Spørsmål og svar til Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023

NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse er en analyse av utviklingen av kraftmarkedet i Norden og Europa for øvrig mot 2040. Dette er en overordnet analyse der vi i hovedsak ser på utvikling i kraftbalanse, kraftpriser og handel med kraft.

Et av NVEs hovedmål er å fremme en samfunnsøkonomisk rasjonell produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. De fleste år lager vi derfor en langsiktig kraftmarkedsanalyse. Analysen brukes i våre forvaltningsoppgaver. For eksempel bruker vi kraftprisene fra analysen til å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet når vi behandler konsesjonssøknader om ny kraftproduksjon og kraftnett. Vi bruker også kunnskapsgrunnlaget og datasettet fra analysen til å gi faglige råd, utarbeide større analyser og til å besvare oppdrag fra Energidepartementet, for eksempel i forbindelse med arbeid med stortingsmeldinger.

Det skjer raske og omfattende endringer i kraftmarkedet i Europa, mye på grunn av klimapolitikk og teknologiutvikling. Politiske beslutninger i de kommende årene vil få stor betydning for hvordan utviklingen faktisk blir. Dette gjør det krevende å forutse hvordan utviklingen de neste 20 årene blir. I vår langsiktige kraftmarkedsanalyse forsøker vi å analysere den langsiktige utviklingen, gitt de driverne og begrensningene vi ser nå. Samtidig forsøker vi å synliggjøre viktige usikkerhetselementer. Vi oppdaterer analysen jevnlig, for å ta hensyn til de endringene som skjer.

Denne analysen er vår forventning om utviklingen i kraftmarkedet mot 2040, gitt de driverne, virkemidlene og utfordringene vi ser i dag. NVE har i denne analysen ikke laget framskrivinger som forutsetter at politiske mål, som for eksempel klimamål skal nås. Vi har imidlertid tatt hensyn til og vurdert gjeldene virkemidler, både i Norge og landene rundt oss.

EU har høye ambisjoner for utbygging av solkraft, vindkraft på land og havvind. I våre framskrivninger gjør vi ikke en vurdering av måloppnåelse, men ser på utviklingen i fornybare energikilder ut ifra dagens virkemidler. Vi gjør våre framskrivninger for EU-land utenfor Norden med utgangspunkt i et eksternt datasett fra IHS, utbyggingsplaner i landene, og lønnsomhetsvurderinger. Vi antar at fornybarproduksjon vil stå for 70% av all kraftproduksjon i EU i 2040.

I vår analyse blir det mindre eksport fra Norge til Europa i framtiden. I 2030 antar vi at kraftbalansen i Norge er på sitt laveste, og den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge blir kun et par øre lavere enn det europeiske prisnivået. Det betyr at det blir mer balansert utveksling og flere timer uten handel fordi prisene er like.

Mellom 2030 og 2040 forventer vi at den norske kraftbalansen styrkes igjen, og at prisforskjellene mellom Norge og Europa vil øke. Økt kraftproduksjon vil presse kraftprisene i Norge ned og øke krafteksporten til Europa.

I vår analyse har vi tatt utgangspunkt i Statnetts områdeplaner, men vi har samtidig gjort egne vurderinger av aktuelle tiltak i nettet fram mot 2040. Vi har hovedsakelig lagt inn tiltak som øker kapasiteten mellom prisområdene. For utvekslingskapasitet mellom de nordiske landene og mellom Norden og Europa har vi lagt til grunn systemutviklingsplanene fra de nordiske landene sine TSOer (Svenska Kraftnät, Energinet og Fingrid).

Vurderingene skal ikke ses som forskuttering av konsesjonsbehandling. Framskrivningene vi gjør for forbruk, produksjon og nett, er en illustrasjon på en mulig framtidsutvikling, basert på den informasjonen vi sitter med i dag. Ved større modenhet, vil planer kunne endres utover i analyseperioden. 

Med forutsetningene vi har lagt til grunn i årets analyse, blir gjennomsnittlig kraftpris i Norge 80 øre/kWh i 2030, 58 øre/kWh i 2035 og 48 øre/kWh i 2040. Dette er høyere enn i våre tidligere analyser. Det skyldes blant annet at vi forventer høyere brensels- og CO2-priser, og en lavere kraftbalanse. Mot 2040 forventer vi en styrket kraftbalanse i Norge og mer fornybar kraft i Europa, som bidrar til at prisen synker.

