Torfinn Jonassen, seksjonssjef
mobil: 952 24 548
Thomas Kallevik, avdelingsingeniør
mobil: 962 24 973
Lav eksportkapasitet, fulle magasiner og lave priser preget driften av kraftsystemet i 2020
Strømnettet i 2020 var preget av høye magasinfyllinger gjennom hele året og lavere tilgjengelig handelskapasitet enn normalt. Flaskehalsinntektene endte på 2 408 MNOK i 2020, og systemansvarligs kostnader ble noe redusert i 2020 sammenliknet med året før. Det viser rapporten Driften av kraftsystemet 2020, utarbeidet av Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME).
Høye magasinfyllinger i Norge bidro til produksjonsrekord på 154,2 TWh, og lave priser gjennom 2020. I kombinasjon med lavere tilgjengelighet på strømkablene mellom Norge og andre land førte dette til store prisforskjeller mellom landene. Dette resulterte blant annet i at flaskehalsinntektene til systemansvarlig endte på 2 408 MNOK. Kostnadene systemansvarlig brukte for å balansere strømnettet ble noe redusert sammenliknet med 2019, men var på nivå med tidligere år. Spesialregulering var den høyeste enkeltkostnaden for systemansvarlig.
Leveringspåliteligheten i strømnettet endte i 2020 på 99,985 % noe som er litt over gjennomsnittet for de 20 siste årene. Naturen stod for flesteparten av driftsforstyrrelsene i strømnettet - med trefall, vegetasjon, vind og lyn. RME har tidligere publisert oversikt over leveringspåliteligheten i 2020.
I hele Norden må det til enhver tid være balanse mellom forbruk og produksjon. Frekvensen er et mål på denne balansen, og Statnett overvåker, sammen de andre nordiske systemansvarlige (TSO), den nordiske frekvensen nøye. Målet er å holde frekvensen mest mulig stabil uten avvik. De siste årene har det kommet mer uregulerbar kraftproduksjon, som for eksempel vind, samt flere mellomlandsforbindelser inn i det nordiske kraftsystemet, som har bidratt til gradvis flere minutter med avvik i frekvensen. Utviklingen i frekvensen og avviket er noe TSOene og reguleringsmyndighetene i Norden følger nøye med på. TSOene i Norden jobber med ulike tiltak i drift som skal redusere frekvensavviket.
I 2020 ble det registrert 9 693 minutter med frekvensavvik i Norden. Dette er først gang siden 2009 at TSOene i Norden når målet om maksimalt 10 000 minutter med avvik. Årsaken til denne reduksjonen er sammensatt av flere faktorer. Antall minutter med frekvensavvik vil påvirkes av forholdene i kraftsystemet som hydrologisk balanse og kapasitet på mellomlandsforbindelser. I 2020 var det mer stabil eksport på mellomlandsforbindelsene som resulterte i mindre flytendringer. Dette førte videre til færre store endringer i produksjonen. Endringer i produksjonen vil kunne utfordre balansen mellom forbruk og produksjon. En annen faktor er at TSOene over flere år har gjort tiltak for å redusere frekvensavviket. Et eksempel på dette er økning av innkjøpt volum aFRR (sekundærreserver). aFRR er en reserve som automatisk endrer effekten på generatorer basert på avvik i frekvens.
Rapport: Driften av kraftsystemet 2020
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet utarbeider RME årlig en rapport om driften av det norske kraftsystemet. Rapporten beskriver hvordan kraftsystemet har blitt styrt og utviklet i løpet av foregående år, og ser på hva som har betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Dette omfatter blant annet driftsforstyrrelser, leveringskvalitet, driftssikkerhet og frekvenskvalitet
Kontaktpersoner
Fakta: Hva er flaskehalsinntekter?
Flaskehalsinntektene oppstår som følge av prisforskjeller mellom Norge og våre naboland, både når det importeres og eksporteres kraft.
Prisforskjeller oppstår når markedet ønsker å overføre mer kraft mellom landene enn det er kapasitet til.
Flaskehalsinntektene får man ved å multiplisere prisforskjellen med overført kraftvolum time for time.
Eierne av en utenlandsforbindelse deler flaskehalsinntektene, vanligvis 50/50. I Norge er det Statnett SF som eier alle utenlandsforbindelser, og som derfor mottar disse inntektene.
