Publisert 12.09.2022

Lavere kraftpriser med en styrket kraftbalanse

NVE har gjennomført en analyse av sammenhengen mellom kraftbalansen og kraftprisen i Sør-Norge for ulike værår. Vi finner en klar sammenheng mellom kraftbalanse og kraftpris.

Utvikling i kraftbalansen i Norge fra 1995-2020 og NVEs prognose frem til 2030

- Vår analyse viser at med en svak kraftbalanse og tørrår kan kraftprisen i Sør-Norge bli høyere enn i Storbritannia og Tyskland. Med en sterk kraftbalanse vil kraftprisene i Sør-Norge bli markert lavere, og vi vil i større grad blir skjermet for store markedssvingninger, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Kraftbalansen er forskjellen mellom hvor mye kraft vi produserer, og vi mye kraft vi bruker et år. Kraftbalansen kan styrkes både ved energieffektivisering og ved å bygge ut mer kraft.

Norge har et væravhengig kraftsystem der den regulerbare vannkraften er ryggraden. Variasjonene mellom svært tørre og svært våte år er nesten 60 TWh i nyttbart tilsig. Det tilsvarer nesten halvparten av samlet kraftforbruk i Norge et gjennomsnittsår. Væråret september 2021 – september 2022 var 21 tørreste  observert i en serie på 121 år.

- Samtidig er det viktig å si at dersom gassprisene i Europa holder seg høye, vil også kraftprisene i Sør-Norge holde seg høye. Men de vil bli lavere med en sterk enn ved en svak kraftbalanse. En styrking av den underliggende kraftbalansen i Norge vil bidra til å redusere kraftprisene i Sør-Norge, også i perioder med høye priser i landene rundt oss, sier Lund.

Svært høy kraftbalanse må til for å ikke påvirkes

Norske kraftpriser er tett knyttet til europeiske priser, unntatt i noen ekstreme værår. For at de norske kraftprisene ikke skal påvirkes av europeiske priser, kreves en svært høy kraftbalanse. I modellresultatene forekommer dette kun i år med svært mye nedbør og vind, kombinert med økt kraftoverskudd.

- Det er teoretisk mulig å bygge opp en så høy underliggende kraftbalanse at prisene vil frakobles europeiske priser også i år med middels god væravhengig kraftbalanse. I et slikt tilfelle vil imidlertid en stor andel av den norske produksjonsevnen være verdiløs og gå til spille, sier Lund.

Kraftbalansen – forholdet mellom produksjon og forbruk

Kraftbalansen gir et forholdstall mellom kraftsystemets samlede produksjonsevne og det totale forbruket av kraft. Ved en positiv kraftbalanse vil vi ha muligheter for netto krafteksport ut av Norge, mens vi ved en negativ kraftbalanse vil måtte ha netto import for å dekke forbruket.

I Norge er den totale produksjonsevnen svært avhengig av mengde tilsig til vannkraftverkene, og dette kan variere mye fra år til år. Man skiller derfor gjerne mellom den underliggende kraftbalansen, som beskriver produksjonsevnen og ressurssituasjonen for et gjennomsnittsår, og den væravhengige kraftbalansen, som beskriver ressurssituasjonen i et enkeltår medregnet væreffekter. Den væravhengige kraftbalansen i hvert enkelt år, vil være sterkt preget av værforhold som tilsig, vind og temperatur. I tillegg til å styrke produksjonsevnen, vil energieffektivisering være viktig for å styrke kraftbalansen.

Analysen finner du her

 

Kontaktpersoner

Seksjonssjef Ane Torvanger Brunvoll


Overingeniør Jon Gustav Kirkerud

 

For media: pressevakt@nve.no, 489 97 667