I vår analyse vil kraftprisen i Norge ligge på 80 øre/kWh i 2030, noe som er klart høyere enn prisene vi har sett historisk før 2021. Prisen er dobbelt så høy som i årene mellom 2005 og 2020, hvor kraftprisen lå rundt 40 øre/kWh. Sammenlignet med årene 2005-2020, antar vi høyere CO2- og brenselspriser mot 2030, noe som trekker opp prisnivået i Europa. En betydelig økning i utvekslingskapasitet mellom Norden og Europa etter 2020, har ført til at prisene i Norge oftere ligger nær prisene i Europa. Mot 2030 har vi i tillegg lagt til grunn en lavere kraftbalanse i Norge, som også bidrar til å øke prisnivået her. Nedgangen i kraftbalanse skyldes betydelig forbruksvekst, som er større enn utbygging av ny produksjonskapasitet.

For å gi et anslag på framtidig strømpris til husholdningene har vi forutsatt at nettleie og avgifter holdes konstant, og på 2022-nivå. Det er med andre ord bare kraftprisen som endres, og alle priser er i 2022-kr.

Med våre antakelser vil strømprisen til husholdningene i 2030 være omtrent 170 øre/kWh i Sør-Norge, mens den vil ligge rundt 120 øre/kWh i Nord-Norge. Midt-Norge vil ha omtrent like sluttbrukerpriser som Sør-Norge. I 2040 vil strømprisene ligge mellom 120-130 øre/kWh i Sør- og Midt-Norge, mens Nord-Norge vil ha en sluttbrukerpris på vel 90 øre/kWh.

Til sammenlikning var strømprisen for den norske gjennomsnittshusholdningen i de 3 årene før som følger:

Kilde: 09387: Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger 2012K1 - 2023K2. Statistikkbanken (ssb.no)

I vår analyse blir det fortsatt prisforskjeller internt i Norge i 2030 og 2040, men de blir mye mindre enn det de har vært de siste par årene. I 2030 vil kraftprisen i Nord-Norge fortsatt være lavest i Norge, før det i 2040 vil være relativt små prisforskjeller. Kraftsituasjonen og kraftprisen i et område er væravhengig og vil variere mellom år. Ulikt vær mellom områder, kan bidra til større eller lavere prisforskjeller enn det vår analyse viser.

I Nord-Norge antar vi at kraftbalansen svekkes utover i analyseperioden, som følge av kraftig forbruksvekst og lite ny produksjon. Det trekker prisen her opp mot prisnivået i de andre prisområdene. Et økende kraftunderskudd i Sørøst-Norge bidrar til at dette området får noe høyere pris enn områdene rundt i 2040. Utbyggingen av havvind bidrar til at kraftoverskuddet i Sørvest-Norge øker betydelig mot 2040.

Vi antar at transmisjonsnettet mellom Nord- og Sør-Sverige forsterkes frem mot 2040, noe som bidrar til å dempe prisforskjellene mellom nord og sør i Norden. Vi legger også til grunn at transmisjonsnettet i Norge blir forsterket i løpet av analyseperioden, slik at kapasiteten i nettet mellom prisområdene øker. Det bidrar til å redusere flaskehalser og prisforskjellene internt i Norge. 

Vi har ikke lagt inn perioder med begrensninger i nettet på grunn av vedlikehold eller utbygging frem i tid. Det betyr at modellen underestimerer flaskehalser og regionale prisforskjeller noe. Vi forventer derfor at de regionale prisforskjellene i virkeligheten vil bli større enn det vi får frem i vår analyse.

Noen områder i Norge (og andre land) kan oppleve god tilgang på kraft (kraftoverskudd), mens andre områder på samme tid vil oppleve knapphet (kraftunderskudd). Når det er overskudd av kraft i et prisområde, vil strømprisen i dette området gå ned, og motsatt vil prisen bli presset opp når det er underskudd på kraft. Strømmen vil, i de fleste timer, flyte fra områder med lav pris til områder med høy pris. Noen steder er det begrenset hvor mye strøm som kan overføres fra ett området til annet. Dersom forbindelsene utnyttes fullt ut, vil det oppstå prisforskjeller mellom området med høy pris og områdene rundt. Hvor og når det oppstår prisforskjeller er derfor avhengig av både kraftbalansen og utvekslingskapasiteten til områdene.

