RME anbefaler forvaltningsregime for havvind

- Effektivitetshensyn tilsier at reguleringsmyndigheten til lands også bør være reguleringsmyndighet for kraftsystem til havs, som er direkte knyttet til det norske kraftsystemet på land, når det gjelder samme oppgaver. For aktørene og for Statnett som systemansvarlig vil det være en fordel å forholde seg til samme reguleringsmyndighet både til havs og til lands, sier Tore Langset, direktør i RME.  

Leveransen er et innspill til departementets arbeid med å vurdere forvaltnings- og konsesjonsregimet for fornybar energiproduksjon til havs. Energidepartementet (ED), har bedt RME om å beskrive et mulig forvaltningsregime for havvind i Norge og hvilke spørsmål staten bør ha besvart på ulike tidspunkt i prosessen. 

Har kan du lese hele rapporten: Regulering av nett til havs – Reguleringsmyndighetens rolle til havs og problemstillinger som bør adresseres i tidlig fase  

Havvindarealene som nå planlegges skal knyttes til kraftnettet på land.  

- Det er tilknytningen til kraftsystemet som bør være avgjørende, ikke om nettet geografisk sett er til lands eller til havs. Det sammenknyttede systemet bør reguleres av et felles regelverk nasjonalt, som dels også er felleseuropeisk og nordisk, sier Langset. 

Den delen av et hybridprosjekt som utgjør en utenlandsforbindelse, vil allerede etter dagens regelverk reguleres etter energiloven og tilhørende regelverk. 

RME har allerede opparbeidet seg nødvendig kompetanse til å utføre reguleringsmyndighetens oppgaver på land og for utenlandsforbindelser.  

Oppsummering av RMEs anbefalinger 

• RME utpekes som reguleringsmyndighet for kraftsystem til havs som er direkte knyttet til det norske kraftsystemet på land. 

• RME bør utføre samme oppgaver til havs som til lands. 

• For at RMEs myndighet skal utvides til å også gjelde havområder utenfor grunnlinjen, kreves det en lovendring. En lovendring kan enten innebære en utvidelse av energilovens virkeområde eller ved endringer i havenergilova. 

• For å sikre at kapasitet i nettet reserveres, er det nødvendig at noen inntar bestiller-rolle i tidlig fase frem til tiltakshaver er kjent. 

• NVE har foreslått å innføre en hjemmel for at Statnett kan pålegges å gjøre utredninger i tidlig fase, samt prosjektspesifikke konsekvensutredninger med hjemmel i havenergilova. Etter vår vurdering bør kostnader knyttet til utredninger i tidlig fase dekkes gjennom Statnetts tillatte inntekt. Kostnader knyttet til prosjektspesifikke utredninger bør etter vår vurdering dekkes av tiltakshaver eller av den som bestilte eller påla utredningen.   

• Dersom regelverket til havs ikke er innført innen de første konsesjonene gis, foreslår vi at det i konsesjonene fastsettes vilkår om tilknytningsplikt, anleggsbidrag, verdsettelse av nettanlegg og plikt til å følge Statnetts funksjonskrav, frem til anbefalte endringer i regelverk er på plass. 

RMEs anbefalinger krever lov- og forskriftsendringer 

For å realisere forslag til forvaltningsregime som fremgår av denne rapporten er det behov for å endre regelverket. Det kan også være behov for å fastsette vilkår overfor aktørene.  

Veien videre 

Denne leveransen er én av totalt fire leveranser som besvarer Energidepartementets oppdrag til NVE og RME om Innspill til forvaltningsregimet for fornybar energiproduksjon til havs. 

Den første leveransen fra NVE ble publisert i desember 2023, hvor NVE anbefaler en ny prosess for utvikling av havvind og strømnett til havs. Den andre leveransen fra NVE ble publisert i juni 2024, Om hvordan det bør føres tilsyn med havvindanlegg.