Tariffer i transmisjons- og regionalnettet

I transmisjonsnettet fastsettes energileddet ut fra beregnede, marginale tapssatser for hvert enkelt utvekslingspunkt multiplisert med systempris. Beregningen er basert på en prognostisert lastflyt i hele det nordiske nettet. Det beregnes ukentlig satser for dag og natt/helg for kommende uke.

Innmating eller uttak kan være gunstig for transmisjonsnettet ved å bidra til å redusere tapet. I slike tilfeller er tapssatsen og dermed energileddet negativt, og brukeren får betalt for innmating eller uttak. I punkt med både innmating og uttak fra sentralnettet er tapssatsene symmetriske om null. Eksempelvis vil det i et område med stort produksjonsoverskudd være relativt høy tapssats ved innmating og tilsvarende negativ tapssats ved uttak. Energileddet gjenspeiler dermed den systemmessige belastningen, og hvor det er lønnsomt for systemet med økt innmating eller uttak.

I transmisjonsnettet er det innført en administrativ øvre og nedre grense på tapssatsene (+/- 15 pst.).

Enkelte regional- og distribusjonsnett har videreført en slik grense for sin avregning av energileddet.

Tapsprosentene skal så langt som mulig beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og for en produksjons- og lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt.

I tråd med gjeldende regelverk skal marginaltapene minimum beregnes for vinter dag, vinter natt helg og sommer. Enkelte nettselskap følger sentralnettet og har ukentlige beregninger.

I transmisjons-og regionalnett skal effektbaserte tariffledd fastsettes med utgangspunkt i kundens effektbelastning i definerte referansetimer. For at effektleddet skal være så nøytralt som mulig, skal referansetimene skal så langt som mulig ikke kunne forutsies av nettbrukerne. Det kan legges flere målinger til grunn og det kan også fastsettes et minimum effektgrunnlag.

Noen regionalnett opererer med fastledd i tillegg til effektledd.