Saksgang C

Tiltakshaver utarbeider en konseptvalgutredning (KVU) i tråd med forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven, som skal redegjøre for behov og alternative konsepter. Konseptvalgutredningen skal utarbeides i tråd med veileder for utforming av konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store kraftledningssaker. 

Tiltakshaver skal sørge for at konseptvalgutredningen går gjennom en ekstern kvalitetssikring, før den sendes til Olje- og energidepartementet. Departementet behandler konseptvalgutredningen og avgir en uttalelse om behov og konseptvalg. NVE avgir uttalelse til konseptvalgutredningen.

En melding er en tidlig varsling av et planlagt tiltak. I meldingen skal tiltakshaver redegjøre for tiltaket og gi en foreløpig vurdering av mulige virkninger for omgivelsene. Meldingen skal inneholde et forslag til utredningsprogram for hvilke temaer som tiltakshaver mener må utredes videre. Hensikten med denne prosessen er å bidra til å gi de som kan bli påvirket av tiltaket informasjon om planene, samtidig som disse får anledning til å komme med uttalelser og innspill til hva som bør utredes videre.

Meldinger skal utformes i tråd med NVEs veileder for meldinger. 

NVE gjør meldingen med tilhørende vedlegg og kart tilgjengelige på NVEs nettsider. I større saker legges også dokumentene til offentlig ettersyn hos kommunen.

NVE orienterer aktuelle høringsparter om høringen ved å sende ut et brev, der vi informerer om høringen. Normalt ber vi om at tiltakshaver bistår med å sende brevet til berørte grunneiere og rettighetshavere. I tillegg kunngjøres høringen i aktuelle aviser og i Norsk Lysingsblad. Kostnader med kunngjøring bekostes av tiltakshaver.

Berørt kommune, Statsforvalteren og fylkeskommuner er alltid høringspart. Det samme gjelder berørte grunneiere og rettighetshavere. Avhengig av saken orienteres også aktuelle frivillige organisasjoner, foreninger, berørte nettselskaper eller andre som representerer grupper som har interesse i saken.

NVE avholder folke- og kommunemøter i løpet av høringsperioden. Kostnader med gjennomføring av møter skal dekkes av tiltakshaver.

På bakgrunn av forslag til utredningsprogram, høringsuttalelser og egne vurderinger fastsetter NVE et utredningsprogram. Utredningsprogrammet legger grunnlaget for konsekvensutredningen som skal vedlegges en senere konsesjonssøknad. Her beskrives hvilke tema tiltakshaver skal utrede og framgangsmåten. Utredningsprogrammet skal normalt fastsettes senest 10 uker etter høringsfristen for meldingen. Alle som har uttalt seg til meldingen blir orientert om det fastsatte utredningsprogrammet.

Tiltakshaver sender inn konsesjonssøknad etter energiloven og konsekvensutredning utarbeidet på grunnlag av utredningsprogram fastsatt i trinn 2. I boksen under finnes veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg.

Det er vanlig å søke om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse samtidig med konsesjonssøknad og konsekvensutredning.

NVE sender søknad med konsekvensutredning på høring til aktuelle høringsinstanser, mens tiltakshaver orienterer berørte grunneiere og rettighetshavere. Høringsfristen er minimum 6 uker. NVEs praksis er 6-8 uker.

I forbindelse med høringen arrangerer NVE møter med lokale myndigheter og åpne folkemøter. Tiltakshaver deltar på disse møtene.

Høringen blir annonsert i aktuelle aviser og i Norsk lysingsblad. Søknaden og konsekvensutredningen legges ut til offentlig ettersyn hos berørte kommuner og på NVEs internettside konsesjonssaker og høringer.

NVE gjør søknader med tilhørende vedlegg og kart tilgjengelige på NVEs nettsider. I større saker legges også dokumentene til offentlig ettersyn hos kommunen.

NVE orienterer aktuelle høringsparter om høringen ved å sende ut et brev, der vi informerer om høringen. Normalt ber vi om at tiltakshaver bistår med å sende brevet til berørte grunneiere og rettighetshavere. I tillegg kunngjøres høringen i aktuelle aviser og i Norsk Lysingsblad. Kostnader med kunngjøring bekostes av tiltakshaver.

Berørt kommune, Statsforvalteren og fylkeskommuner er alltid høringspart. Det samme gjelder berørte grunneiere og rettighetshavere. Avhengig av saken orienteres også aktuelle frivillige organisasjoner, foreninger, berørte nettselskaper eller andre som representerer grupper som har interesse i saken.

NVE avholder folke- og kommunemøter. Kostnader med gjennomføring av møter skal dekkes av tiltakshaver.

Hvis det i løpet av prosessen har kommet fram momenter som bør undersøkes nærmere, kan NVE be tiltakshaver om tilleggsutredninger. Dersom tilleggsutredningene gir ny informasjon som det er viktig at berørte interesser får muligheten til å uttale seg om, vil NVE også sende utredningene på høring. Når NVE mener at tiltaket er tilstrekkelig opplyst sendes NVEs vurderinger av søknaden til Olje- og energidepartementet.

NVEs innstilling behandles i Olje- og energidepartementet, som normalt sender NVEs innstilling på høring til relevante instanser og gjennomfører befaring i berørte områder. Olje- og energidepartementet forbereder saken for Kongen i statsråd, som fatter vedtak om konsesjon etter energiloven § 3-1. Vedtaket kan ikke påklages.

I konsesjoner for bygging av større kraftledninger stilles det normalt sett vilkår om at det skal utarbeides en detaljplan, som må være godkjent før bygging av anleggene kan starte. NVEs miljøtilsyn behandler disse planene, og skal kontrollere at bygging, vedlikehold og drift av anleggene skjer i henhold til krav fastsatt i eller i medhold av energilovgivningen. Les mer om NVEs behandling av detaljplaner.

Vi gjør oppmerksom på at detaljplanen formelt sett ikke er en del av konsesjonsprosessen.