Reguleringsplan

Dersom det planlegges ny bebyggelse eller tiltak innenfor potensielt flomutsatte områder må det gjennomføres en flomfareutredning med faresoneavgrensning i tråd med sikkerhetskravene for aktuell sikkerhetsklasse i TEK17 § 7-2. Se NVEs veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom for utdypende informasjon.

Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på kanten, og ikke under 20 m selv om høyden er mindre enn dette.

Nødvendige vassdragskryssinger må dimensjoneres tilstrekkelig, slik at de ikke gir økt flomfare for omkringliggende bebyggelse. Vurder avrenning av overvann til vassdrag med tanke på økt flomfare. Vurder også kritiske punkt i vassdraget og mulige alternative flomvannveier. Vær særlig oppmerksom på mindre, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn.

Dersom flomfare og erosjon ikke utredes i områdereguleringsplan må det i planbestemmelse settes krav om detaljregulering, og at utredning må foreligge i tilknytning til denne.

Anbefalt virkemiddelbruk
På siste plannivå skal planen med utredninger, valgte arealformål, fastsatte hensynssoner og bestemmelser, ivareta tilstrekkelig sikkerhet mot flomfare, slik at kravene i TEK17 §7-2 tilfredsstilles.

I områdeplan med krav om detaljregulering må det stilles krav om dokumentasjon av sikkerhet senest på siste plannivå.

Ta inn konkrete byggegrensebestemmelser mot vassdrag

Ta inn bestemmeler med forbud mot bekkelukking.

Grunnlag for innsigelse fra NVE
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Mangelfull utredning av flom- og erosjonsfare for nye utbyggingsområder/byggetiltak i sikkerhetsklasse F2 og F3 (TEK17 § 7-2).

Manglende utredning av om planen/tiltaket kan medføre økt flom-/flomskredfare for oppstrøms eller nedstrøms bebyggelse, når dette er en relevant problemstilling.

Manglende vurdering av erosjon og sikker byggeavstand.

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Mangelfull innarbeiding av sikkerhet mot flom og erosjon for nye utbyggingsområder/byggetiltak, gjennom bruk av arealformål, hensynssoner og planbestemmelser. Gjelder også
planer/planendringer som åpner for vesentlig ombygging og bruksendring med økt personopphold eller betydelig økning i verdier.

Mangelfull innarbeiding av krav til eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak for utbyggingsområdet, inkludert tiltak for å hindre økt flomrisiko for bebyggelse/anlegg/verdier oppstrøms og nedstrøms.

Mangelfull innarbeiding av dokumentasjonskrav om tilstrekkelig sikkerhet (TEK17 § 7-2) i områdereguleringsplan med krav om detaljregulering.

Mer utbygging i nedbørfeltet gir normalt økt andel tette flater. Dette bidrar til raskere avrenning og større mengder vann på terrengoverflaten (overvann). Økningen kan føre til oversvømmelser i byggeområdene og flom i vassdragene. Nye utbygginger bør ikke legges til områder som er utsatt for overvannsflom og heller ikke bidra til økt avrenning og skader utenfor planområder. Trygg bortledning av overvannet (flomveier) må planlegges med tilstrekkelig kapasitet, helt til resipient.

Sette av arealtil håndtering av overvann i det aktuelle planområdet. Ta alltid utgangspunkt i overvannets naturlige vannveier.  Helhetlig forvaltning forutsetter at planen og utbygging tar hensyn til hvor vannet renner naturlig og tilpasser seg nedbørfeltets kapasitet til å infiltrere, fordrøye og lede vekk vann.

Forslagsstillers ansvar er å kartlegge reell fare og ved behov planlegge risikoreduserende tiltak. Kommunen må påse at trygg byggegrunnen er dokumentert og at utbyggingen ikke fører til øka fare for skade i planområdet eller utenfor planområdet.

