2021 var et år preget av store prisforskjeller, høye kraftpriser og lav importkapasitet
Strømnettet i 2021 var preget av store og langvarige flaskehalser mellom nord og sør i Norge og Norden. Dette førte til svært store prisforskjeller internt i Norge og Norden. Det var en lavere tilgjengelig importkapasitet på forbindelser til utlandet i 2021 sammenliknet med 2020. Det viser rapporten Driften av kraftsystemet 2021, utarbeidet av Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME).
- Den lavere importkapasiteten skyldes i all hovedsak at det var lav kapasitet mellom SE3 og NO1, som ble redusert fra 75 prosent i 2020 til 34 prosent i 2021. Vi mener fjorårets reduksjoner i kapasitet viser at en felles metode for beregning av kapasitet er nødvendig og nyttig, sier Tore Langset direktør i RME.
Norge fikk store flaskehalsinntekter i 2021
Lavere tilgjengelig kapasitet og store prisforskjeller internt i Norge og mellom Norge og andre land gjorde at flaskehalsinntektene endte på 5 658 MNOK i 2021. Kostnadene systemansvarlig brukte for å drifte kraftnettet ble også kraftig økt på grunn av de høye prisene, og endte på 1 300 MNOK. Av dette utgjorde innkjøp knyttet til reserver nesten én milliard kroner, hvorav tertiærreserver på 439 MNOK var den største enkeltkostnaden.
- RME ser at de ulike markedene for reserver har relativt få aktører, og vi mener derfor at det bør være mulig å øke konkurransen og likviditeten i disse markedene for å redusere kostnadene. Vi vil derfor starte et prosjekt hvor vi vil gjennomgå barrierer for aktører, og ha en gjennomgang av aktørers kostnader ved å inngå opsjonskontrakter, sier Langset.
Mer uregulerbar kraft kan utfordre kraftsystemet
I hele Norden må det til enhver tid være balanse mellom forbruk og produksjon. Frekvensen er et mål på denne balansen. Sammen med de andre nordiske systemoperatørene (TSO), overvåker Statnett nøye den nordiske frekvensen. Målet er å holde frekvensen mest mulig stabil, uten avvik.
De siste årene har det kommet mer uregulerbar kraftproduksjon, som for eksempel vind og sol, samt flere mellomlandsforbindelser inn i det nordiske kraftsystemet. Dette vil kunne utfordre balansen. I 2021 ble det registrert 10 618 minutter med frekvensavvik i Norden. Dette er noe over målet om maksimalt 10 000 minutter med avvik. Samtidig har frekvensavviket de siste årene vært relativt stabilt rundt dette målet. For å redusere ubalansene og holde frekvensen stabil har TSOene de siste årene økt innkjøpt volum av aFRR (sekundærreserver).
- RME mener det er positivt at antall minutter med frekvensavvik er stabilt, og vi mener at det er viktig å fortsette å ha oppmerksomhet rettet mot tiltak for å opprettholde en god frekvenskvalitet, sier Langset
Rapport: Driften av kraftsystemet 2021
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet utarbeider RME årlig en rapport om driften av det norske kraftsystemet. Rapporten beskriver hvordan kraftsystemet har blitt styrt og utviklet i løpet av foregående år, og ser på hva som har betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet. RME vurderer også utviklingen i det norske og nordiske kraftsystemet over tid.
