Hegguraksla ligger på østsida av Tafjorden, rundt én km fra stedet hvor Tafjordskredet gikk i 1934. Fjellpartiet består av to ustabile fjellblokker. Den øvre blokka har et volum på 2 millioner m³, den nedre 1 million m³. Bevegelsene ligger på opp mot 1 mm per år. Skred fra Heggursaksla vil kunne ta med seg steinur på vei ned mot fjorden og forårsake en flodbølge i Tafjorden som kan ramme bebyggelse.
Årlig sannsynlighet for et skred fra Hegguraksla er er beregnet til større enn 1/5000. I kombinasjon med de vurderte konsekvensene av et mulig fjellskred, gjør dette at fjellpartiet klassifiseres som et ustabilt fjellparti med moderat til høy risiko. NVE har derfor etablert kontinuerlig overvåking av fjellpartiet for å kunne varsle utsatt bebyggelse i god tid før et eventuelt skred utvikler seg.
Overvåkingen består i dag av strekkstag, crackmeter, drawwire, radar mot reflektorer og elektroniske vater (tiltmeter).
Skred fra Hegguraksla vil lage flodbølger som forventes å bli like store eller noe mindre enn ved hendelsen i 1934.
Målinger med strekkstag og radar viser at den øvre blokka beveger seg sakte. Sprekken som avgrenser denne blokka har en årlig syklus ved at den utvider seg 1,5 mm fra tidlig høst (august/september) til tidlig vår (april), for så å trekke seg noe sammen igjen utover sommeren. Summert utvider sprekken seg et par tiendels millimeter i året. Målte bevegelser viser en mulig økning i hastighet fra og med våren 2013.
Skredfaren fra Hegguraksla legger begrensinger på hvilke byggetiltak som er tillatt i utsatt område, relatert til både direktetreff av skredmasser og sekundærvirkninger som følge av flodbølge. For mer informasjon om hvordan fare for fjellskred med sekundærvirkninger håndteres i arealplaner og byggesaker, se NVEs nettsider om arealplanlegging.
Kart over det ustabile fjellpartiet Hegguraksla med tilhørende faresoner:
(trykk og naviger i kartet for informasjon)
