Budområder er viktig for håndteringen av flaskehalser
For å løse problemet med flaskehalser har vi delt Norge inn i budområder. For hvert budområde fastsettes det en egen kraftpris. Er det nok overføringskapasitet vil prisen være lik i begge budområdene. Er det begrenset kapasitet kan vi få prisforskjell mellom to budområder.
Prisforskjeller mellom budområder skaper flaskehalsinntekter
Prisforskjellen mellom to budområder er et signal på at det ene ikke kan kjøpe nok kraft fra det andre. Da må produksjonen økes i det første området. Denne produksjonen får da en høyere pris.
Den som kjøper strømmen, betaler prisen som gjelder i budområdet der strømmen brukes, mens produsenten får betalt den prisen som er i det budområdet der strømmen produseres.
Differansen i pris mellom disse områdene, ganget opp med volumet som transporteres, kalles flaskehalsinntekter. Dette er det eieren av strømkabelen mellom de to områdene som får. I Norge er det Statnett som forvalter inntektene. Disse inntektene skal brukes til å bygge, forsterke og vedlikeholde strømnettet. Dette gir dermed lavere nettleie for forbrukerne.
Flaskehalsinntekter fra utenlandskabler
På samme måte fungerer handelen mellom budområder i Norge og utlandet. Flaskehalsinntektene fra overføring av strøm mellom to land deles mellom eierne av kabelen i hvert land. Når vi eksporterer eller importerer strøm får Statnett halvparten av flaskehalsinntektene fra kabelen, mens eieren av den utenlandske delen får den andre halvparten.
Flaskehalser gir investeringssignaler
Som hovedregel vil kraften flyte fra områder med lav pris til områder med høyere pris. Dette gir signaler om hvor det lønner seg å øke produksjon eller redusere forbruk. Prissignalene forteller også hvor det er mest gunstig å etablere ny industri, hvor det er behov for mer nett, eller behov for mer kraftproduksjon. Slik sikrer vi at kraften utnyttes mest mulig effektivt, og tilføres de områdene der det er mest behov for den.