Inntektsrammer for 2024 - grunnlagsdata

Vi ber om å få tilbakemelding om eventuelle feil i grunnlagsdata innen 10. november 2023

Vi ber nettselskapene om å sjekke data for eget selskap, og for selskaper som eventuelt er innfusjonert i eget selskap. Tilbakemeldinger merkes med saksnummer 202314612 og sendes til rme@nve.no.

Tidsplan for varsel om inntektsramme for 2024

Vi tar sikte på å publisere en foreløpig beregning av inntektsramme for 2024 på våre nettsider i starten av november 2023. Varsel om inntektsramme for 2024 vil vi sende ut i starten av desember 2023. 

Vi vurderer å endre rekalibreringen fra og med inntektsrammene for 2024

Vi har mottatt innspill fra nettselskaper og bransjeorganisasjoner om å se på hvordan høye kraftpriser og forskjeller mellom prisområder påvirker rekalibreringen. Vi har undersøkt virkningene av disse forholdene, og mener den beste løsningen fremover vil være å kun rekalibrere renteeffekten av det toårige tidsetterslepet i kostnadsgrunnlaget. Dette er en endring som har vært på høring tidligere, men som vi den gang besluttet å ikke gjennomføre basert på flere motforestillinger i bransjen.[1]

Vi vurderer at flere av de tidligere motforestillingene til forslaget ikke lenger er like relevante, og at det nå er på tide å på ny foreslå denne endringen. Vi vil derfor ta sikte på å sende forslaget på en formell høringsrunde innen kort tid, og at eventuelle endringer trer i kraft til varsel om inntektsrammer for 2024. Merk at dette endringsforslaget vil ha en veldig kort høringsfrist, derfor varsler vi allerede nå hovedtrekkene i forslaget.

Etter dagens metode vil rekalibrereringen av inntektsrammene for 2024 korrigere for avviket mellom bransjens faktiske kostnader i 2022 og kostnadsgrunnlaget som ble brukt i vedtak om inntektsrammer for 2022, inkludert renteeffekten på dette avviket for 2022 og 2023. Vårt forslag innebærer at rekalibreringen av inntektsrammene for 2024 og fremover kun korrigerer for renteeffekten. Kort oppsummert vil beløpet som rekalibreres fremover bli vesentlig mindre med vårt forslag.

[1] Se NVE Høringsdokument 4/2015: https://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2015/hoeringsdokument2015_04.pdf
og NVE Oppsummeringsdokument 111/2015: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_111.pdf

Spesielt om kostnader til administrasjon av strømstøtteordningen

Vi har fått spørsmål om å vurdere å spesialbehandle kostnader til administrasjon av strømstøtteordningen som påløp fra og med 2022. Bakgrunnen for dette er at kostnadene har fordelt seg ulikt mellom nettselskapene alt etter hvor ofte og til hvor mange de betalte ut støtte til.

Basert på kostnadsoverslag vi har fått tilsendt fra enkelte nettselskaper, anslår vi at administrasjonskostnadene ved ordningen tilsvarte 2 kroner per husholdning per måned. Dette utgjør om lag 50 millioner kroner for bransjen totalt sett. Vi har vurdert at dette er lite penger å skulle spesialbehandle. Vi har likevel undersøkt effekten av å holde disse kostnadene utenfor effektivitetsanalysene. Vi finner derimot ingen systematikk i at selskaper som har hatt mange utbetalinger relativt sett kommer bedre ut i effektivitetsanalysene når vi spesialbehandler kostnadene. Derfor konkluderer vi foreløpig med at vi ikke vil spesialbehandle kostnadene til administrasjon av strømstøtteordningen.

Spesielt om nettap i effektivitetsanalysene

Vi har fått spørsmål om å vurdere å spesialbehandle nettap i effektivitetsanalysene. Bakgrunnen for dette er at hvis nettselskapenes tapsvolum blir redusert i områder med høy pris og øker i områder med lav pris, så vil det ikke lenger være rimelig å sammenligne tapsvolum i effektivitetsanalysene.

Vi har vurdert dataene for 2022 mot tidligere år, men vi kan ikke se et entydig forhold mellom kraftpris og tapsvolum. Vi vet at det er flere forhold som påvirker nettapet, og vi ser også at nettapet ikke er dominerende i effektivitetsanalysene. Derfor vil vi ikke gjøre endringer i effektivitetsanalysene nå, men vi vil følge med på utviklingen fremover. Hvis kraftprisene faktisk etablerer seg på ulike nivåer i landet, kan det være hensiktsmessig å ta hensyn til dette i effektivitetsanalysene på sikt. Det finnes fremgangsmåter i effektivitetsanalyser/DEA som håndterer at selskaper har ulike priser på sine innsatsfaktorer, og vi vil se videre på om nettap bør være egen inputvariabel med ulike priser i modellen.