Ny nettleie skal sikre at vi holder kostnadene nede, og bidra til at kostnadene i strømnettet blir mer riktig fordelt mellom kundene. Slik legger vi også best mulig til rette for elektrifisering av samfunnet.
- Dagens nettleie gir ikke en rimelig fordeling av kostnadene mellom folk, og den gir ikke folk et økonomisk motiv til å holde felleskostnadene lave.
- Elektrifisering handler i stor grad om å bruke mer strøm samtidig - økt effekt. Høyere strømforbruk øker behovet for nett.
- Demper vi forbrukstopper og fordeler strømbruken utover døgnet reduserer vi behovet for å bygge mer nett og bidrar til å holde nettleien så lav som mulig samlet sett.
I Norge handler klimapolitikk mye om elektrifisering, om å erstatte fossil energi med elektrisk energi. Når elektrifiseringen øker, vil stadig flere av oss bruke mye strøm på én gang, til blant annet hurtiglading av biler, busser og båter.
- Effektbruk presser kapasiteten i strømnettet vårt i perioder. Dagens nettleie gir få insentiver til å flytte strømforbruk til tider på døgnet med mindre belastning av nettet. Når samfunnet elektrifiseres, kan vi derfor risikere å måtte bygge mer nett enn nødvendig. Det kan gi unødvendige økninger i nettleien og unødvendige naturinngrep. En slik utvikling ønsker vi å unngå.
Kunder med «normalt» forbruksmønster vil betale om lag det samme i nettleie som i dag, uten å gjøre endringer i forbruket sitt. Kunder som ønsker å endre forbruket sitt, kan redusere nettleien sin.
Beregningene vi har gjort til høringen, viser at de fleste kunder ikke får store endringer i nettleien som følge av omleggingen. 
De fleste kunder vil kun oppleve mindre endringer i regningen om de fortsetter å bruke strøm som før, slik at nettleien i kroner vil være omtrent lik som i dag. Akkurat hvordan dette slår ut for den enkelte kunde, avhenger av strømforbruket til kunden og hvilken utforming nettselskapet velger å innføre som følge av forslaget.
- Analysene vi har gjort til høringen, viser at de aller fleste husholdningskunder vil få en nettleie som i kroner er omtrent lik som i dag.
- Vi foreslår en gradvis omlegging av nettleien, slik at overgangen til at kundene betaler nettleie ut fra kapasitet skjer over tid. Dette betyr i seg selv at endringene fra ett år til det neste vil være små.
- Hvis vi sammenligner dagens nettleie med nettleien etter at den gradvise endringen er gjennomført, vil kun et fåtall kunder oppleve at den samlede strømregningen endrer seg med mer enn 10 %.
Nei. Et av kravene til den nye nettleien, er at nettleien skal være differensiert ut fra kundenes behov for nettkapasitet. En liten leilighet har ikke mulighet til å bruke like mye strøm fra nettet på en gang som en enebolig, og vil derfor også leiligheter ha en lavere nettleie.
Et av kravene til den nye nettleien, er at nettleien skal være differensiert ut fra kundenes behov for nettkapasitet. En liten leilighet har ikke mulighet til å bruke like mye strøm fra nettet på en gang som en enebolig, og vil derfor også ha en lavere nettleie.
Med forslaget vil nettleien motivere til å jevne ut strømforbruket.
- Som forbrukere tilpasser vi oss priser, og forsøker å bruke mindre av det som er dyrt. Vi vet generelt at pris fungerer for å påvirke bruken av en vare.
- Både energileddet og fastleddet, vil gi insentiver til å jevne ut effektforbruket.
- Formålet med endringen er ikke at det skal bli veldig høye priser når man bruker mye strøm, men å bidra med et «vennlig dytt», slik at kundene kan endre forbruket uten nevneverdig tap av komfort samtidig som det gavner strømnettet og nettkundenes månedlige nettleie.
Endret nettleie bidrar på to måter – både endrede priser for de valgene vi gjør fra dag til dag samt endringer i pris på lengre sikt som de mer langsiktige valgene vi gjør.
Dag til dag: Nettkundene motiveres til å fordele strømforbruket til ulike tider på døgnet. Hjemmelading av elbil er et eksempel på et dag-til-dag-valg. Nettleien bidrar til at du får insentiver til å velge å vente med ladingen til et tidspunkt der vi ellers ikke bruker mye strøm. Å skru av eller skru ned panelovner eller annen oppvarming mens man lager middag er et annet eksempel.
