Publisert 26.01.2015 , sist oppdatert 19.01.2024

Lover og regler

Det følgende er det primære lovverket for bygging og drift av vindkraftverk.

Energiloven

Hvilke vindkraftanlegg trenger konsesjon?

Bygging, eierskap og drift av vindkraftverk er omfattet av energiloven av 29. juni 1990. Det fremgår av energiloven § 3-1 og energilovforskriften § 3-1 at produksjonsanlegg med spenning over 1000 V vekselstrøm/1500 V likestrøm trenger konsesjon etter energiloven. Dette innebærer at hvis utbygger eller det lokale nettselskapet (områdekonsesjonær) må etablere høyspenningsanlegg for å få ny kraftproduksjon ut på nettet, er som hovedregel hele produksjonsanlegget konsesjonspliktig etter energiloven.

For vindkraftanlegg er det en særbestemmelse som øker grensen for konsesjonsplikt til 1 MW. Økningen er begrenset til anlegg med inntil 5 turbiner. Hvis mer enn 5 turbiner samlet under 1 MW, er det den generelle regelen knyttet til 1000 V vekselstrøm/1500 V likestrøm som gjelder.

Konsesjonspliktige anlegg behandles av NVE i henhold til energiloven, og alle deler av tiltaket skal beskrives i søknaden. Etter energiloven § 2-2 kan det ikke gis konsesjon til vindkraftanlegg på land før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven (se krav under Plan- og bygningsloven, nedenfor).

Tilknytning til nettet

For nettilknytning av produksjonsanlegg mot eksisterende nett, er det tilknytningsplikten etter energiloven § 3-4 a som gjelder.  Dette innebærer at det lokale nettselskapet (områdekonsesjonær) ikke har en plikt til å bygge nytt nett frem til vindkraftanlegget. Tiltakshavere som ønsker tilknytning, må da selv sørge for nett fra vindkraftanlegget til det punkt i nettet som netteier anviser. Elektriske ledningsanlegg tilknyttet vindkraftverk kan uansett dimensjon ikke bygges innen rammen av det lokale nettselskapets områdekonsesjon, fordi denne konsesjonen ikke omfatter ledninger tilknyttet produksjonsanlegg. Der det søkes om konsesjon for overføringsanlegg tilknyttet søknad om kraftutbygging, skal søknadene sendes samtidig eller som en samlet søknad, jf. energiloven § 2-2, 2. ledd. Se også NVEs krav til avklaring av nettkapasitet for kraftproduksjon.

 Krav til utforming og innhold i konsesjonssøknader er hjemlet i energiloven § 2-2 og utdypet i energilovforskriften § 3-2.

Krav til konsesjonærselskapet

Konsesjonærselskapet skal etter energiloven § 3-1 bygge, eie og drive vindkraftanlegget. I byggefasen skal konsesjonærselskapet ha ansatt eller innleid en person som er ansvarlig for alle byggearbeidene, og følger opp personell, berørte og myndigheter. I driftsfasen skal konsesjonærselskapet ha ansatt eller innleid en daglig leder og en stedfortreder for denne. Vedkommende skal ha ansvar for all drift og oppfølging av alle vilkårene i konsesjonen.

Plan og bygningsloven

Planbehandling

Fra 1. juli 2023 er det krav om at kommunen har avklart tiltaket etter plan- og bygningsloven. Det vil si at kommunen skal ha fattet et planvedtak, primært i form av en områderegulering, før NVE kan gi konsesjon etter energiloven.

Samarbeid mellom NVE og kommune

Etter avtale med kommunen kan NVE samordne plan- og konsesjonsprosessene, bl.a. ved å sende forslag til arealplan for vindkraftområder på høring og legge den ut til offentlig ettersyn sammen med tilsvarende konsesjonsdokumenter.

Konsekvensutredninger

For planer og tiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn er det krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven kapittel 4 og 14.

I forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2017 går det frem at det må utarbeides melding for vindkraftverk med installert effekt på mer enn 10 MW, jf. KU-forskriften vedlegg I nr. 28.

Vindkraftverk med en installert effekt på 10 MW eller mindre har ikke krav om melding, og omsøkes i henhold til energiloven § 3-1. Det er likevel krav til at vesentlige konsekvenser skal beskrives og utredes relativt grundig.

Oreigningslova

Utbygger må skaffe seg rett til disponering av nødvendig grunn for bygging og drift av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur. Dette kan skje gjennom minnelige avtaler, eller ved ekspropriasjon (oreigning).

De skal alltid gjøres forsøk på å komme fram til minnelige avtaler. I større eller kompliserte saker hvor det er tvil om minnelig avtale kan oppnås ovenfor alle grunneiere og rettighetshavere, bør det imidlertid søkes om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova samtidig som det søkes om konsesjon. Søknaden må da inneholde en liste over alle berørte grunneiere. Utbygger skal samtidig orientere alle berørte grunneiere og rettighetshavere om søknaden og deres mulighet til å uttale seg om saken.

Hvis det antas nødvendig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven § 25, bør dette gjøres samtidig med ekspropriasjonssøknaden.

Øvrige lovverk

Vindkraftverk må også avklares i henhold til andre lovverk som for eksempel kulturminneloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven.