Tilknytningsforordningene: RfG, DCC, HVDC
Formålet med tilknytningsforordningene er å sikre grunnleggende funksjonalitet, unngå massive utfall og muliggjøre gjenoppbygging av nettet.
Innholdet i forordningene
De tre tilknytningsforordningene er lignende i struktur og innhold. Foruten funksjonskrav stilles det også krav til oppfølging av at funksjonskrav er oppfylt, meldingsutveksling ved driftsendringer og unntaksbestemmelser.
RfG (Requirements for Grid Connection of Generators),
RfG stiller funksjonskrav til all produksjon med kapasitet fra og med 800W tilknyttet synkronnettet. Generatorene er delt inn i fire klasser ut i fra signifikans for kraftsystemet. Mengden tekniske krav øker med størrelsen på produksjonsenhetene. De minste produksjonsenhetene skal ha en minimumsfunksjonalitet for å hindre store utfall av distribuert produksjon ved hendelser i nettet, mens kravene til de største produksjonsenhetene skal være med å sikre driften av de sammenkoblede synkronområdene.
DCC (Demand Connection Code)
DCC stiller funksjonskrav til tilknytninger i transmisjonsnettet for forbruk og til tilknytninger mellom transmisjon- og tilgrensende distribusjonsnett. Koden stiller krav til leverandører av forbrukerfleksibilitet. Det stilles ikke funksjonskrav til forbruk av tilsvarende omfang i dag. DCC vil derfor komme inn som et nytt regelverk.
HVDC (High Voltage Direct Current Connections)
HVDC stiller krav til HVDC-kabler mellom synkronområder og produksjon tilknyttet via likestrømskabler (offshore vind).
Det er mer informasjon om prosessen og innhold i tilknytningskodene på ENTSO-Es hjemmesider.
Siden Norge ikke er medlem av EU, gjelder ikke RfG, DCC og HVDC i Norge før regelverket er inntatt i EØS-avtalen og implementert i norsk rett.