Norge har gode forutsetninger for vindkraft, men også store frilufts- og naturverdier. Nå peker NVE ut de 13 områdene som vi mener er mest egnet.
Kronikk av vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør(sto på trykk i Dagens Næringsliv 01.04.2019)
I dag legger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram forslag til Nasjonal ramme for vindkraft på land. Oppdraget ble gitt i stortingsmelding 25 (2015-2016) «Kraft til endring» der det heter at «Regjeringen vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge». NVE ble bedt om å foreslå de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft.
Norge har vindressurser av internasjonal toppklasse. Med sterkt kostnadsfall over flere år og økende CO2-priser har vindkraft blitt stadig mer konkurransedyktig. Vi har store områder i Norge der det vil være lønnsomt å bygge ut vindkraft uten økonomisk støtte.
Om et område er egnet for vindkraft, handler likevel om mye mer enn vindressurser. Nærhet til kraftnettet, innvirkning på naturmiljø, på dyre- og fugleliv, og ikke minst på friluftsliv, er alle viktige hensyn.
I forslaget til nasjonal ramme søker vi å avstemme disse hensynene. Forslaget er resultatet av et bredt faglig samarbeid mellom landets fremste kunnskapsmiljøer innen disse feltene. Delrapporter fra etater og fagmiljøer om enkelt-temaer blitt lagt ut på NVEs hjemmesider underveis. Områdene vi nå peker ut som de mest egnede, er basert på vurderingene til de ulike fagmiljøene.
Vindkraft bare i avgrensede områder
I fjor la NVE ut et kart over 43 områder vi ville vurdere i arbeidet med den nasjonale rammen.
Det vi legger fram i dag, er mye mer avgrenset. Vi har pekt ut 13 områder vi mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. Områdene er spredt over hele landet. (Kart som viser hvor områdene ligger, blir publisert på nve.no etter at vår rapport er overlevert til olje- og energiministeren.) De fleste ligger mellom kyststripen og høyfjellet. Nesten ingen områder ligger helt ute ved kysten.
Også i de utpekte områdene vil det være store arealer som neppe er aktuelle for vindkraft. Det kan blant annets skyldes høye natur- og friluftsverdier. Rundt en tredjedel av arealet i de utpekte områdene foreslår vi å ekskludere allerede nå. Også i de utpekte områdene skal det kjøres fulle konsesjonsbehandlinger, med høringer og alt som hører med. NVE har til nå avvist 60 prosent av alle mottatte planer for vindkraftanlegg.
NVEs forslag til nasjonal ramme er slik også en klargjøring av hvor i landet vi ikke legger opp til utbygging av vindkraft framover. Det vil være tillatt til å søke om konsesjon også utenfor de utpekte områdene, men NVE legger ikke opp til å gi søknader her samme prioritet.
Den nasjonale rammen gjelder bare framtidige utbygginger. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. Gitte konsesjoner står ved lag.
De store antallet gitte konsesjoner er isolert sett et argument for et roligere utbyggingstempo framover. Muligheten for lønnsom vindkraft til havs om noen år er også et argument for en roligere utbygging av vindkraft på land.
Argumentene for norsk vindkraft
Argumentene for vindkraft i Norge er verdiskaping og klima.
Norge har vindressurser til å skape verdier på rimelig produksjon av utslippsfri kraft. Vi har flere eksempler på at norske industribedrifter finansierer utbygging av ny vindkraft ved å kjøpe lange og rimelige kraftkontrakter fra investorer med lave avkastningskrav. Det bidrar til norsk verdiskaping, klimavennlig industriproduksjon og trygghet for arbeidsplasser.
Norsk vindkraft bidrar også til å kutte utslipp av klimagasser, men sammenhengen er ikke rett fram. Norge har i praksis en utslippsfri kraftproduksjon fra før, så mer vindkraft kutter ikke utslippene her. Kraftsektoren i Europa er dessuten omfattet av det europeiske klimakvotesystemet ETS.
Men en høyere kvotepris - og politiske beslutninger – vil etter hvert fase ut fossil kraftproduksjon i Europa. Den kraften skal erstattes, for Europa trenger mer, ikke mindre strøm framover. Norge har da naturgitte forutsetninger for å skape verdier på å levere utslippsfri kraft til erstatning for fossil kraft som fases ut. NVEs analyser indikerer at selv med moderate kvotepriser vil 10 TWh ekstra vindkraft kunne erstatte fossil kraftproduksjon i Europa tilsvarende rundt 5 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer 10 prosent av Norges samlede utslipp. Potensialet for norsk vindkraft er langt større enn dette.
På lengre sikt, når mer av samfunnet skal elektrifiseres, kan vindkraft kutte utslipp også i Norge.
Avveginger
Debatten om vindkraft har tiltatt i styrke. Det debatteres i aviser og på sosiale medier. Det er bra, slik skal det være i et velfungerende demokrati. Natur- og friluftsliv betyr mye for folk i Norge og skal tillegges stor vekt.
Men vindkraften er ikke svart-hvitt. Den fortjener en nyansert debatt. Til slutt blir det opp til våre politiske myndigheter å avveie argumenter og balansere hensynene på en god måte. NVE håper å bidra til det gjennom forslaget vi legger fram i dag.