For å kunne selge overskuddskraft må en elektriker/installatør ha meldt inn anlegget ditt til nettselskapet slik at de vet at du er en kunde som produserer kraft. For å få betalt for kraften du selger må du velge en kraftleverandør som håndterer både produksjon og forbruk. Det er ikke alle kraftleverandører som har avtaler for plusskunder. Du kan kontakte din eksisterende kraftleverandør eller du kan sammenlikne ulike avtaler for plusskunder på Forbrukerrådet sin strømprisportal. Under avtaletype velger du «Plussavtaler». Dersom du har en kraftleverandør som ikke håndterer produksjon, vil du få beskjed om å bytte kraftleverandør.
RME regulerer ikke hvilken pris kraftleverandører tilbyr i sine avtaler. Dette er fordi det er konkurranse mellom kraftleverandørene og at kunden står fritt til å selv velge kraftleverandøren som har avtalevilkår som er best for en selv.
Ved spørsmål tilknyttet avtalen din ved salg av overskuddskraft anbefaler vi å ta kontakt med kraftleverandøren eller undersøke hva som står i avtalevilkårene.
Energiledd for innmating er regulert i forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 15-1. Der står det at "For kraftverk med installert effekt mindre enn 1 MW skal energileddet avspeile marginale tapskostnader i eget og overliggende nett".
Produksjonen du leverer kan ha både positiv og negativ innvirkning på nettet, som blir gjenspeilet i energileddet.
Du kan være gunstig plassert i nettet slik at økt produksjon reduserer nettapet. Da er tapsprosenten og dermed også energileddet negativt, og du får betalt for å mate inn kraft. Hvis du derimot er plassert et sted i nettet med produksjonsoverskudd, vil det være positiv tapsprosent ved innmating av kraft, og du må betale for å mate inn kraft.
Marginale tapsprosenter skal beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og en produksjons- og lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt.
Det er ingenting i vårt regelverk som er til hinder for at et nettselskap og en kunde kan inngå avtale om kompensasjon for bortfall av produksjon eller struping. Dette må i så fall skje via nettavtalen mellom kunden og nettselskapet. Dette vil være en privatrettslig avtale mellom kunde og nettselskap. Kunden skal også ha rett til å si opp avtalen, dersom kunden ønsker at all produksjonen skal leveres ut på nettet (da innenfor hovedsikringen). Nettselskapet kan heller ikke kreve at kunden og nettselskapet inngår en slik avtale.
Ved inngåelse av en slik avtale er det viktig at nettselskapet opptrer nøytralt og ikke-diskriminerende. Dette er viktig i forbindelse med blant annet hvem nettselskapet inngår en slik avtale med og fastsettelse av kompensasjon. Andre aspekter ved avtalen kan være når og hvordan bortfall av produksjon eller struping skal foregå.
Spørsmål om erstatning for bortfall av strømproduksjon er en privatrettslig sak mellom kunde og nettselskap. RME behandler ikke saker hvor kunder ønsker erstatning for tapt produksjon. Dette gjelder både plusskunder og større produksjonsanlegg.
Ved uenighet mellom deg og nettselskapet kan du klage inn til Elklagenemda.
Nettselskaper som har områdekonsesjon, også kalt områdekonsesjonærer, plikter å sikre nettkunder som ber om det, tilknytning til kraftnettet. De har i tillegg en forpliktelse til å levere elektrisk energi til forbrukerne innenfor det området konsesjonen gjelder for. Sagt på en annen måte, områdekonsesjonærer har leverings- og tilknytningsplikt. Nettselskapet plikter å tilknytte solcelleanlegg etter tilknytningsplikten i henhold til Energiloven § 3-4a.
Rett til å mate ut kraft tilsvarende hovedsikring
En kunde som både har forbruk og produksjon bak eget målepunkt, har rett til å mate inn kraft tilsvarende størrelsen på hovedsikringen. Dersom man holder seg innenfor egen hovedsikring, men det fører til at nettet må oppgraderes, er det nettselskapet som skal ta kostnaden for dette.
Anleggsbidrag ved økt kapasitet eller bedre kvalitet
Dersom en kunde ber om økt kapasitet eller få bedre kvalitet, skal kunden betale anleggsbidrag for å dekke nettkostnadene som følge av kapasitetsøkningen. Bedre kvalitet kan for eksempel være når en kunde ber om bedre leveringspålitelighet/forsyningssikkerhet enn nettselskapet vurderer som nødvendig, eller strengere krav til leveringskvalitet enn de plikter å tilby.
Vurdering om tiltaket er driftsmessig forsvarlig
Ved henvendelser fra kunder om å øke eksisterende forbruk/produksjon, må netteiere utrede og vurdere om tiltaket er driftsmessig forsvarlig. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig, må netteier investere i nødvendig nettkapasitet før tilknytningen eller økningen i uttak/produksjon kan tillates. Netteier har ingen investeringsplikt dersom kunden ikke er villig til å betale rettmessig beregnet anleggsbidrag.
Med driftsmessig forsvarlig menes at tilknytningen ikke går ut over leveringskvaliteten til eksisterende kunder. Det betyr at spenningsgrenser gitt av forskrift om leveringskvalitet må opprettholdes i underliggende og tilgrensende nett. I tillegg skal ikke overføringsgrenser (strømgrenser) for komponenter i tilgrensende og overliggende nett overskrides.
Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett eller å gjennomføre en forbruks- eller produksjonsøkning, må berørte netteiere utrede, søke konsesjon, og gjennomføre nødvendige investeringer i sine nett, uten ugrunnet opphold.