Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 25.02.2015 , sist oppdatert 01.07.2021

Vannets kretsløp

Norge har viltre fosser og stryk, rolige og stilleflytende elver, små tjern og store innsjøer, delta og fjorder. Her er små og bratte elver og elver som blir kastet ut for høye fossefall eller presset gjennom trange gjel og elver som flyter brede og stille i vide dalbunner.

I Norge er elvene en nasjonal ressurs. Vassdragene ligger spredt utover hele landet, og vi har få store elver. Aller størst og lengst er Glommavassdraget med et nedbørfeltareal på over 41 000 km2.

Vannet er stadig i bevegelse, fra havet, sjøer og elver til lufta ved fordampning og tilbake til hav og landjord som nedbør. Vann er en fornybar naturressurs.

Infiltrasjon av nedbør gjennom jordoverflaten bringer vann til markvannsonen og videre til grunnvannet. Elvene får sitt vann fra regn og snøsmelting og fra mark- og grunnvannsmagasin.

Vann brukes på mange måter og mange ganger underveis i kretsløpet. Det kan forårsake store skader når det flom, men også når det er lite vann og tørke. Når vannet brukes til å produsere elektrisitet, må man gjøre større eller mindre inngrep i elvene for å kunne utnytte ressursen. Vi har elvekraftverk med små inntaksmagasin, men lagrer også vann i større magasiner for at elektrisiteten skal kunne produseres når vi trenger den mest, for eksempel vinterstid.

På naturlig vis blir også vannet magasinert i snødekke, isbreer, innsjøer eller i mark- og grunnvannssonen.