Driften av kraftsystemet 2023
Året 2023 var preget av vedvarende flaskehalser mellom nord og sør i Norge det første halvåret, og i perioder inn mot Sørlandet (NO2). Selv om kraftprisene var lavere enn i 2022, lå de fortsatt høyt historisk sett. Det bidro til høye systemansvarskostnader og flaskehalsinntekter. Det viser rapporten Driften av kraftsystemet 2023 fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME).
- Samtidig som det er et økt behov for reserver i systemdriften, observerer RME at de ulike reservemarkedene har få aktører. Det er derfor viktig med arbeid for å få flere deltakere inn i reservemarkedene, for å øke likviditeten og potensielt redusere kostnadene knyttet til reserver, forteller Tore Langset, direktør i RME.
I tillegg til relativt store prissvingninger i kraftprisene bidrar et økt behov for balansereserver til de høye systemansvarskostnadene. For å oppnå en sikker drift anskaffet systemansvarlig større volumer med reserver enn tidligere. I 2023 startet systemansvarlig opp et marked for innkjøp av reserven for å stoppe store frekvensendringer ved driftsforstyrrelser (FCR-D). De skaffet også for første gang reserver som må aktiveres for å få frekvensen tilbake til normalområdet (mFRR-ned). Totalt endte systemansvarskostnadene for 2023 på 2,6 milliarder kroner, der kostnadene for reservene utgjorde over 2 milliarder kroner av disse.
Rapporterer om flaskehalsinntekter og handelskapasiteter
I 2023 ble de totale flaskehalsinntektene på 825 millioner euro. Over halvparten av dette kom fra utveksling av kraft over utenlandsforbindelsene, som var preget av prisforskjeller. Spesielt i september og oktober var det store prisforskjeller mot Tyskland, Danmark og Storbritannia, som bidro til flaskehalsinntektene. Også internt i Norge, og i stor grad ved flaskehalser fra budområdene NO1 og NO5 mot NO2, kom det flaskehalsinntekter.
RME følger med på kapasitetsfastsettelsen på utenlandsforbindelsene til Norge. I 2023 økte den totale gjennomsnittlige tilgjengelige handelskapasiteten ved utenlandsforbindelsene fra Norge sammenlignet med året før. Både import- og eksportkapasiteten ble positivt påvirket av at en langvarig feil på NorNed-forbindelsen ble rettet, i tillegg til færre driftsforstyrrelser ved NordLink- og NSL-forbindelsene. Sumrestriksjonen fra Sverige mot NO1 har også bidratt til høyere importkapasitet, og gjeninnføringen av systemvern mot Sverige økte eksportkapasiteten.
- Det er positivt at den tilgjengelige handelskapasiteten som systemansvarlig gir til markedet har økt. Samtidig er det ved større vedvarende prisforskjeller mellom budområdene i Norden viktig med god koordinering og samarbeid om kapasitetsfastsettelse blant de nordiske systemoperatørene, forteller Langset.
