Regler for markedsadferd og transparens i kraftmarkedet

Regler om NEM i markedsadferd

Forbud mot markedsmanipulasjon og innsidehandel samt krav til offentliggjøring av innsideinformasjon gjelder for aktører i kraftmarkedet. I tillegg til disse bestemmelsene inneholder NEM regler som sikrer at RME har tilgang til data fra systemansvarlig og markedsplass, samt krav om rutiner og prosedyrer for å avdekke brudd på regler om markedsadferd og innsidehandel for fysisk krafthandel. RME er ansvarlig for å følge opp at markedsaktørene og personer som tilrettelegger for eller organiserer transaksjoner med engrosenergiprodukter (PPATs) overholder markedsadferdsreglene. 

Forskriftsbestemmelsene i NEM innebærer en delvis tilpasning av REMIT-forordningen av 2011 (REGULATION (EU) No 1227/2011). REMIT-forordningen har som formål å hindre innsidehandel og markedsmisbruk i elektrisitets- og gassmarkedene. REMIT-forordningen er ikke gjennomført i Norge i påvente av at forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen. 

Bestemmelsene i NEM bidrar til å harmonisere lovgivningen for fysisk krafthandel i Norge med regelverket for markedsadferd og transparens som er gjeldende for krafthandel i Norden og EU for øvrig. Dette gir mer enhetlige vilkår og likebehandling av aktører som handler i ulike land og på ulike markedsplasser. 

Det norske kraftmarkedet er tett integrert med andre tilgrensende markeder. Et sentralt formål med forskriftsbestemmelsene i NEM er å sørge for en harmonisert rettstilstand med øvrige europeiske land som har gjennomført REMIT-forordningen. Det er i tillegg ønskelig å oppnå mest mulig kontinuitet mellom forskriftsbestemmelsene i NEM og senere gjennomføring av REMIT-forordningen. RME ser derfor hen til veiledning fra ACER  ved tolkning av forskriftsbestemmelsene i NEM. 

I tillegg legger RME vekt på fortalen i REMIT -forordningen og EU-kommisjonens implementeringsforordning om datarapportering (Regulation (EU) 1348/2014) på områder hvor det er relevant, selv om dette ikke er tatt inn i forskriften. 

REMIT-forordningen omfatter fysiske kontrakter både i engrosmarkedet for elektrisitet og naturgass, samt derivater knyttet til elektrisitet og naturgass.  

Forskriftsbestemmelsene i NEM er innenfor energilovens virkeområde, og gjelder bare fysisk levering av elektrisk energi. I motsetning til REMIT, omfatter følgelig ikke de nye bestemmelsene i NEM handel med naturgass eller derivater knyttet til elektrisitet eller naturgass). 

REMIT-forordningen ble revidert i 2024. En konsolidert utgave av REMIT-forordningen finner du her. 

De mest sentrale bestemmelsene aktørene plikter å etterleve er: 

• Forbud mot innsidehandel 

• Forbud mot markedsmanipulasjon 

• Offentliggjøre innsideinformasjon. Informasjonen skal publiseres på en allment kjent plattform, forutsatt at minst én slik plattform er tilgjengelig 

I merknader til bestemmelsene på Lovdata, er innholdet i enkelte av bestemmelsene nærmere utdypet, her.   

Videre kan Høringsdokument nr. 3-2017 og oppsummeringen av høringsuttalelsene gi informasjon om forståelsen av bestemmelsene. 

Markedsaktører skal publisere innsideinformasjon på en allment kjent plattform, forutsatt at det finnes minst én slik plattform som er tilgjengelig for markedsaktøren. 

Kravet til ‘allment kjent’ innebærer at plattformen legger til rette for effektiv offentliggjøring av innsideinformasjon: 

• Informasjonen skal gjøres kjent for alle aktører på samme tid 

• Informasjonen skal være tilgjengelig for allmennheten uten vederlag 

• Det skal være mulig å oppdatere seg på informasjonen på en effektiv måte, for eksempel gjennom en RSS-feed 

• Informasjonen skal være på et format som gjør den forståelig 

• Som et minstekrav skal informasjonen offentliggjøres på engelsk 

• Plattformen må ha robuste tekniske løsninger som gjør at tjenesten er pålitelig 

NEM § 5-3, 3. ledd om offentliggjøring av innsideinformasjon, åpner for utsatt offentliggjøring. Markedsaktøren kan under gitte vilkår, og på eget ansvar, unntaksvis utsette offentliggjøring av innsideinformasjon. Markedsaktøren skal da oversende den aktuelle informasjonen, med en begrunnelse for utsettelsen av offentliggjøringen, til RME uten ugrunnet opphold.  

For å sikre tilstrekkelig konfidensiell behandling, skal informasjon i slike tilfeller sendes til RME på e-postadressen nve-mo@nve.no. 