Anbefalt virkemiddelbruk
Helhetlig forvaltning av vannets kretsløp med nødvendig infrastruktur i et endra klima er en planoppgave jf. pbl. § 3-1, første ledd bokstav i og g. Overvann er en del av vannets kretsløp. 

De generelle sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-1 gjelder for overvann. Kommunen må bestemme hva som er tilstrekkelig sikkerhet eller bruke NVEs anbefaling, se kap. 4.1.2 i NVE Veileder 4/2022: Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar: korleis ta omsyn til vassmengder?  og NVE Veileder 2/2023:Kartlegging av fare fra overvann

Faresoner skal vises på plankartet som hensynssoner. Utbygging skal styres vekk fra faresoner, eller det må planlegges risikoreduserende tiltak (det må settes vilkår). Flomveier bør være utredet og merket på plankartet. I utgangspunktet bør det ikke bygges i flomveiene evt. bør de legges om som fortsatt åpne flomveier. NVEs overvannsveileder, kap. 4.5 viser hvordan overvann kan innarbeides i reguleringsplaner med arealformål, hensynssoner, bestemmelsesområder, bestemmelser til arealformål og hensynssoner og hvor det finnes konkrete eksempel på bestemmelser. I veilederen er også fare for skade fra overvann utenfor planområdet, kartlegging og utredning og risikoreduserende tiltak som for eksempel bekkeåpning omtalt.

I følge SPR for klimatilpasning kap. 4.3 skal planer ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Dersom det velges andre løsninger enn naturbaserte så skal det begrunnes hvorfor.

Se også Kartbasert veiledning for reguleringsplan (arcgis.com), Lær om overvann - NVE og Overvann - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Grunnlag for innsigelse fra NVE

Mangelfull vurdering av fare for overvannskade eller mangelfull innarbeiding av farehensyn i planen vil kunne medføre innsigelse fra NVE. NVE kan ha innsigelse til reguleringsplaner der det er planlagt en utbygging som kan gi økt mengde overvann som det ikke er planlagt for og resipienten ikke har kapasitet til å håndtere på en trygg måte, jf. pbl § 28-1 og TEK17 § 7-1.  

NVE kan også ha innsigelse i situasjoner der overvannshåndteringen fører til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdrag, jf. vannressursloven.

Dersom det planlegges ny bebyggelse innenfor område med potensiell kvikkleireskredfare/ hensynssone kvikkleireskredfare, må det gjennomføres utredning av faregrad og stabilitet i henhold til sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3 og NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

Vurder og dokumenter alltid kvikkleireskredfare/områdestabilitet også utenfor kjente soner og kartlagte områder, dersom det er potensiell fare for kvikkleireskred i tilknytning til planområdet. Skredfarevurderingen må være gjort av fagkyndig.

Anbefalt virkemiddelbruk
På siste plannivå skal planen med utredninger, valgte arealformål, fastsatte hensynssoner og bestemmelser, ivareta tilstrekkelig sikkerhet ift. kvikkleireskredfare, slik at kravene i
TEK17 § 7-3 med veiledning tilfredsstilles. Gi bestemmelser med plankrav og utredningskrav hvis ikke siste plannivå.

Grunnlag for innsigelse fra NVE
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Mangelfull utredning av skredfare (områdestabilitet) innenfor kjente kvikkleiresoner eller potensielt fareområde for kvikkleireskred. Skredfarevurderinga er ikke utført av foretak med geoteknisk kompetanse.

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Reguleringsplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder med fare for kvikkleireskred uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynssoner og bestemmelser.

Mangelfull innarbeiding av dokumentasjonskrav om tilstrekkelig sikkerhet (TEK17 § 7-3) i områdereguleringsplan med krav om detaljregulering.

Dersom det planlegges ny bebyggelse innenfor aktsomhetsområder/hensynssoner skred, må det gjennomføres en skredfarevurdering/-kartlegging med faresoneavgrensning i henhold til sikkerhetsklassene og sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3. Vurder og dokumenter alltid skredfare også utenfor kartlagte områder, dersom det er potensiell skredfare i tilknytning til planområdet. Skredfarevurderingen må være gjort av fagkyndig. 

