Anleggsbidraget for investeringer i regional- og transmisjonsnettet utløses etter de samme reglene som i distribusjonsnettet.
Nettselskapene skal derfor fastsette og kreve inn anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet, som i distribusjonsnettet, når én eller flere kunder:
a) blir tilknyttet nettet,
b) får økt kapasitet, eller
c) ber om økt kvalitet,
og nettselskapet må investere i nye nettanlegg eller forsterke eksisterende nettanlegg for å etterkomme dette. Tidligere gjaldt reglene om anleggsbidrag kun for kundespesifikke nettanlegg på disse nettnivåene.
Videre skal anleggsbidraget i utgangspunktet også fastsettes etter de samme reglene for beregning som i distribusjonsnettet.
Vi har åpnet opp for å i større grad kreve anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet for å bidra til at tariffer og anleggsbidrag sammen gir gode prissignal og fordeler nettkostnader mellom kundene som utløser nettinvesteringer og andre kunder på en rimelig måte – på alle nettnivå. Uten anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet gir tariffene alene for svake signal om lokalisering, dimensjonering og etablering. Videre skapes det en urimelig fordeling av nettkostnadene mellom kundene som utløser nettinvesteringer og de øvrige kundene. Dette har for eksempel vært tilfelle i områder hvor det etableres mye ny produksjon som utløser mange og store investeringer i regional- og transmisjonsnettet.
Særlige regler for fastsettelse av anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett
Selv om anleggsbidraget fastsettes på samme måte på alle nettnivåene, er det imidlertid noen forhold i regional- og transmisjonsnettet vi ser behov for å ta særlig hensyn til. Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 16-10 beskriver tre særregler for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett som skal sikre at disse hensynene tas.
Aktører mindre enn 1 MW betaler ikke anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett
Som hovedregel vil mindre tilknytninger, som enkeltstående boliger eller mini- og mikrokraftverk, i begrenset grad utløse behov for investeringer i regional- og transmisjonsnett. Det vil normalt være tilstrekkelig kapasitet til å tillate «én til» av slike mindre tilknytninger. Kunder som kan avkreves anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet bør derfor være av en viss størrelse.
For nye tilknytninger vil denne grensen gjelde kunder som ber om å få mate inn eller ta ut 1 MW eller mer. For eksisterende kunder som ber om økt kapasitet vil grensen gjelde kunder som allerede mater inn eller tar ut 1 MW eller mer, eller vil gå over grensen etter at de er tildelt økt kapasitet.
Anleggsbidraget reduseres med en faktor på 0,5
Investeringer i regional- og transmisjonsnettet har som oftest nyttevirkninger for flere enn kunden som utløser investeringene, og i større grad enn for investeringer i distribusjonsnettet. Reduserte flaskehalser og bedre forsyningssikkerhet er eksempler på dette.
Det er vanskelig å ta hensyn til alle faktiske øvrige nyttevirkninger i beregningen av et anleggsbidrag. Kostnadsgrunnlaget for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet skal derfor reduseres med en reduksjonsfaktor lik 0,5 for å ta hensyn til slike øvrige nyttevirkninger.
Nettinvesteringer i regional- og transmisjonsnettet som utløses av én eller et fåtall brukere, skal behandles likt som tidligere. Hensynet til øvrige nyttevirkninger er ikke like gjeldende i nettanlegg hvor det kun er én eller et fåtall kunder som utløser og har behov for en investering. Kundenes anleggsbidrag skal derfor ikke multipliseres med reduksjonsfaktoren i følgende tilfeller:
- Når kravene etter § 16-8 første ledd er oppfylt. Da skal nettselskapene følge § 16- 8 når de fastsetter anleggsbidraget.
- Når det kun er et fåtall kunder som utløser og har behov for nettinvesteringen, og § 16-8 bokstav b) og c) er oppfylt. Da skal nettselskapene følge § 16-9 tredje ledd når de fastsetter anleggsbidraget.
Kostnadsgrunnlaget kan begrenses i særskilte tilfeller
Bestemmelsene i kapittel 16 skal bidra til riktig kostnadsfordeling mellom kundene og gode prissignaler, også på høyere nettnivåer. I regional- og transmisjonsnettet kan imidlertid nettinvesteringene bli større og mer komplekse enn i distribusjonsnettet. For å unngå uforutsette uheldige konsekvenser i saker som ikke passer inn under hovedreglene i reguleringen av anleggsbidrag, gir § 16-10 tredje ledd nettselskapene anledning til å foreta en skjønnsmessig begrensning av kostnadsgrunnlaget.
Skjønnet kan utøves der den nødvendige nettinvesteringen er av et slikt omfang at det ikke er hensiktsmessig å kun legge reglene for hvilke anleggskostnader som skal inngå i kostnadsgrunnlaget og fordeling av disse, til grunn for beregningen av kundens anleggsbidrag.
Bestemmelsen vil først og fremst kunne være aktuell i transmisjonsnettet, og er ment å være en «sikkerhetsventil». Ved bruk av bestemmelsen må nettselskapet begrunne og dokumentere sin vurdering. Nettselskapet må også ha objektive og ikke-diskriminerende rutiner som sikrer likebehandling av like saker. Forvaltningspraksis vil over tid etablere kriterier for hvordan bestemmelsen praktiseres.
Overgangsbestemmelse
§ 16-12 beskriver hvordan nettselskapene skal håndtere overgangen fra gammelt regelverk, da det i praksis ikke ble beregnet anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet, til nytt regelverk der det er en plikt til å gjøre dette.
Samtidig er formålet å sikre en rask og effektiv overgang til nytt regelverk, uten for mange uenigheter knyttet til kriteriene for å vurdere hvilke saker som skal håndteres etter nytt regelverk.
Bestemmelsen slår fast at nettselskapet ikke skal kreve anleggsbidrag fra:
- Innmatingskunder som utløser investeringer i regional- og transmisjonsnettet når:
a) kunden har fått innvilget nødvendig konsesjon før 1. juli 2018, og
b) kunden er tilknyttet, gitt økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2022.
- Uttakskunder som utløser investeringer i regional- og transmisjonsnettet når
a) kunden har bedt nettselskapet om tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2018, og
b) kunden er tilknyttet, gitt økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2022.
Kravet i første ledd bokstav b) og annet ledd bokstav b) gjelder ikke hvis nettselskapet ikke har oppfylt tilknytningsplikten etter energiloven § 3-4 eller energilovforskriften § 3-4, eller saksbehandlingen i RME (NVE) og OED har tatt særlig lang tid.