Langsiktig valg: Etterisolering av bolig er et eksempel på et mer langsiktig valg. Hvis du etterisolerer boligen din, vil du trenge mindre strøm fra nettet til oppvarming om vinteren, og dermed også et lavere effektbruk (alt annet likt). Med effektbasert nettleie vil denne tilpasningen gi deg lavere nettleie. Å bytte elektriske varmeovner med varmepumpe er et annet.
For at nettleien skal bli så lav som mulig, må nettleien være sånn at man sparer på å endre litt på strømforbruket.
Nettleien skal være rimelig fordelt mellom de som bruker strømnettet og bli billigst mulig for flest mulig. Kunder som ikke kan investere seg til lavere nettleie skal være godt ivaretatt.
Vi ønsker en mer rettferdig fordeling av kostnadene – hvor du blir premiert for verdien av det tiltaket du gjennomfører, og at du betaler for den nettkapasiteten du trenger. Vi innfører ikke nye kostnader, men vi vil endre måten nettleien beregnes og fordeles mellom nettkundene.
Slik nettleien er utformet i dag, kan du redusere din egen regning ved å redusere energiforbruket (kWh). Men det du sparer på å redusere energiforbruket, sparer ikke «nettet» i reduserte nettkostnader. Nettselskapet må dekke inn kostnaden du sparer gjennom høyere nettleie til alle nettkundene.
Vi lager ikke regelverk for sluttbruker, men for nettselskapene. Nettselskapene har ansvar for kundekommunikasjon. Det rammeverket vi nå gir dem gir gode muligheter for å lage enkle løsninger for kundene.
Vi har foreslått flere tiltak for å bidra til at endring av nettleie blir så enkel og forståelig som mulig for kundene.
Strømkundene trenger ikke å forholde seg til selve forskriften, det er det nettselskapene som skal. Nettselskapene skal fastsette sin egen nettleie med utgangspunkt i forskriften. Selskapene kan selv velge hvordan de kommuniserer med sine kunder for å oppnå best mulig effekt av forskriftsendringene.
Regelverket inneholder begreper som kan være utfordrende for forbrukere å sette seg inn i, men denne delen av regelverket er i hovedsak utformet for å gi føringer til nettselskapene. Regelverket stiller også krav til hva slags informasjon nettselskapet skal gi til kundene. Vi vil samarbeide med nettselskapene og forbrukermyndighetene for å sørge for at kundene får god informasjon om endringen når denne er vedtatt.
Den nye forskriften innebærer at:
- Kunder som i dag betaler nettleie i hovedsak ut fra hvor mye strøm de bruker, i større grad skal betale nettleie ut fra hvor mye nettkapasitet de har behov for.
- Tilpasningene i nettleien skal bidra til effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet, og en rimelig fordeling av kostnadene mellom kundene.
- Endringene skal bidra til at kostnadene i strømnettet blir så lave som mulig, og dermed også at nettleien blir så lav som mulig.
- Endringene skal også legge godt til rette for elektrifisering og energieffektivisering, noe som er en viktig forutsetning for å nå de norske klimamålene.
Forskriften: Del V Tariffer i forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (forskrift om kontroll av nettvirksomhet)
Ja, nettselskapene får bedre oversikt over nettet sitt ved å bruke måledata fra AMS-målerne. Dette kan også bidra til å utnytte det eksisterende nettet bedre.
Det er innebygget insentiver til å utnytte og drifte nettet så effektivt som mulig i vår regulering av nettselskapene.
Å bruke informasjonen fra AMS-målerne er virkemidler nettselskapene tar i bruk for å holde nettkostnadene nede, i tillegg til ny nettleie.
Hvor god kapasiteten er, varierer fra nettselskap til nettselskap, og også innad i området til det enkelte nettselskap.
Vi vet at strømforbruket er i ferd med å endre seg, ved at vi bruker mer strøm samtidig. Ved å innføre endringer nå, legger vi til rette for at nettleien bidrar til at vi kan unngå kapasitetsutfordringer i fremtiden.
