Vannressursloven definerer alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand regnes som vassdrag jf. vannressursloven § 2. (Høyeste vanlige flomvannstand er flomvannstanden ved den høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes i gjennomsnitt hvert tiende år jf. vannressursloven § 3.)
Selv om vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden, eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Vannløp uten årssikker vannføring regnes også som vassdrag dersom det adskiller seg tydelig fra omgivelsene.
I tillegg gjelder vannressurslovens regler om vassdrag for kunstige vannløp med årssikker vannføring, unntatt ledninger og tunneler, og kunstige vannmagasiner som står i direkte samband med grunnvannet eller et vassdrag.
Mot sjøen gjelder vannressursloven så langt:
- vassdraget ved midlere vannføring ligger over havets nivå ved alminnelig lavvannstand, eller:
- bunnen er preget av tilløp til ferskvann.
Grunnvann er vann i den mettede sonen i grunnen, jf. vannressursloven § 2
Vassdragsanlegg og alle andre tiltak i vassdraget som kan påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensning.
Bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag, bortsett fra luftledninger. Eksempler på vassdragsanlegg er dammer, rørgate/vannledninger, terskler, bruer, kulverter, bygninger i/ved vassdrag, tømmerrenner (fløtning) osv.
Se lenke til damtilsynets definisjon av dammer og vassdragsanlegg
Uttrykket «allmenne interesser» brukes blant annet i vannressursloven §§ 8, 41 og 45, og kan ha noe forskjellig mening i ulike lovverk. I vannressursloven skal uttrykket tolkes vidt. I hovedsak faller ideelle eller ikke-økonomiske interesser inn under begrepet.
Eksempler kan være fiskens frie gang, alminnelig vannforsyning, allmenn ferdsel, biologisk mangfold, friluftsliv, hensyn til flom og skred, kulturminner, landskapsverdier, verna vassdrag, hydrologiske målestasjoner med videre.
Private interesser kan anses som en allmenn interesse dersom de samlet sett får betydning for mange mennesker.
Alminnelig lavvannføring er en konstruert størrelse, som beregnes ut fra registrerte vannføringsverdier. Den varierer avhengig av nedbørmengde og den naturlige reguleringsevnen (selvreguleringen) i vassdraget. På Vestlandet, med hyppige mildværsperioder vinterstid, vil alminnelig lavvannføring normalt være høyere enn på Østlandet, som vanligvis har en langt mer stabil vinter. Spesifikk alminnelig lavvannføring (målt i liter pr. sekund og km2 for hele nedbørfeltet) øker med økende selvregulering og økende årlig nedbør.
I vannressursloven er årssikker vannføring definert som: "vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt".
Vassdrag som fryser igjen om vinteren (når middeltemperaturen er under frysepunktet) har fortsatt årssikker vannføring, fordi dette ikke er det samme som at vassdrag tørker ut.
Om det er årssikker vannføring i et vassdrag avhenger av størrelsen og egenskapene til vassdragets nedbørfelt (feltkarakteristikker). Generelt er det større sannsynlighet for at vassdrag med små nedbørfelt naturlig tørker ut enn vassdrag med store nedbørfelt. Små nedbørfelt med innsjøer/tjern, eller som inneholder areal dekket av våtmark (bl.a. myr) og/eller isbreer, har større sannsynlighet for å ha årssikker vannføring enn vassdrag uten disse egenskapene.
Vannløp uten årssikker vannføring regnes også som vassdrag hvis det skiller seg tydelig fra omgivelsene.
Vesentlig strengere enn nevneverdig.