RME forbedrer nettselskapenes inntektsmodell
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) gjør endringer i modellen som bestemmer nettselskapenes inntekter fra 2023. Dette gjør vi for at inntektene skal bli bedre fordelt og for at kundene skal betale en riktig nettleie. Inntektsreguleringen legger til rette for effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet.
- Den nye modellen gir riktigere fordeling av inntekter mellom nettselskapene slik at kundene ikke betaler mer enn nødvendig. Noen nettselskaper vil få lavere inntekter mens andre får høyere inntekter, som resultat av at vi legger om modellen, sier Tore Langset, direktør for RME.
RME har innført en overgangsordning for 2023 og 2024 som demper virkningen for selskaper som får lavere inntekter med den nye modellen.
Nye data og metoder gir bedre sammenligning
Vi endrer nå den delen av inntektsmodellen som tar hensyn til nettselskapenes geografiske rammevilkår. Vår nye modell er basert på et bedre og mer oppdatert datagrunnlag. Vi har også tatt i bruk dataene på nye måter og kommet frem til sammensatte variabler som beskriver mer komplekse forhold. Med den nye modellen beskriver vi nå 13 rammevilkår som på ulike måter utfordrer nettselskapenes forsyningsoppgave.
- Vi bor i et land med store geografiske forskjeller som påvirker nettselskapenes kostnader i ulik grad. Gode data og metoder gir et bedre sammenligningsgrunnlag, sier Langset.
Jordkabelandel tas ut av modellen
Vi har besluttet å ta ut andel jordkabel i modellen for lokalt distribusjonsnett. Jordkabelandel var ment å beskrive forhold knyttet til nettdrift i byer (sentralitet). I bykjerner er kabel ofte eneste alternativ, og arbeid med å legge kabler er som regel svært dyrt og ressurskrevende.
- Når vi ser på hvilke selskaper som har fått korreksjon på jordkabelandel ser vi at dette i liten grad er byselskaper. Korreksjonen har heller gitt en uforholdsmessig gevinst til selskaper med relativt høy kabelandel i tynt befolkede områder, der kostnadsforskjellen mellom luftlinje og jordkabel som regel er mindre, forklarer Langset.
Vi har i arbeidet med modellen forsøkt å finne mer direkte måter å beskrive sentralitet. Vi har testet en rekke størrelser som f.eks. andel nett i sentrumssoner. Resultatene har vært overraskende. De viser at selskaper som forsyner bykjerner systematisk har høyere effektivitet. Dette kan ha sammenheng med hvordan kundetetthet håndteres i effektivitetsanalysen (DEA). Vi har derfor konkludert med at det ikke er nødvendig å korrigere for sentralitet i trinn 2.
- Vi har fått reaksjoner på at jordkabelandel tas ut av inntektsmodellen. Flere selskaper og deres kommunale eiere har vært bekymret for hvilke signaler dette gir til selskapene, og at det kan få uheldige konsekvenser for fremtidens nettutvikling. Vi deler ikke denne bekymringen, sier Langset.
Det er hovedsakelig vilkår i områdekonsesjonen som avgjør om nettselskapene skal bygge luftledning eller jordkabel. Nettselskapene skal som hovedregel bruke jordkabel i det lokale distribusjonsnettet, men skal alltid gjøre en kostnadsvurdering. I tilfeller hvor jordkabel er vesentlig dyrere, skal luftlinje velges. Erfaringstall viser imidlertid at jordkabel i mange tilfeller kan være mer lønnsomt i det lokale distribusjonsnettet. Inntektsmodellen skal alltid premiere de selskapene som velger den løsningen som på sikt er mest kostnadseffektiv.