For å kunne bruke aktsomhetskart eller faresonekart som tar hensyn til skogen, må en sikre at skogen ikke forsvinner. Dette gjøres enten ved at skogen blir vernskog eller ved tinglyst avtale med skogeier.

Se NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng for utdypende informasjon.

Skredfare knyttet til store fjellskred med flodbølge som mulig følge, må vurderes for de nasjonalt utpekte objektene som krever oppfølging i arealplaner. TEK17 §§ 7-3 og 7-4 gjelder.

Anbefalt virkemiddelbruk
På siste plannivå skal planen med utredninger, valgte arealformål, fastsatte hensynssoner og bestemmelser, ivareta tilstrekkelig sikkerhet mot skredfare, slik at kravene i TEK17 § 7-3 tilfredsstilles.

Gi bestemmelser med plankrav og utredningskrav hvis ikke siste plannivå.

Grunnlag for innsigelse fra NVE
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Mangelfull utredning av tilstrekkelig sikkerhet mot skred for nye utbyggingsområder/byggetiltak i sikkerhetsklasse S2 og S3 (TEK17 § 7-3).

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Mangelfull innarbeiding av sikkerhet mot skred i bratt terreng for nye byggetiltak, gjennom bruk av arealformål, hensynssoner og planbestemmelser. Gjelder også planer/planendringer som åpner for vesentlig ombygging og bruksendring med økt personopphold eller
betydelig økning i verdier.

Mangelfull innarbeiding av krav til eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak.

Mangelfull innarbeiding av dokumentasjonskrav om tilstrekkelig sikkerhet (TEK17 § 7-2) i områdereguleringsplan med krav om detaljregulering.

Reguleringsplan må ikke åpne for tiltak som kan være i strid med vannressursloven. Tiltak i eller i nærheten av vassdraget må utføres i henhold til vannressursloven.

Planlegg med hensyn til sikkerhet, natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i vassdrag. Gi vassdraget plass og unngå inngrep. Vurder om planen åpner for vassdragstiltak som må vurderes etter vannressursloven (vrl) på grunn av konsekvenser for allmenne interesser.

Konsesjonspliktige vassdrags- og grunnvannstiltak kan samordnes med reguleringsplan der hvor planen ivaretar hensynene etter vrl på en god måte (vrl § 20 d)). Slik samordning kan ikke skje i de tilfeller konsesjon ville blitt avslått eller det hvor det er behov for særlige vilkår etter vrl.
Vannuttak og vassdragsregulering må vurderes etter vrl.

Anbefalt virkemiddelbruk
Arealformål med hensynssoner, konkrete byggegrensebestemmelser mot vassdrag og bestemmelse med forbud mot bekkelukking.

Grunnlag for innsigelse fra NVE
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Mangelfull beskrivelse av virkninger for vassdrag, grunnvann og miljø eller konsekvenser for sikkerhet og vassdragsteknikk.

Plandokumentene gir ikke tilstrekkelig informasjon for å ta stilling til samordning av tillatelse til konsesjonspliktig vassdragstiltak i reguleringsplan (vrl § 20 d).

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Planen åpner for vassdragstiltak som er i strid med bestemmelser i vrl. Nødvendige forutsetninger eller avbøtende tiltak er ikke innarbeidet eller kan ikke innarbeides i planbestemmelser.

For vernede vassdrag må det tas hensyn til 1) vannressursloven kapittel 5 om vernede vassdrag, 2) gjeldende verneplan for det aktuelle vassdraget og 3) rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Vernet gjelder også mindre sidevassdrag.

Tydeliggjør i planen/beskrivelsen hvis den berører vassdrag som er vernet. Vurder konkret konsekvenser for verneverdier. Miljøhensyn og verneformål i vassdraget skal tillegges
betydelig vekt i saker som omfatter verna vassdrag.

