Publisert 22.10.2015 , sist oppdatert 19.09.2024

Anleggsbidrag

Hvis et nettselskap må investere i økt nettkapasitet fordi en kunde trenger å knytte seg til nettet eller trenger mer strøm eller bedre strømkvalitet, må kunden selv betale for hele eller deler av investeringen. Dette kalles anleggsbidrag. Her kan du lese om hvordan anleggsbidraget til kunden beregnes. 

Kunden må bidra for å få økt nettkapasitet 

Anleggsbidraget er det en kunde bidrar med når kunden har behov for større nettkapasitet eller for å knytte seg til nettet og behovet krever at nettselskapet for eksempel bygger ut nettanlegget. Kunden betaler en forholdsmessig del av investeringskostnaden. Det kan være hele eller deler av kostnaden. 

Nettselskaper bruker anleggsbidrag for å sørge for at den eller de som utløser kostnaden, betaler sin forholdsmessige andel. På den måten blir ikke kostnadene veltet over på alle de andre kundene. Anleggsbidraget fungerer også som et prissignal for å holde kostnadene nede ved at kundene ikke bestiller mer kapasitet enn de trenger, og ved at kunder som kan velge hvor de skal etablere seg, etablerer seg på steder med ledig kapasitet i nettet. 

Slik beregnes anleggsbidraget 

Det er nettselskapet som fastsetter størrelsen på anleggsbidraget, og det gjør de ved å beregne det som kalles et kostnadsgrunnlag.  

Prinsippet er at kunden skal betale for det nettselskapet må ut med for å dekke kundens behov, men ikke for kostnader som nettselskapet uansett må ut med når nettanlegget en gang i fremtiden fornyes. 

Dette er regnestykket for kostnadsgrunnlaget:  

Det er dette kostnadsgrunnlaget som kunden skal dekke, helt eller delvis, gjennom anleggsbidraget. 

En kunde som er eneste bruker av nettanlegget, skal som hovedregel betale hele kostnadsgrunnlaget 

Nettselskapet kan kreve at kundens anleggsbidrag skal dekke hele kostnadsgrunnlaget, når alle disse vilkårene er oppfylt:  

  • Kunden som utløser investeringen, er eneste bruker av nettanlegget. 
  • Nettselskapet dimensjonerer anlegget etter minste standard som er nødvendig for å dekke den kapasiteten kunden har bestilt. 
  • Nettselskapet vurderer at ingen andre kunder vil bli tilknyttet nettet eller få økt kapasitet de neste ti årene. 

Også i tilfeller der det er flere brukere av nettanlegget, kan nettselskapet kreve at kunden eller kundene dekker hele kostnadsgrunnlaget, gitt at de to siste vilkårene er oppfylt.  

Når nettanlegget forsyner flere av nettselskapets kunder, skal kostnadsgrunnlaget fordeles forholdsmessig på dem

Hvis nettanlegget forsyner flere kunder, altså også andre enn kunden som utløste investeringen, skal hver kunde dekke sin forholdsmessige del av kostnadsgrunnlaget. 

Dette er regnestykket for å finne kundenes forholdsmessige andel: 

Nettselskapets kunder skal altså bare betale anleggsbidrag for den delen av den økte nettkapasiteten som de tar i bruk eller har etterspurt.  

Det betyr at kunder som ikke har etterspurt eller får utbytte av den økte nettkapasiteten, heller ikke skal betale anleggsbidrag. 

Hvis nettselskapet har feilvurdert det fremtidige kapasitetsbehovet, skal kundene få tilbake det de har betalt for mye 

Det er vanskelig å forutse fremtidig kapasitetsbehov, og det vil alltid være en fare for at nettselskapet feilvurderer hvorvidt andre kunder vil bli tilknyttet eller få økt kapasitet i nettanlegget.  

Har nettselskapet investert i mer nettkapasitet enn det som var nødvendig for å dekke kundens behov, og har kunden betalt anleggsbidrag for hele investeringen? Da skal nettselskapet beregne anleggsbidraget på nytt hvis andre kunder blir tilknyttet eller ber om økt kapasitet i nettanlegget innen ti år.  

Viser det seg at kunden har betalt for mye i anleggsbidrag, skal nettselskapet betale tilbake beløpet som er betalt for mye. 

Når nettselskapet investerer i mer kapasitet enn kunden har etterspurt, skal ikke kunden betale for overkapasiteten 

Når nettselskapet først forsterker nettet, er det ofte rasjonelt å investere i mer nettkapasitet enn det kunden umiddelbart trenger. Hvis nettselskapet gjør det, skal kunden bare betale sin forholdsmessige andel som anleggsbidrag. Kunden skal ikke betale for overkapasiteten. 

Men dersom en ny kunde ønsker å knytte seg til strømnettet eller en eksisterende kunde ønsker mer kapasitet eller bedre kvalitet på strømmen fra strømnettet innen ti år fra kapasiteten har økt, skal nettselskapet kreve inn anleggsbidrag fra denne kunden. I mellomtiden legger nettselskapet ut for kostnadene til overkapasiteten, det vil si kapasiteten som overstiger det som var bestilt av kunden som utløste investeringen. 

Nettselskapet er ansvarlig for gravearbeidet, men kunden kan gjennomføre arbeidet 

Det er nettselskapet som er ansvarlig for å gjennomføre grave- og grunnarbeidet når nettet skal bygges ut. Men en kunde kan inngå avtale med nettselskapet om å stå for arbeidet selv – hvis kunden ønsker det. Nettselskapet kan da sette krav til hvordan kunden utfører arbeidet. 

Forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om teknisk og økonomisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (forskrift om kontroll av nettvirksomhet) §§ 16-1 – 16-12.

I nytt regelverk f.o.m. januar 2019, er anleggsbidrag blitt obligatorisk for alle nettselskap. Nettselskapene skal også fastsette og kreve inn anleggsbidrag på alle nettnivå.

Endringene handler i stor grad om å forskriftsfeste og tydeliggjøre gjeldende praksis. Dette gjør det lettere for både nettselskapene og kundene å vite hvilke krav som stilles.

Andre viktige endringer er at det ikke lenger er lov å bruke bunnfradrag, og det er fastsatt et tak på hvor stor andel av ev. kostnadsoverskridelser kundene skal dekke.