Veilys

All kraft som en kunde tar ut fra nettet skal i utgangspunktet måles. Dette gjelder uavhengig av hva kraften brukes til. RME anser det som viktig for å kunne sikre en effektiv kraftomsetning at alle sluttbrukere, inkludert små installasjoner, blir målt etter faktisk forbruk. Den eneste måten å fastsette faktisk energiforbruk på er med egne målere i grensesnittet mellom nettselskapenes nett og kundenes anlegg.

Avregning av kunder basert på faktisk målt energiforbruk vil gjøre kunden ansvarlig for eget energiforbruk, og bidra til å synliggjøre effekten av tiltak som reduserer energiforbruket fullt ut. Alle nettselskap er derfor ansvarlige for å måle hvor mye kraft som tas ut og mates inn av sitt nett og avregne alle kunder basert på målte verdier. Dette gjelder uavhengig av forbrukets størrelse. Alle nye tilknytninger til nettet skal måles av nettselskapet og avregnes etter faktisk forbruk.

For enkelte tilknytningspunkt vil det være hensiktsmessig å finne alternative måter å fastsette en kundes energiforbruk på, dersom kostnader ved målerinstallasjon og tilrettelegging blir urimelig store i forhold til det faktiske forbruket. RME har i vedtak vedrørende måling av umålte veilysanlegg gitt en viss fleksibilitet i forhold til kravene til måling og omlegging av eksisterende umålte anlegg. I tilfeller der oppføring av målere vil medføre så store kostnader at det må anses som samfunnsmessig lite rasjonelt, kan nettselskap anslå forbruket. I motsatt fall er nettselskapet forpliktet til å måle og avregne anlegget.

Det vil være nettselskapets oppgave å vurdere krav om måling i hvert enkelt tilfelle. Hvorvidt kostnadene blir urimelig store må vurderes i hvert enkelt tilknytningspunkt på bakgrunn av kostnadene ved målerinstallasjon, ombygging av anlegget og forbruket i tilknytningspunktet. Et krav fra nettselskapet om tilrettelegging av måling i eksisterende umålte anlegg, må sees i forhold til en eventuell helhetlig ombygging av slike anlegg for å sikre en kostnadseffektiv overgang til et korrekt måleregime. 

Områdekonsesjonær skal dekke kostnadene ved innkjøp, montering og drift av måler, mens kostnader ved tiltak i veilysinstallasjoner som er nødvendige for å muliggjøre måling dekkes av veilyseieren. Nettselskapet har anledning til å kreve at eier av veilysanlegget dekker kostnader ved tilrettelegging av anlegget for måling, i samsvar med kontrollforskriften § 13-1 bokstav c), som stiller krav om ikke-diskriminerende og objektive vilkår for tilknytning. Dette er i tråd med fast praksis om at eieren av en elektrisk installasjon dekker kostnadene som oppstår i denne installasjonen. Dersom det er snakk om et nytt anlegg som må tilknyttes nettet, kan nettselskapet avkreve et anleggsbidrag for å dekke nødvendige anleggskostnader.

Kundens egne målere i eksisterende veilysanlegg skal kunne benyttes når dette anses å medføre en økt verdi for samfunnet. Etter RMEs oppfatning bør en som hovedregel holde fast ved etablert praksis om at målerne er nettselskapenes ansvar. RME vil i utgangspunktet likevel ikke avvise at det i enkelte tilfeller kan være aktuelt å åpne for andre løsninger når dette måtte innebære klare samfunnsøkonomiske gevinster. Det må forutsettes at økte kostnader for nettselskapene, som følge av at det gis særlige vilkår for enkelte kunder, også må dekkes av kunden gjennom en engangsavgift. For øvrig må det understrekes at det må stilles samme nøyaktighetskrav til alle målere uavhengig av hvem som eier og er ansvarlig for målerne. I praksis innebærer dette at Justervesenets sine krav til typegodkjenning og brukskontroll må oppfylles.

I tilfeller der tilrettelegging og installasjon av målere vil medføre uforholdsmessig store kostnader, vil det være behov for å gjøre et anslag av forbruk i umålte veilysanlegg. Anslag av forbruk skal gjøres på bakgrunn av en best mulig beregning av forbruk på bakgrunn av tilgjengelig datamateriale. Hvert enkelt fritak fra måling skal vurderes individuelt, det vil si pr veilysinstallasjon.

Det skal installeres målere på nye veilysanlegg, mens installering av målere i umålte eksisterende anlegg kan sees i sammenheng med innføringen av AMS. RME ønsker i utgangspunktet en restriktiv praksis mht. å unnta målepunkter fra installasjon av AMS, men også på dette punktet er et vilkår for å gjøre unntak at kostnadene ved å installere AMS vurderes å være urimelig store i forhold til de gevinster som kan oppnås ved installasjon. Videre har nettselskapene ikke plikt til å installere AMS dersom forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart, og når installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker, jf. nye § 4-1 i Forskrift om endring av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges RME til avgjørelse.

Tariffer skal minimum bestå av et bruksavhengig ledd og et fastledd i henhold til kontrollforskriften § 13-2. Tariffer skal videre være referert tilknytningspunktet. Dette innebærer at veilyskundene skal tarifferes basert på måling i grensesnittet mellom veilysnettet og det ordinære overføringsnettet. Dette medfører videre at veilyskundene skal bli tariffert ett fastledd pr tilknytningspunkt/målepunkt.

I tilfeller der anleggene ikke måles skal det registreres ett abonnement per veilyseier eller per nettstasjon som tilknytter det umålte veilysanlegget.