Grunnlag for innsigelse fra NVE
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Mangelfull utredning av konsekvenser når reguleringsplan åpner for nye byggetiltak som ikke er avklart i kommuneplanens arealdel og i betydelig grad svekker verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget.

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Nye bygge- og anleggstiltak som deler opp sammenhengende, uberørte områder i 100-meter beltet langs verna vassdrag, og som i betydelig grad svekker verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget, uten at samfunnsnytten oppveier dette.

Ta nødvendig hensyn til eksisterende og vedtatte anlegg for overføring og produksjon av elektrisk energi. Bruk NVE Atlas for oversikt over større anlegg og ta kontakt med
konsesjonærer i kommunen.

Anbefalt virkemiddelbruk
Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner skal avsettes som hensynssoner. For luftledninger kan spenningsnivået fremgå av plankartet. For
jordkabler er spenningsnivået på kabelen definert som sensitiv informasjon som ikke skal fremgå av plankartet.

Mindre kraftledningsanlegg kan avsettes som Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, med underformål Traseer for teknisk infrastruktur. Vannkraftverk bør avsettes som arealformål Bebyggelse og anlegg, med underformål Andre typer anlegg -Energianlegg.

Reguleringsmagasin bør markeres i plankartet som hensynssone/område som er båndlagt etter vassdragslovgivningen (uten tidsavgrensning), med formål Reguleringsmagasin.

Ved bygging nær kraftledninger må en ta hensyn til gjeldende byggeforbudssone etter regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ingen krav til en gitt minimumsavstand av hensyn til magnetiske felt, se informasjon fra Statens strålevern: Bebyggelse nær høyspentanlegg (PDF).

Grunnlag for innsigelse fra NVE
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Mangelfull vurdering av konsekvenser for eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen.

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Mangelfull bruk av arealformål eller hensynssoner med tilhørende reguleringsbestemmelser for eksisterende og/eller planlagte større kraftledningsanlegg, transformatorstasjoner eller energiproduksjonsanlegg, eller fastsetting av arealformål mv. som er i strid med disse interessene.

Bestemmelser i reguleringsplanen, for eksempel om rekkefølge av tiltak, som er til hinder for fremdrift og bygging av kraftledningsanlegg og transformatorstasjoner i sentral- og regionalnettet.

Etablering av nye energianlegg og plan- og bygningsloven:
Etablering av nye energianlegg – Forholdet til plan- og bygningsloven - NVE

Retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar

Veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging

Veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Hvordan små inngrep (tiltakskategori K0) i områder med kvikkleire kan gjennomføres slik at faren for skred ikke økes beskrives i vedlegg 2. 

Veileder 2020 Sikkerhet mot skred i bratt terreng

Veileder 2024 Sikkerhet mot fjellskred

Veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom

Veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker

Veileder 4/2022 Håndtering av overvann i arealplaner

Eksempelsamling for overvannstiltak - supplerer Veileder 4/2022

Faktaark 4/2022 Overvatn i arealplanar - korleis ta omsyn til vassmengder?

Faktaark 4/2022 Overvann i arealplaner - hvordan ta hensyn til vannmengder?​

Veileder 2/2023 Kartlegging av fare fra overvann

Veileder 1/2021 Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak

Veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag

Faktaark 2-13 Identifisering av skredvifter

Faktaark 7-18 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen

Klimaprofiler for fylker (Norsk klimaservicesenter)

Skogsveger og skredfare (Veileder 2011)

Skog som vern mot skred - juridisk betenkning (Naturfareforum-rapport 100/2018)

Aktsomhets- og faresonekart for flom og skred (Temaside)

Verneplan for vassdrag (Temaside)

Rapportmal – Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng (Nedlastningslenke)

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Utbygging i fareområder (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb.no)

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Veiledning til statlige planretningslinjer for klimatilpasning (Miljødirektoratet, miljodirektoratet.no)

Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Plan- og bygningsloven (lovdata.no)

Vannressursloven (lovdata.no)