Vi forventer en økning på 8 TWh mellom 2022 og 2030 og en økning på 47 TWh mellom 2022 og 2040. Økningen tar utgangspunkt i midlere årsproduksjon 2022 på 156 TWh.

Vi antar at første havvindpark i Norge kommer etter 2030, og er inne i modellåret 2035. Ut ifra våre vurderinger av tiden det vil ta for tildeling av områder og utbygging av havvindparker, anslår vi at den første havvindproduksjonen vil komme på nett etter 2030.

Vår framskriving er basert på vår kunnskap om de prosjektene som er under behandling nå, og vår erfaring med saksbehandlingstiden for vindkraftkonsesjoner. Det kan være mulig å bygge mer vindkraft på land enn det vi har lagt til grunn i denne analysen. Hvis det skal komme mer vindkraft på kort sikt enn det som ligger inne i våre analyser, vil det kreve at det raskt fremmes nye vindkraftprosjekter, og at den samlede saksbehandlingstiden er kortere enn vi har sett historisk. Historisk har omfattende arealkonflikter vært noe av årsaken til at den samlede saksbehandlingstiden for vindkraftverk har tatt flere år. Gjennomsnittlig 30 prosent av denne tiden har vært klagebehandling hos OED og NVE.

Det har vært en sterk vekst i vindkraft i Sverige og Finland de siste årene. I Norge er utbyggingstakten redusert i samme periode. I Sverige og Finland er det langt mer vindkraft under bygging, og planlagt bygging, enn i Norge. Nabolandene våre har historisk også hatt en høyere aksept for utbygging av vindkraft.

Det har vært en sterk vekst i takmontert solkraft i Norge de siste par årene. Vi forventer at denne vedvarer noe fram i tid. Samtidig har det vært en økning i konsesjonssøknader for bakkemontert solkraft. På bakgrunn av dette har vi oppjustert forventningene til utvikling i solkraft i LA23.

Vi har antatt en økning på 4 TWh OU i årets analyse. Hvor stor økningen faktisk kommer til å bli er usikkert, fordi potensialet for opprusting og utvidelse i norske vannkraftverk er stort. Vi antar at ikke hele potensialet vil bli realisert.

Effektutvidelser vil gi mer effekt, men ikke nødvendigvis så stor økning i produksjon. Mer om NVEs arbeid med opprusting og utvidelse kan leses her.

Gasskraft er en viktig kilde til topplast og fleksibel produksjon i et system med mye variabel kraft. Derfor antar vi at gass vil forbli i det europeiske kraftsystemet. Hva slags type gass som vil bli brukt i gasskraftverkene i Europa i fremtiden er usikkert. Vi antar at det kommer teknologiutvikling som CCS, hydrogengasskraftverk eller oppgradert biogass som vil erstatte deler av fossil gass, selv om noe fossil gass vil være igjen i systemet mot 2040.

Kjernekraft er en kilde til å dekke grunnlast i kraftsystemet i Europa. Med et økende kraftforbruk øker også grunnlasten. Selv om flere land i Europa har utbyggingsplaner for kjernekraft, er utbygging av kjernekraft knyttet til tidkrevende prosesser. Vi antar derfor at kjernekraftproduksjonen i Europa vil øke med omtrent 30 TWh fra dagens nivå til 2040, og at det meste av utvidelsen av kjernekraftproduksjon vil komme utenfor analyseperioden.

Det er kommet til nye kraftkrevende prosjekter siden 2021 og planlagte prosjekter har kommet lenger. Det er først og fremst innen petroleumssektoren og innen produksjon av hydrogen at forbruket er justert opp. Innen petroleumssektoren førte skattepakken til at flere prosjekter fikk konsesjon til elektrifisering i løpet av 2022. Innen produksjon av hydrogen er flere prosjekter blitt mer modne og har fått tilsagn om økonomisk støtte fra Enova. 

Statnett framskriver hva som må til for å nå klimamålene, mens vi tar utgangpunkt i dagens politikk og dagens utvikling. Vi kan også ha ulikt syn på fremdrift i kraftkrevende prosjekter, men forskjellene er ikke store.

Uten energieffektivisering ville kraftbruken i bygg i 2030 vært 6 TWh høyere enn det vi har lagt til grunn. I årets analyse er startåret 2022. Dette året var det et lavt forbruk i husholdninger og yrkesbygg på grunn av høye kraftpriser. Dette medfører at vårt estimerte forbruk i 2030 er likt faktisk forbruk i 2022.