RME har myndighet etter energiloven til å føre tilsyn med at bestemmelsene overholdes. RME kan be om informasjon, og aktørene plikter å gi RME de opplysningene som er nødvendig for utøvelse av denne myndigheten. 

Systemansvarlig skal tilrettelegge for deling av data fra regulerkraftmarkedet løpende. I tillegg har RME mulighet til å be om ordre og transaksjoner fra organisert markedsplass. RMEs innhenting av aktørinformasjon og annen fundamental markedsinformasjon danner grunnlaget for RMEs markedsovervåking, og bidrar til at tips og potensielle saker blir vurdert på en effektiv måte. Personer som tilrettelegger for, eller organiserer transaksjoner som ledd i profesjonell virksomhet, plikter også å melde fra til RME ved mistanke om brudd på forbudsbestemmelsene. 

RME har myndighet til å gi pålegg om at et ulovlig forhold skal opphøre og ilegge tvangsmulkt. I tillegg kan RME ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte av bestemmelsene i NEM.  

Brudd på forskrifter gitt i medhold av energiloven er også belagt med straffeansvar, og kan oversendes til påtalemyndighetene. 

Se også kommentar til §9-7 i oppsummeringen av høringsuttalelser (se lenken over). 

Norske aktører som er aktive utenfor Norge og inngår transaksjoner som er rapporteringspliktige, må registrere seg i et medlemsland hvor de er aktive.   

REMIT-forordningen ble revidert i 2024, og det ble da innført krav til rapportering for aktører som inngår transaksjoner som kan resultere i levering av kraft i EU som følge av markedskoblingen i intradag og døgnmarkedet. RME har ikke hjemmel til å pålegge markedsaktører å rapportere kontrakter med levering i norske prisområder, men aktørene kan gjerne rapportere kontrakter i døgnmarkedskoblingen og intradagmarkedskoblingen på eget initiativ.  

Det ble også innført krav til markedsaktører som er aktive innenfor EU om å utpeke en representant i et EU-land hvor aktøren er aktiv. Dette vil det være opp til reguleringsmyndigheten i det aktuelle landet å avgjøre.  

Bestemmelsene om markedsadferd og transparens ble først innført i energilovforskriften i februar 2018. I forbindelse med at RME ble utpekt som reguleringsmyndighet i november 2019, ble bestemmelsene overført til NEM. 

• Lenke til endringsforskriften med merknader finner du her 

• Oppsummering av høringsuttalelser til forskriftsendringen finner du her 

Transparensforordningen

Transparensforordningen ble innlemmet i norsk rett gjennom forskrift om endring i forskrift om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene. Transparensforordningen skal bidra å fremme effektiv utnyttelse av det europeiske kraftsystemet gjennom å tilgjengeliggjøre informasjon om produksjon, overføring og forbruk for alle markedsaktører. Dataene skal hentes inn av de nasjonale transmisjonsnettoperatørene (TSOene) og rapporteres videre til European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E) sin transparensplattform. Statnett er operatør for transmisjonsnettet (TSO) i Norge.  

Markedsaktører som kraftprodusenter og større forbruksenheter er definert som primæreiere av data i enkelte av bestemmelsene. Transparensforordningen stiller visse krav til slike primæreiere av data. Dette omfatter bl.a. å sende informasjon om utfall og planlagt utilgjengelighet av produksjon og forbruk på minst 100 MW. Aktørene må selv gjøre seg kjent med transparensforordningen for en uttømmende oversikt over plikter. 

Statnett skal sørge for at informasjonen som samles, blir offentliggjort på Entso-E sin transparensplattform. Data kan sendes enten direkte til Statnett eller via en godkjent tredjepart. Mer informasjon fra Statnett om innsamling og rapportering av data finner du her. 

RME har som reguleringsmyndighet ansvar for å føre tilsyn med at primære dataeiere og Statnett oppfyller sine forpliktelser etter Transparensforordningen. 

Transparensforordningens krav om offentliggjøring av informasjon knyttet til utfall og planlagt utilgjengelighet er delvis overlappende med kravet til offentliggjøring av innsideinformasjon i NEM § 5-3, men disse to regelsettene utfyller også hverandre. Transparensforordningen setter en tallfestet og objektiv grense på 100 MW for når informasjonen skal publiseres. Kravet til publisering av innsideinformasjon etter NEM-forskriften avhenger av mer skjønnspregede kriterier for å avgjøre om informasjon er innsideinformasjon. 

I tilfeller hvor det er sammenfall mellom hva som skal offentliggjøres som innsideinformasjon, og hva som skal publiseres etter transparensforordningen, kan aktøren unngå dobbel rapportering ved å benytte en godkjent tredjepart eller Statnetts egen løsning for innsamling og publisering av data.