Aktører som betaler grunnrenteskatt kan tilby kraft til lavere pris i etterfølgende delmarkeder enn det de tilbyr kraften til i døgnmarkedet, og sitte igjen med samme inntekt etter skatt som ved et salg i døgnmarkedet. Dette skyldes at grunnrenteskatten som er på 45 % beregnes av målt kraftproduksjon verdsatt til markedsklareringsprisen i døgnmarkedet (spotpris). Grunnrenteskatten er den samme uavhengig av om den produserte kraften faktisk er solgt i døgnmarkedet eller i etterfølgende markeder som intradagmarkedet og balansemarkedene. Dersom en aktør handler kraft til en pris i etterfølgende markeder som avviker fra døgnmarkedsprisen, vil skattesatsen i prosent av salgsprisen avvike fra 45 %. Aktørene oppnår derfor lik forventet inntekt etter skatt ved å by inn ulikt i døgnmarkedet og etterfølgende markeder.
Eksempel på konsekvenser for prising av oppreguleringsbud
En vannkraftprodusent legger inn bud i døgnmarkedet ut fra vannverdi. Når vannverdien er høyere enn spotprisen vil aktøren ikke få tilslag i døgnmarkedet. Aktøren kan da tilby oppregulering. Siden grunnrenteskatten beregnes basert på spotprisen (som er lavere enn vannverdien) vil regulerkraftprisen som gir samme inntekt som salg i døgnmarkedet til vannverdi, være lavere enn vannverdien.
Aktøren kan altså tilby oppregulering til en lavere pris enn vannverdien (hensyntatt opplastningskurve og start/stopp kostnader) og oppnå samme lønnsomhet som ved salg i døgnmarkedet til vannverdi.
Eksempel på konsekvenser for prising av nedreguleringsbud
Når vannverdien er lavere enn spotprisen vil aktøren få tilslag i døgnmarkedet. Aktøren kan da tilby nedregulering i regulerkraftmarkedet.
Ved nedregulering får vannkraftprodusenten inntekt fra salget av kraften i døgnmarkedsauksjonen, samtidig som produsenten ikke produserer og dermed sparer vann. Siden grunnrenteskatten beregnes av målt kraftproduksjon, påløper det ikke grunnrenteskatt på inntekten fra dette salget. Normalt vil en aktør ikke betale mer for å bli nedregulert enn egen vannverdi fordi dette er verdien av å spare vannet. At aktøren ikke betaler grunnrenteskatt ved nedregulering har som konsekvens at det blir lønnsomt for aktøren å tilby nedregulering til lavere pris enn sin egen vannverdi.
Ved budgivning i intradagmarkedet vil grunnrenteskatten ha tilsvarende effekt.
Økonomisk tilbakeholdelse av kapasiteter en form for markedsmanipulasjon
RME mener at det kan være markedsmanipulasjon å ikke ta hensyn til at grunnrenteskatten baseres på spotpris ved budgivning. Aktøren kan da oppnå samme profitt også ved å legge inn lavere priset bud enn egen vannverdi. Aktørene skal opptre økonomisk rasjonelt, og det vil være økonomisk rasjonelt å legge inn til den lavere prisen.
Dette følger av forbudet mot markedsmanipulasjon og førsøk på markedsmanipulasjon forskriftsfestet i NEM § 5-4. Hva som defineres som markedsmanipulasjon angis i NEM § 5-1 syvende definisjon.
Bud som ikke tar hensyn til beregningsmetoden for grunnrenteskatten, kan etter vår vurdering gi eller være egnet til å gi uriktige signaler om pris på et engrosenergiprodukt og innebære brudd på markedsmanipulasjonsforbudet i NEM § 5- 4 i henhold til syvende definisjon i § 5-1 bokstav (a). Alternativt kan slik budgivning innebære brudd på forbudet mot å sikre eller forsøke å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå i NEM § 5- 4 jf. § 5-1 syvende definisjon bokstav (b).
RME mener at det å ikke tilby kapasitet til en pris som reflekterer grunnrenteskatten kan innebære økonomisk tilbakeholdelse av kapasitet slik dette er beskrevet i ACERs veiledning til REMIT som vi anser som relevant ved tolkning og anvendelse av forbudet mot markedsmanipulasjon.
Ethvert bud vil ikke alltid være egnet til å gi eller gi uriktige signaler eller kunne sikre/forsøke å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå. Dette vil det imidlertid være svært vanskelig å vurdere på forhånd. Aktuelle markedsaktører bør derfor ta hensyn til grunnrenteskatten ved budgivning slik at de ikke risikerer å bryte forbudet mot markedsmanipulasjon. Når budgivningen ikke tar hensyn til grunnrenteskatt, er budene uavhengig av spotprisen time for time, og derfor tilnærmet identiske gjennom hele døgnet fordi vannverdien er identisk. Ved hensyntagen til grunnrenteskatt og spotpris time for time, vil budene variere med spotprisen, og nærme seg spotprisen i de enkelte timene.
Markedsaktører som har spørsmål eller ønsker mer informasjon kan kontakte RME på nve-mo@nve.no.
For mest mulig lik praktisering av de gjennomførte markedsadferdsreglene for fysisk krafthandel innenfor EØS-området, ser RME hen til den ikke bindende veiledningen om tolkning og anvendelse av REMIT som er utarbeidet av ACER i samarbeid med europeiske energireguleringsmyndigheter.
ACERs veiledning kan du finne her: ACER_Guidance_on_REMIT_application_6th_Edition_Final.pdf (europa.eu)