Sammenhengende naturområder med urørt preg

Om vindkraftverk og store sammenhengende naturområder

Vindkraftverk er arealkrevende utbygginger, og de lokaliseres ofte til større, ubebygde utmarksarealer. Hvor problematisk utbyggingen er for miljøverdier knyttet til store sammenhengende naturområder, varierer likevel fra sted til sted. Generelt kan vi si at store sammenhengende naturområder med urørt preg er en begrenset ressurs – også i et land som Norge. Slike områder er viktige for arter som er sårbare for forstyrrelser og/eller har krav til store leveområder, men de er også viktige for variasjonen i friluftsområder.

Et vindkraftverk vil prege hele arealet i planområdet og i mange tilfeller langt utover dette. De kvalitetene som var knyttet til at området var stort, sammenhengende og hadde et urørt preg, vil derfor gå tapt eller bli sterkt reduserte.

Hvordan kan store sammenhengende naturområder påvirkes av vindkraftverk?

Store sammenhengende naturområder er større utmarksområder med et urørt preg. Områdene består ofte av skog, fjell og myr, men kan også være kystlinjer med urørt preg eller større arealer av snø, is og blokkmark. Store sammenhengende naturområder påvirkes gjennom arealbeslag og fragmentering, samt aktivitet og forstyrrelser

Påvirkning 

Arealbeslag betyr at et ubebygd areal blir tatt i bruk til et nytt formål. Et vindkraftverk med turbiner, oppstillingsplasser, veier og andre installasjoner preger hele planområdet, selv om den fysiske nedbyggingen bare berører en begrenset del. Arealbeslaget betyr at de kvalitetene som er knyttet til at området er stort, sammenhengende og tilnærmet urørt, ikke vil være til stede lenger.

Fragmentering betyr at et større, sammenhengende område splittes opp i mindre deler. Det blir stående igjen naturområder utenfor inngrepene, men de er mindre enn tidligere, og har ikke den samme verdien for arealkrevende arter eller som friluftslivsområder. Dette er en karakteristisk effekt når det etableres vindkraftverk med veier og kraftledninger gjennom ubebygde områder. Selv mindre vindkraftverk med et begrenset arealinngrep/ fotavtrykk, kan splitte opp større sammenhengende naturområde og gi uheldige virkninger. De fragmenterende inngrepene fører ofte til økt aktivitet som igjen gir økte forstyrrelser for naturmangfoldet i restområdene. Forstyrrelser er et resultat av ferdsel og aktivitet i anleggs- og driftsperioden, både relatert til vindkraftverket og annen trafikk og aktivitet etter at området er utbygd.

Effekter 

Når et naturområde med urørt preg blir tatt i bruk til utbyggingsformål eller splittet opp i mindre deler, forringes eller fjernes livsvilkårene for en rekke arter som er avhengige av at området er stort og sammenhengende, eller har et urørt preg. Oppsplitting kan medføre at det blir vanskelig for arter å forflytte seg mellom områder som arten er avhengig av til ulike årstider eller til ulike tider på døgnet. Slik påvirkning kan endre forekomster av enkeltarter, antall arter og sammensetningen av arter i et område. Aktivitet og forstyrelse er også en type endring av områdets karakter som kan få stor, negativ betydning for de artene som har hatt tilhold der.

Store sammenhengende områder med urørt preg har også en egen kvalitet som friluftslivsområder. Tilgang til slike områder er viktig for at folk skal kunne gå lengre turer i områder med liten grad av tilrettelegging og oppleve natur med urørt preg. For noen er det også en verdi i seg selv å vite at det finnes slike områder, selv om en sjelden eller aldri kommer til å bruke dem. Omfanget av denne type turområder har blitt redusert i mange områder i landet, som resultat av arealbeslag og fragmentering knyttet til ulike typer utbygging gjennom flere tiår. Ved vurdering av virkninger er det viktig å ta utgangspunkt i hvordan området med type bruk og opplevelseskvaliteter endrer karakter som følge av utbygging.

Landskapspåvirkningen kan også være betydelig. Vindkraftverk har større visuelt influensområde enn andre store naturinngrep. På grunn av høyde og rotasjon er vindkraftverkene synlige over lange avstander og kan medføre store landskapsendringer. Type konflikt og graden av konflikt vil variere avhengig av hvilken geografisk skala vi ser på. For eksempel det direkte inngrepet (fotavtrykket), utbyggingsområdet (planområdet), nærområdet (lokalsamfunnet) eller det visuelle influensområdet (flere avstandskategorier). På nettsiden landskap kan du kan lese mer om landskapsvirkninger av vindkraftutbygging.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle?

Det er viktig at en allerede i planleggingsfasen avgrenser og tilpasser planområdet slik at det fortsatt gjenstår arealer som kan fylle noen av funksjonene til et stort sammenhengende naturområde med urørt preg. Spesielt viktig er det å unngå å redusere kjerneområdene av de sammenhengende naturområdene, samt å splitte områdene opp i mindre deler.

Som nevnt i beskrivelsen av hva store sammenhengende naturområder er, så kan disse områdene ofte være bundet sammen av korridorer som er viktige trekkveier for arter. Ved planleggingen av utformingen av vindkraftverk kan det være mulig å ta hensyn til slike korridorer og spredningsveier.

Når en først har startet opp utbyggingen finnes det ikke gode avbøtende tiltak. Tilpasninger av et oppstartet prosjekt vil ikke kunne bøte på tapet av et større, sammenhengende naturområder. De kvalitetene som var knyttet til at området var stort, sammenhengende og tilnærmet urørt, går tapt eller blir sterkt påvirket når et vindkraftverk etableres.

Hva trenger vi mer kunnskap om på fagområdet?

Det er relativt god kunnskap om dette emnet. Men følgende tema peker seg ut for videre arbeid:

• Sumvirkninger: oppsplittingen av leveområder for mange arter har effekter som kommer i tillegg til andre virkninger av et vindkraftverk. Økt aktivitet i området, støy og lysforurensning. Det er lite kunnskap om den samlede effekten av denne påvirkningen.
• Reelle virkninger av utbygging for hvert enkelt område: Alle de større sammenhengende naturområdene er forskjellige og har ulik funksjon både for naturmangfold og for friluftsliv. Derfor er det nødvendig å ta utgangspunkt i det som er særegent for hvert enkelt område hvor vindkraftutbygging kan være aktuelt.
• Bedre retningslinjer for avgrensning av ulike typer naturområder (knyttet til områdenes økologiske funksjon og forbindelsene mellom dem).
• Langtidsvirkninger ved stadig reduksjon av store sammenhengende naturområder med urørt preg

Når det gjelder usikkerhet knyttet til naturverdier i tilhørende områder så som grønne korridorer og sammenhengene mellom ulike naturområder, må en fortsatt kartlegge dette grundig i hver enkelt utbyggingssak.

Disse områdene omtales gjerne som grønn infrastruktur.

Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammenhenger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer.