Nettleien vil øke fram til 2030

- Det ligger an til økte investeringer i kraftnettet de neste årene.  Disse investeringene må betales, og det skjer over nettleia, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Beregningene er gjort i faste 2023-priser og før avgifter. Det betyr at den faktiske nettleien folk må betale, også vil avhenge av utviklingen i priser og avgifter de neste årene.  

- Vi er ikke usikre på retningen, men det vil alltid være usikkert hvor sterk den faktiske økningen blir flere år fram i tid. Økningen i nettleien vil avhenge av hvor store nettinvesteringene blir, hva strømprisen blir, rentenivået framover og av Statnetts flaskehalsinntekter. Vi har lagt ved en beregningsmodell, slik at folk kan regne med sine egne forutsetninger hvis de ønsker det, sier Lund.

Den viktigste driveren for nettleia er hvor mye som investeres. I perioden 2024-2030 har nettselskapene planer om å investere rundt 170 milliarder kroner i strømnettet. Strømprisen påvirker nettleien, fordi overføring av strøm medfører et nettap som må dekkes. Jo høyere strømpris, jo høyere verdi på nettapet. Rentenivået spiller inn fordi det påvirker avkastningskravet til nettselskapene. Statnetts flaskehalsinntekter har betydning fordi de reduserer nettleien.

Regionale forskjeller

- Økningen i nettleien vil variere mellom landsdelene. I vår analyse vil Midt-Norge og Østlandet oppleve den største økningen, på henholdsvis 30 prosent og 25 prosent, sier Lund.

I Nord-Norge ligger nettleien an til å øke med i underkant av 25 prosent, mens nettleien på Sørlandet og Vestlandet øker med i underkant av 20 prosent.

Variasjoner skyldes i hovedsak ulik investeringstakt, kraftpriser og forskjeller i tilknytning av større kraftforbrukere som dekker inn sin del av nettkostnadene i takt med forbruksøkningen.

Figuren viser utviklingen i nettleie i prosent per landsdel fra 2024 – 2030. Utgangspunktet er året 2024. Denne framstillingen tar ikke hensyn til nivåforskjellene mellom landsdelene.

Nettleien for en vanlig husholdning

- Nettleien består av flere ledd, men tar vi et forenklet gjennomsnitt for landet kan vi si at den vil øke med 9 øre/kWh fra 2024 til 2030, sier Lund.

RMEs anslag viser at en gjennomsnittlig husholdning med et årlig strømforbruk på 16 000 kWh vil oppleve en økning i årlig nettleie på om lag 1 700 kr i 2030, målt i 2023-priser. Fra rundt 10 800 kroner i 2024 til rundt 12 500 kroner i 2030. I dette regnestykket har vi tatt hensyn til avgifter, men ikke at energileddet og fastleddet varierer ut ifra forbruket til kunden.

Figuren viser utviklingen i nettleie i øre/kWh målt i 2023-priser. Her er nettleien omregnet til en samlet øre/kWh, mens i realiteten vil nettleien en kunde betaler bestå av et fastledd og et energiledd. Nettleien er i tillegg beregnet uten avgifter som merverdiavgift og elavgift. Husholdninger i Finnmark og Troms, med unntak av enkelte kommuner, er fritatt for elavgiften. I tillegg har fylkene Finnmark, Troms og Nordland fritak fra å betale merverdiavgift. Nettleien som kunden betaler i Nord-Norge, vil i realiteten være lavere enn nettleien i resten av landet dersom avgifter var inkludert i beregningene.

Om beregningene

Nettleien er beregnet uten avgifter som merverdiavgift og elavgift. I Nord-Norge finnes det tiltak for å begrense strømutgiftene til husholdninger. Det er merverdiavgiftsfritak fra elektrisk kraft og alternative energikilder. I Nord-Troms og Finnmark er det også fritak for elavgift.

- I framskrivningene har vi ikke tatt hensyn til avgifter. Nettleien kunden betaler i Nord-Norge, vil i realiteten være lavere enn nettleien i resten av landet når vi tar hensyn til avgiftsfritakene, sier Lund.

Tillatt inntekt er grunnlaget for hvor mye nettselskapene kan ta i nettleie fra kundene sine. RME har framskrevet inntektsrammen og tillatt inntekt for nettselskapene for perioden 2024-2030, og som gjør det mulig å anslå utviklingen av nettleien.

RMEs beregninger viser at inntektsrammen øker med 27 prosent, fra 39 milliarder i 2024 til 50 milliarder i 2030. Økningen skyldes i hovedsak økt avkastning og avskrivinger som følge av økte investeringer i regional- og transmisjonsnettet. Det er viktig at nettselskapene gjennomfører investeringer på en kostnadseffektiv måte samtidig som de legger til rette for en raskere tilknytning i strømnettet.

Prognoser og usikkerhet

Mange av antagelsene baserer seg på forutsetninger fra NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2023 (LA23). Flere av forutsetningene som ligger til grunn for framskrivingene er svært usikre. For eksempel la NVE fram sin kortsiktige kraftbalanse-analyse underveis i arbeidet, hvor kraftforbruksforventningene er lavere enn i Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023. Imidlertid understrekes det i kortsiktig kraftbalanse-analysen at det er stor usikkerhet knyttet til forbruksprognosene. Sensitivitetsanalyser har blitt gjennomført for å belyse hvordan endringer i kraftprisen, flaskehalsinntekter, investeringer, kraftforbruk og referanserenten påvirker utviklingen i nettleien.

 Særlig kraftprisen som inngår i beregningen av nettapskostnadene, og nivået på flaskehalsinntektene framover er svært usikre og vil ha stor betydning for utviklingen i nettleien. Modellen for framskrivingene og datagrunnlaget er publisert på RME sine hjemmesider slik at interesserte kan foreta egne sensitivitetsanalyser basert på egne forutsetninger.