Eksempel: Utviklingen i elbilparken er et eksempel på forbruk som vil ha betydning for kapasiteten i lavspentnettet fremover. Strømnettet kan ha kapasitet til dette forbruket dersom personbilene blir ladet når forbruket ellers er lavt. Dersom ladingen skal skje om ettermiddagen, samtidig med annet forbruk, vil det være behov for å investere i økt kapasitet.
Dette kan du lese mer om i NVE rapporten: Vi kan spare 11 milliarder ved å lade elbilene smart.
Energitiltak som bidrar til å redusere strømbruken din vil fortsatt være lønnsomt med ny nettleie. Energitiltak som også reduserer strømbruk når strømbruken ellers er høy, er de mest effektive tiltakene. For eksempel holder strømforbruket nede om vinteren.
På denne siden vil du se lønnsomheten for energitiltak med forskjellige modeller for ny nettleie.
Dersom vi ikke gjør noe med dagens nettleie, risikerer vi at en stadig mindre andel av nettets kunder sitter igjen med en stadig større andel av kostnadene.
Vi ønsker en nettleie som motiverer deg til å redusere eget forbruk, og som begrenser behovet for å bygge ut strømnettet. En slik modell vil gjøre at det grønne skiftet blir billigere, og at strøm blir mer konkurransedyktig mot andre energibærere.
Eksempel: Etterisolering av huset bidrar både til å redusere kundens totale strømforbruk og til å redusere kundens forbrukstopper på vinteren. Behovet for romoppvarming blir redusert, og det reduserer forbruket på vinteren, når forbruket generelt er høyt. Dette vil gi reduksjoner i både strømregningen og nettleien.
Sol bidrar på sin side kun til å redusere strømforbruket fra nettet og påvirker ikke kundens forbrukstopper på vinteren. Verdien av tiltakene er med andre ord svært ulik. Med dagens ordning gir det en veldig skjev fordeling av kostnadene.
For hjemmelading av personbiler betyr forslaget at det blir billigere å lade på kvelden og natten enn i dag. De som allerede lader om natten, vil få en lavere nettleie uten å gjøre endringer i lademønsteret sitt. Vi har beregnet at dette kan utgjøre en besparelse på omtrent 450 kroner i året for en husholdning.
Kunder som lader elbilen i timer forbruket ellers er høyt kan oppleve at regningen øker. Årsaken til dette er at ladingen kommer når annet forbruk er høyt, slik at kundens behov for kapasitet øker. Hvor ofte kunden lader og hvor høy effekt kunden lader på, vil påvirke økningen i kundens nettleie. En kunde som lader hver tredje dag på 7 kW i timen forbruket er høyest, vil eksempelvis oppleve at regningen øker med om lag 1 500 kroner.
Med ny nettleiestruktur kan nettleien i fremtiden gjøre at det lønner seg å lade når strømforbruket ellers er lavt, og å lade med lavere effekt over en lengre periode. Våre beregninger viser for eksempel at en husholdning som lader bilen ofte hjemme kan spare 1000 til 2000 kroner ved å lade el-bilen på kvelden og gjennom natten, sammenlignet med å lade om ettermiddagen.
Vi ønsker å peke ut en tydelig retning for hvordan vi mener nettleien bør være. De viktigste hensynene våre er at den skal reflektere kostnadsstrukturen i strømnettet og sikre en rimelig fordeling av nettselskapets kostnader mellom deres kunder. Det innebærer at mesteparten av kostnadene dekkes inn gjennom faste ledd som differensieres på grunnlag av effekt, mens løpende kostnadene knyttet til å overføre strøm dekkes inn gjennom et energileddet.
Det varierer mellom nettselskapene hvor stor andel av deres inntekter de dekker inn gjennom energileddet. At nettselskapene nå maksimalt kan dekke inn 50 % av sine inntekter gjennom energileddet innebærer at noen nettselskaper må redusere sitt energiledd og øke fastleddet. Andre nettselskaper trenger ikke endre på sin nettleie. Samlet sett for hele bransjen bidrar endringen likevel til at vi å bevege oss i ønsket retning. Noen selskaper har allerede begynt å bevege seg i denne retningen på egen hånd.
Forenklet innebærer ToU at nettselskapene har ulike priser på energileddet over døgnet avhengig av om nettet er høyt eller lavt belastet. Kunden betaler for antall kWh basert på når på døgnet kunden bruker nettet.