke sikkerheten for tredjepart (tilsvarende TEK17 § 7-1 andre ledd).

NVE legger opp behandlingen av flom- og skredfare etter plan- og bygningslovens modell. Det vil si at konsekvensutredningen må i «nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal», jf. pbl. §§ 11-8 og 12-6.

I tillegg til å plassere tiltakene i sikkerhetsklasser for flom og skred, jf. TEK17 kap. 7, skal tiltakshaver oppfylle kravene i regelverket i energilovforskriften og beredskapsforskriften. Etter beredskapsforskriften er det ulike krav til sikring avhengig av hvilken klasse anlegget er plassert i. Hvilke klasser et anlegg skal plasseres i følger av beredskapsforskriften § 5-2 og krav til sikring følger av vedlegg til forskriften. Vindkraftverk er imidlertid ikke klassifisert som kraftstasjon i forskriften. Kun vindkraftverkets transformatorstasjon er omfattet av forskriften og skal klassifiseres etter denne. Krav til sikring følger av vedlegg til forskriften. For vindkraftverkets øvrige infrastruktur (veier, turbiner, servicebygg osv.) er tiltakshaver ansvarlig for å plassere tiltakene i sikkerhetsklasser. Ved plassering i sikkerhetsklasser skal TEK17 kapittel 7 med veiledning følges så langt det passer.

I mange vindkraftkonsesjoner er det gitt tillatelse til justeringer av veier og turbinoppstillingsplasser i detaljplanfasen. Detaljplanen er vindkraftverkets endelige utbyggingsplan og omfatter alle tiltak i planområdet. Detaljplanen skal godkjennes av NVE før byggestart. Flom- og skredfaren innenfor et planområde kan variere. I deler av planområdet kan det være fare for kvikkleire, andre steder kan det være flom- eller annen skredfare, eller ingen flom- eller skredfare av betydning. Før detaljplanen kan godkjennes av NVE, må tiltakshaver fremlegge dokumentasjon på at alle delene av vindkraftverket bygges med tilfredsstillende sikkerhet mot flom- og skredfare. Dette gjelder også faren for tredjepart. Det anbefales at NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng og NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred legges til grunn for utredning av flom- og skredfare.

For alle tiltak som planlegges bygget under marin grense skal det avklares om det kan bygges med tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred før det kan gis konsesjon. Siden turbinene ikke er detaljprosjekterte med nøyaktig plassering på søknadstidspunktet er kravet at den endelige vurderingen av grunnforhold skal være gjort før behandling av detaljplan. Det må framkomme og begrunnes hvilken tiltakskategori (K0-K4) tiltaket er plassert i, jf. NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)