Ny brerapport: Glaciological investigations in Norway in 2020
NVE presenterer resultater fra malinger på norske breer i 2020. Rapporten beskriver hovedsakelig målinger av breenes massebalanse og lengdeendringer. I tillegg kan man finne informasjon om måling av brebevegelse, jøkullaup og meteorologiske målinger ved enkelte breer.
Massebalanse
Massebalansen ble målt på 11 breer i Norge i 2020 – to i Nord-Norge og ni i Sør-Norge. Seks av breene i Sør-Norge (Ålfotbreen, Nigardsbreen, Rembesdalskåka, Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen) og én av breene i Nord-Norge (Engabreen) har målinger tilbake til 1970 eller tidligere. Disse sju breene med måleserier lenger enn 30 år er klassifisert som referansebreer av World Glacier Monitoring Service.
For seks av de sju referansebreene ble vinterbalansen større enn gjennomsnittet for referanseperioden 1981- 2010. Bare Gråsubreen i Jotunheimen hadde mindre vinterbalanse med 91 % av referanseperioden. Nigardsbreen fikk den relativt største vinterbalansen med 156 % av referanseperioden. For fem av de sju referansebreene ble sommerbalansen større enn gjennomsnittet for referanseperioden. Hellstugubreen hadde relativt størst sommerbalanse med 120 % av referanseperioden, mens Nigardsbreen hadde relativt minst med 85 % av gjennomsnittet for perioden 1981-2010. Årlig balanse ble positiv for fire av referansebreene, og av disse fire breene hadde Nigardsbreen størst overskudd med 1,7 m v.ekv. De tre referansebreene i Jotunheimen fikk alle negativ balanse.
Frontposisjonendringer
Lengdeendringer ble målt på 23 breer i Sør-Norge og 7 breer i Nord-Norge. Tjuetre av de 30 målte breutløperne hadde tilbakegang. Størst tilbakegang ble målt på Gråfjellsbrea ved Folgefonna (47 m) og Engabreen ved Svartisen (46 m).
Referanse
Bjarne Kjøllmoen (Ed.), Liss M. Andreassen, Hallgeir Elvehøy and Kjetil Melvold, 2021. Glaciological investigations in Norway 2020, NVE Rapport 31-2021, 92 pp +app.
Rapporten for 2020 kan lastes ned her sammen med tidligere rapporter i serien.
