Lite vann og høye flaskehalsinntekter preget driften av kraftsystemet i 2022
I 2022 bidro den lave fyllingsgraden i Sør-Norge og høye gasspriser i Europa til høye kraftpriser. Det oppstod langvarige flaskehalser mellom nord og sør både internt i Norge og i Norden, som førte til store prisforskjeller. Disse forholdene førte til høye systemansvarskostnader og høye flaskehalsinntekter. Det viser rapporten Driften av kraftsystemet 2022, utarbeidet av Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME).
- De store prisforskjellene som følge av flaskehalser i kraftsystemet viser at det er viktig med god koordinering av planlagt vedlikehold og kapasitetsfastsettelse mellom de nordiske systemoperatørene, forteller Tore Langset, direktør i RME.
Flaskehalsinntektene for 2022 var høyere enn tidligere registrert. De endte på rundt 22 700 MNOK, omtrent en firedobling fra 2021.
RME følger også med på kapasitetsfastsettelsen på utenlandsforbindelsene til Norge. I 2022 økte importkapasiteten til Norge med syv prosent, mens eksportkapasiteten ble redusert med tre prosent sammenlignet med 2021. Økningen i importkapasitet skyldes hovedsakelig at forbindelsen NO1-SE3, som i 2022 ble omfattet av en sumrestriksjon, hadde lav importkapasitet i 2021. Eksportkapasiteten ble påvirket av lavere tilbudt kapasitet mot Sverige, i tillegg til feil på kablene mot Danmark og Nederland.
Systemansvarskostnader drevet opp
Statnett som systemansvarlig har kostnader knyttet til systemdriften, ved at de anskaffer systemtjenester som er nødvendige for å ivareta driftssikkerheten og leveringskvaliteten i kraftsystemet. Kostnadene til flere av disse tjenestene er tett knyttet til kraftprisen og har dermed bidratt til økningen i systemansvarskostnader for 2022. Kostnaden endte på 3 377 MNOK, en økning på 160 prosent fra 2021, og det høyeste som er registrert.
Overvåker frekvens og roterende masse
Frekvensen i kraftsystemet er et mål på balansen mellom forbruk og produksjon, som alltid skal være lik. Sammen med de andre nordiske systemoperatørene (TSO) overvåker Statnett nøye den nordiske frekvensen. I 2022 ble det registrert 9 376 minutter med frekvensavvik i Norden, som er innenfor det nordiske målet på 10 000 minutter. De siste årene har frekvensavviket ligget stabilt rundt dette målet.
Roterende masse representerer fysiske objekters treghet på å reagere på endringer i kraftsystemet, og bidrar med å dempe virkningen av store ubalanser. De siste årene har vi sett en nedgang i andelen roterende masse i kraftsystemet, som følge av innfasing av kraftproduksjon fra vind og sol, som ikke bidrar med roterende masse i systemet, og kjernekraft som har vært ute til revisjon. I 2022 var derimot andelen roterende masse i systemet høyere enn det har vært de fire foregående årene.
- Selv om tallene for minutter med frekvensavvik og roterende masse er positive for 2022, er det fortsatt viktig å ha oppmerksomhet rettet mot tiltak på disse områdene. Dette er fordi det fremover er forventet at frekvenskvaliteten og andelen roterende masse blir utfordret henholdsvis av en større andel uregulerbar kraft i kraftsystemet og av en produksjonssammensetning som bidrar med mindre roterende masse, sier Langset.
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet utarbeider RME årlig en rapport om driften av det norske kraftsystemet. Rapporten beskriver hvordan kraftsystemet har blitt styrt og utviklet i løpet av foregående år, og ser på hva som har betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet. RME vurderer også utviklingen i det norske og nordiske kraftsystemet over tid.
