1. Må faren utredes nærmere hvis det planlegges tiltak innenfor et aktsomhetsområde?
Ja. Planlegges det ny bebyggelse eller nye tiltak innenfor et aktsomhetsområde, må det gjøres en vurdering for å avklare om faren er reell. Sikkerheten må oppfylle kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 7.
Aktsomhetskartene er laget som en hjelp til kommunen og andre for å kunne identifisere aktsomhetsområder (potensielle fareområder) på kommuneplannivå, og videre for å avklare i hvilke saker man trenger å vurdere fare nærmere i reguleringsplan og byggesak. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene og det er heller ikke vurdert lokale effekter som klima, skog eller sikringstiltak.
Aktsomhetsområdene vil som oftest kunne innskrenkes ved nærmere kartlegging av faren. For å faglig definere seg ut av aktsomhetsområdet (eller innskrenke det i utbredelse), kreves det at det blir gjort en konkret vurdering av den aktuelle faren. I de fleste tilfeller må det benyttes fagpersoner innen utredning av naturfare.
Noen ganger er terrenget eller andre forhold slik at man, etter en faglig vurdering, ser at modellen ikke kan stemme. Det er da ikke et absolutt krav om en fagrapport fra en ekspert, men det må ligge en konkret og etterprøvbar vurdering til grunn. Kommunen kan gjøre den selv om de har kompetanse til dette, men kommunen kan ikke gi byggetillatelse hvis det ikke er tilstrekkelig sikkert, jf. pbl § 28-1 og TEK17 kapittel 7.
2. Kan utredning av fare skyves fra plan til byggesak?
Nei. Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling, slår fast at faren må utredes på siste plannivå. Det er derfor ikke mulig å skyve avklaring av reell fare til byggesak. Kommunen kan heller ikke sette vilkår om fareutredning for å innvilge byggesøknad. For områder med eldre planer, der reell fare ikke er utredet, må det likevel utredes på byggesaksnivå. Det er viktig at utredningen viser om det er farer utenfra som kan påvirke sikkerheten for tiltaket. Det må også vurderes om tiltaket kan påføre omkringliggende tiltak og areal økt risiko knyttet til sikkerhet eller miljø.
3. Må flom- og skredfare alltid vurderes av eksperter?
Ikke alltid:
Nei, dersom: potensiell fare (aktsomhetsnivå) kan vurderes ved bruk av tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i NVE Atlas, og ved bruk av NVEs retningslinjer 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar». Vurderingene må være dokumenterte og etterprøvbare.
Ja, dersom: avklaring av reell fare (faresonenivå) er nødvendig med kompetanse i fag som geologi, geoteknikk, hydrologi, hydraulikk m.m.
4. Hvem har ansvar for å dokumentere?
Det er planforslagsstiller (reguleringsplan) eller tiltakshaver (bygge- og dispensasjonssak) som har ansvaret for å dokumentere sikkerheten.
På reguleringsplan- og byggesaksnivå og i dispensasjonssaker må kommunen, dersom overordnet plan eller annen kunnskap viser at det er potensiell flom- og/eller skredfare, kreve dokumentasjon på at tilfredsstillende sikkerhet iht. TEK17 kapittel 7 er ivaretatt.
Pbl § 21-2 sier at «Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket.». Se også pbl § 21-1 og byggesaksforskriften § 6-1 om forhåndskonferanse.
5. Hva er forskjellen på aktsomhetskart og faresonekart?
Aktsomhetskart viser potensielle fareområder. Faregraden er ikke tallfestet og kartene gir derfor ikke opplysninger om sannsynlighet eller gjentaksintervallet for den eller de faretypene som kartet viser. Aktsomhetskartene har ulik detaljeringsgrad, avhengig av hvilke metoder og ressurser som er brukt i utarbeidelsen. Jo grovere aktsomhetskart, jo større utstrekning har normalt aktsomhetsområdene.
