RME verifiserer Statnetts bruk av flaskehalsinntekter i 2022
I 2022 endte flaskehalsinntektene på mellomlandsforbindelser til andre EØS-land på 8,2 milliarder kroner. RME har nå verifisert Statnetts bruk av disse inntektene. De brukes til å dekke kostnader i transmisjonsnettet som ellers ville blitt dekket av nettleien.
Det stilles krav til hvordan Statnett skal bruke flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelsene til EØS-land. Derfor skal RME hvert år gjennomgå anvendelsen av inntektene. Som en del av gjennomgangen offentliggjør RME en rapport med oversikt over flaskehalsinntektene, og hvordan de er brukt.
Høye kostnader og flaskehalsinntekter i 2022
Flaskehalsinntektene var rekordhøye i 2022, men kostnadene var også høyere enn tidligere.
– Vi har konkludert med at Statnett har brukt flaskehalsinntekter fra forbindelsene til andre EØS-land i tråd med regelverket. Inntektene har gått til å dekke relevante kostnader i transmisjonsnettet, blant annet kostnader til investeringer, drift, systemdrift og nettap, sier Roar Amundsveen, seksjonssjef i RME.
Vedtaket fra RME er knyttet til flaskehalsinntektene på forbindelser til våre naboland, med unntak av North Sea Link (NSL).
Bruk av øvrige flaskehalsinntekter
I 2022 kom de totale flaskehalsinntektene til Statnett på over 22 milliarder kroner. Flaskehalsinntekter dekker kostnader som ellers ville blitt betalt av strømkunder. Flaskehalsinntekter fra interne budområder i Norge og fra forbindelsen til Storbritannia omfattes av den midlertidige ordningen for omfordeling av flaskehalsinntekter fra Statnett til lokale nettselskaper. I 2022 og 2023 har en sum av flaskehalsinntektene blitt fordelt direkte videre til lokale nettselskap for å dekke kostnader ved høye kraftpriser. Les mer om dette i den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter.
