Børa er et stort ustabilt fjellparti ovenfor Marstein i Romsdalen, 15 km sør for Åndalsnes og i samme fjellkjede som det ustabile fjellpartiet Mannen.
Selv om hele fjellsiden viser tegn til tidligere bevegelser, anses det som urealistisk med kollaps av hele det ustabile fjellpartiet med mer enn 400 millioner m³ i volum. Dette er derfor ikke definert som et eget scenario.
Det er avgrenset mange scenario, men bare scenario B, C og D med høyest faregrad og med potensielle konsekvenser er omhandlet her. Scenario B med 2,4 millioner m³ i volum ligger på sørøst siden av det ustabile fjellpartiet og beveger seg med omtrent 0,5 cm/år.
Scenario C og D er to frittstående blokker i nordvestlig del med volum på henholdsvis 135 000 m³ og 24 000 m³, noe som tilsier at det kan klassifiseres som steinskred eller små fjellskred.
Bevegelseshastigheten er 0,6 cm/år for scenario C og 1,2 cm/år for scenario D. Skred fra scenario C, D og E vil ikke nå eksisterende bebyggelse, mens et fjellskred fra scenario B kan nå en god del bebyggelse. I tillegg vil et fjellskred fra scenario B kunne demme opp elva Rauma.
Den årlige sannsynligheten for et steinskred eller et lite fjellskred fra scenario C, D og E er vurdert til å være større enn 1/1000, men truer ikke noe bebyggelse. Årlig sannsynlighet for fjellskred fra scenario B er vurdert til å ligge mellom 1/5000 og 1/1000.
Faresonene for de ulike scenario er lagt ut på NVE sin database over fareområder for fjellskred.
Tiltak/oppfølging
Scenario C, D og E har ingen konsekvenser og dermed er det ikke behov for videre oppfølging. Scenario B gir faresoner som kan true eksisterende bebyggelse. For å være mer trygg på utløpsrekkevidden for et fjellskred fra dette området kan det være aktuelt å utføre en mer detaljert analyse av utløpsrekkevidde. Det må også vurderes om det er behov for å utføre analyser av damhøyde, dambrudd og flom nedstrøms.
Siden det er påvist bevegelser i området, vil området følges opp i form av periodiske målinger. Dette vil inkludere videreføring av årlige målinger med GPS og bakkebasert radar, og gjennom et nasjonalt program for satellittbaserte radarmålinger (InSAR).