Ved en faresoneutredning er den reelle faren kartlagt. Faren er her undersøkt nærmere ved hjelp av befaringer, modeller og målinger. Faregraden er tallfestet med opplysninger om gjennomsnittlig årlig sannsynlighet eller gjentaksintervall for de faretypene kartet handler om. Det er tegnet faresoner som viser utstrekningen av faren ved ulike sannsynligheter/gjentaksintervaller, oftest opp mot sikkerhetskravene gitt i TEK17 kapittel 7.
Se mer om dette i NVEs retningslinjer 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar».
6. Hvilke kvalifikasjoner må et foretak som utreder fare for flom og skred ha?
Lovverket stiller ikke krav til hvem som kan utrede flom- og skredfare.
NVE anbefaler likevel at utredninger gjøres av et foretak med fagkompetanse i geologi/geoteknikk for skred og hydrologi/hydraulikk/geologi for flom og erosjon.
Kommunen kan kreve uavhengig kontroll av vurderingene, se mer om dette i byggesaksforskriften kapittel 14.
7. Er det krav til hvordan flom- og skredfarerapporter skal se ut?
Nei. Lovverket stiller ikke krav til hvordan rapportene skal se ut.
Rapportene skal likevel dokumentere at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i henhold til kravene i TEK17 kapittel 7. Rapporten må derfor inneholde en konkret og etterprøvbar vurdering av faren.
8. Kan observerte flomvannstander brukes for å bestemme sikkerhet mot flom?
Nei. Observerte flomvannstander kan ikke brukes direkte for å bestemme sikkerhet mot flom, men representerer viktig informasjon. Den største utfordringen ligger i å vite hvilken flomstørrelse observasjonene representerer og hvordan vannstander endrer seg ved økt vannføring opp til det nivå som representerer krav til sikkerhet i TEK17 § 7-2.
Vurderinger og utredninger skal utføres av foretak med faglig kompetanse i hydrologi/hydraulikk.
9. Bør elver, bekker og kulverter markeres i plankartet?
Ja. NVE anbefaler å bruke arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, pbl §§ 11-7 nr. 6 og 12-5 nr. 6 for å markere vassdrag i plankartet. Dette er viktig både i kommuneplanen og i reguleringsplaner.
Også lukkete bekker og kulverter bør markeres som vassdrag i kartet. Lukkete bekker og kulverter kan være kritiske punkt som kan føre til oversvømmelse eller at vannet tar nye veier. Oversikt over kritiske punkt kan bidra til at nødvendige tiltak blir iverksatt, slik at risikoen for skader blir redusert.
Til arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone gir pbl § 11-11 nr. 5 hjemmel for å innføre et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs vassdrag.
10. Kan kommunen fraskrive seg ansvar for uavklart sikkerhet?
Nei. Kommunen kan ikke fraskrive seg ansvar for uavklart sikkerhet. Kommunen har plikt til å se til at sikkerheten er avklart, eller selv avklare sikkerheten.
For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal, jf. pbl § 28-1.
Pbl § 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel. Kommunen skal gi avslag på byggesøknaden i potensielle fareområder dersom det ikke bekreftes og dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe i søknaden. Bestemmelsen inneholder en plikt for kommunen til å avslå bygge- eller dispensasjonssøknad hvis kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert. Se mer om dette i Direktoratet for byggkvalitets (DIBK) temaveileder «Utbygging i fareområder» kapittel 2.6.
11. Kan kommunen dispensere fra sikkerhetskravene i TEK17 kapittel 7
Ja, under gitte forutsetninger kan dispensasjon gis også fra pbl § 28-1 og sikkerhetskravene i TEK17 kapittel 7.
Konsekvensene ved å gi dispensasjon er utdypet nærmere i KMDs Rundskriv H-5/2018 om samfunnssikkerhet i plan- og byggesaksbehandlingen:
Å dispensere fra § 28-1 vil kunne øke faren for tap av/skade på menneskeliv eller skade på eiendom, noe som vil kunne innebære at hensyn bak bestemmelsen blir tilsidesatt, og at dispensasjon derved ikke kan gis. Kommunen vil i slike tilfeller lettere kunne bli idømt erstatningsansvar.
NVE anbefaler generelt at det ikke dispenseres fra sikkerhetskravene i TEK17 kapittel 7.
12. Kan vassdragstiltak behandles som en del av arealplan?
Ja. Vassdragstiltak kan behandles i arealplaner, men alle tiltak i vassdrag må utformes og gjennomføres slik at hensynet til allmenne interesser og sikkerhet blir ivaretatt så godt som mulig, jf. vannressursloven §§ 5 og 43 a.
Dersom tiltaket kan føre til nevneverdig skade eller ulemper for allmenne interesser vil tiltaket kunne være konsesjonspliktig etter vannressursloven §§ 8 og 45.
Vannressursloven § 20 legger opp til en samordning av tillatelser, og åpner for at vassdragsmyndigheten kan fastsette at det ikke er nødvendig med konsesjon etter vannressursloven dersom et tiltak behandles etter annen sektorlov, for eksempel plan- og bygningsloven.
Forutsetningen for at tiltaket ikke konsesjonsbehandles er at saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven ivaretar de hensyn som vannressursloven skal ivareta. Se mer om dette i NVEs veileder 1/2017 til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak, kapitlene 1.6, 4 og 6.5.
13. Må aktsomhetsområder og faresoneområder vises som hensynssoner?
Ja. Etter pbl § 4-3 så avmerker kommunen områder med fare, risiko eller sårbarhet i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Dersom det i KU/ROS-analysen avdekkes områder med fare, skal disse fareområdene (potensielle og reelle) som hovedregel avmerkes som hensynssoner i planen. På kommuneplannivået skal hensynssoner som minimum brukes der potensielle eller reelle fareområder overlapper med eksisterende og planlagte byggeområder.
På reguleringsplannivået skal faresoner alltid vises som hensynssoner, jf. KMDs Reguleringsplanveileder, datert september 2018.
14. Huset/hytta vår ligger i et område som er markert som aktsomhetsområde i NVEs temakart. Har vi lov til å bygge på?
Før kommunen kan gi tillatelse til tiltak må faren vurderes, jf. pbl § 28-1 og TEK 17 kapittel 7. Det må derfor dokumenteres at byggegrunnen er sikker før kommunen kan gi tillatelse til tiltak.
15. Huset/hytta vår ligger i en faresone i et område som er kartlagt for flom/skred.
Har vi lov til å bygge på?
Det må dokumenteres at byggegrunnen er sikker før kommunen kan gi tillatelse til tiltak, jf. pbl § 28-1 og TEK 17 kapittel 7.
16. Har vi krav på erstatning fra kommunen eller NVE hvis huset/hytta vår havner i en faresone etter at området er kartlagt for flom- eller skredfare?
Nei. Det grunnleggende ansvaret for å beskytte egen eiendom ligger på den enkelte. Eiere av fast eiendom har ikke krav på bistand til sikring fra det offentlige. Eier har heller ingen plikt til å sikre eiendommen sin mot naturskade.
Kommunen er etter plan- og bygningsloven ansvarlig for at naturfare, herunder fare for flom og skred, blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunen har ingen klar juridisk plikt til å sikre eksisterende bebyggelse.
Noen kommuner bistår likevel sine innbyggere med gjennomføring av sikringstiltak for beskyttelse av eksisterende bebyggelse. NVE har en bistandsordning for finansiering og gjennomføring av sikringstiltak. Denne ordningen er ikke rettighetsbasert. NVE må ut fra samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsanalyser gjøre prioriteringer av hvilke tiltak som kan få bistand. Kommunen må for sin del gjøre tilsvarende prioriteringer
På NVEs nettsider kan du lese mer om vår støtteordning til sikringstiltak.
17. Gjelder sikkerhetskravene mot naturpåkjenninger også for tiltak som ikke er søknadspliktige?
Ja. Kravene til sikkerhet i pbl § 28-1 og TEK17 kapittel 7 gjelder uavhengig av søknadsplikt.
Krav til sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksdelen i plan- og bygningslovgivningen. Kravene til sikkerhet følger av pbl §§ 28-1 og 29-5 og TEK17, særlig kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Kravene til sikkerhet gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene i loven, uavhengig av om de er underlagt krav om søknad eller er unntatt fra søknad og behandling. Se også DiBKs temaveileder «Utbygging i fareområder».
18. I forbindelse med boligsalg er det spørsmål i tilstandsrapporten om eiendommen ligger i et område som er utsatt for skred- eller flomfare i henhold til kommunedelplan. Hvor kan jeg finne informasjon om naturfare på eiendommen?
NVE anbefaler at de som utfører tilstandsvurderingen av brukte boliger/hytter bruker kommunale arealplaner for å svare på spørsmål om naturfare ved en eiendom. Dette kan gjøres ved å sjekke om eiendommen ligger innenfor hensynssone flom eller skred i kommuneplanens arealdel og i plankartet for gjeldende reguleringsplaner. NVE har ikke ressurser til å bistå takstmenn eller kommuner i forbindelse med kjøp og salg av konkrete eiendommer.
Boligtakster skal fra 01.01.2022 inneholde informasjon om eiendommen er utsatt for naturfare. Endring i avhendingslova og forskrift om tryggere bolighandel skal bidra til tryggere kjøp og salg av boliger og fritidsboliger. Tilstandsrapporter skal gi bedre informasjonsgrunnlag for boligkjøperen, inkludert om eiendommen er utsatt for naturfare. I teknisk tilstandsrapporter er det spørsmål om eiendommen ligger i et område som er utsatt for skred- eller flomfare i henhold til kommunedelplan. Svaralternativet i rapporten er per i dag ja eller nei.
Spørsmålet i standarden henviser til kommunedelplan, men NVE anbefaler at spørsmålet henviser til kommunale arealplaner. Dette fordi kommunedelplan bare er ett av flere plannivåer i en kommune. Mange eiendommer er ikke del av en kommunedelplan. Vi anbefaler også at tilstandsrapporten avdekker om det er annen kjent kunnskap om naturfare på eiendommen. Det kan for eksempel være fare for stormflo, erosjon eller overvann. Vi har gitt innspill om dette til Norsk Takst som er bransjeorganisasjonen for landets takstforetak.
Områder med potensiell eller reell naturfare er i nyere arealplaner avmerket med hensynssone H310 og H320. Plankartet i kommuneplanens arealdel vil i de fleste tilfeller ikke egne seg for å avklare naturfare på eiendomsnivå fordi det er basert på grove aktsomhetskart og ikke på fagutredninger. Vi anbefaler derfor å sjekke om eiendommen er regulert og om det er avmerket hensynssoner H310 og/eller H320 i plankartet i reguleringsplanen. Å bruke hensynssoner i plankart for å vise naturfare, kom i forbindelse med ny plan- og bygningslov i 2008, der plandelen trådte i kraft 1.7.2009. Det er ikke et generelt krav om å ta det i bruk i alle planer, men i planer for utbygging der risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) avdekker fare. Naturfare er derfor sjelden er avmerket i eldre reguleringsplaner. Mange eiendommer er dessuten uregulert eller ligger i et LNFR-område. Å sjekke kommunale arealplaner vil derfor ikke fange opp alle kjente eller ukjente naturfarer. Kommunen kan sitte på nærmere kjennskap om en eiendom, innhentet som del av en planprosess eller i en byggesak. Det er derfor viktig å benytte seg av kommunens kart og kunnskap.
NVEs kart kan brukes som et supplement til kommunale arealplaner. NVEs kartbaserte veileder for reguleringsplan inneholder kart og veiledning til regelverket på reguleringsplannivå og har henvisninger til TEK17. Selv om krav i TEK17 ikke slår inn ved kjøp og salg av bolig, så kan tjenesten på en enkel og tilgjengelig måte vise potensielle og/eller reelle naturfarer som NVE kjenner til for området. Våre kart inneholder ikke en fullstendig oversikt over fareutredninger som gjort i forbindelse med detaljreguleringsplaner i kommunene. Dette fordi det per dag ikke er en plikt til å melde inn slike kart til NVEs kartsystemer.