Dette ser vi på i oppdraget
Oppdraget skal gjennomføres av NVE i samråd med andre direktorater. Gruppen av direktorater består av: Oljedirektoratet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsbygg.
Oppdraget går ut på:
- Å vurdere om noen av de 13 områdene fra 2012 som ble konsekvensutredet, men ikke åpnet, skal konsekvensutredes på nytt.
- Å vurdere om nye områder skal åpnes for energiproduksjon til havs.
- Å vurdere om arealutnytting på de to områdene som er åpnet kan økes.
I brev av juli 2022 presiseres det at det det skal identifiseres areal tilsvarende minimum 30 GW havvind innen 2040, og lages en tidsplan som muliggjør for første tildeling av areal for havvind i 2025.
Oppdraget skal leveres til Olje- og energidepartementet 30. april 2023.
Hvor store arealer trenger vi for å få 30 GW havvind?
Hvor store arealer som kreves for å bygge ut 30 GW havvind avhenger særlig av to faktorer:
- kapasitetstetthet, som vil si installert effekt per kvadratkilometer, og
- utnyttelsesgraden, som vil si hvor stor del av et avsatt område som bygges ut.
Valg av kapasitetstetthet baserer seg ikke nødvendigvis alene på teknisk-økonomiske forhold, men kan også defineres av regulatoriske rammeverk hos nasjonale myndigheter. Kapasitetstettheten til eksisterende vindkraftverk til havs i Europa varierer mellom 3 MW per kvadratkilometer og 18,7 MW per kvadratkilometer.
For å illustrere hvordan kapasitetstetthet og utnyttelsesgrad gir forskjellige arealbehov har NVE laget et kart, som viser forskjellige arealer gitt følgende scenarier:
- Kapasitetstetthet på 5 MW installert effekt per kvadratkilometer, som er foretrukket med dagens teknologi
- Kapasitetstetthet på 7,5 MW installert effekt per kvadratmeter, som kan være realistisk for framtidige utbygginger
- Utnyttelsesgrad på henholdsvis 100 prosent, 67 prosent og 33 prosent, som betyr at hele arealet benyttes til kraftproduksjon, 2/3 prosent av arealet benyttes til kraftproduksjon og 1/3 av arealet benyttes til kraftproduksjon
Dette gir et spenn i arealbehov som varierer fra 4000 kvadratkilometer (gitt kapasitetstetthet på 7,5 MW og full utnyttelse av arealet til kraftproduksjon) til 18 000 kvadratkilometer (gitt kapasitetstetthet på 5 MW og at 1/3 av arealet benyttes til kraftproduksjon).
Kunnskapsstøtte
Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet har en viktig rolle i arbeidet som kunnskapsleverandør på marine miljøverdier. Som et ledd i arbeidet har Fiskeridirektoratet bestilt kunnskapsstøtte med oppdatert kartinformasjon fra Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet leverte sin kunnskapsstøtte 1. november 2022, og brevet kan leses i boks til høyre på denne siden. Videre behov vurderes fortløpende i prosjektet.
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
NINA leverte i november kunnskapsstøtte på fugl. Leveransen består av en sammenstilling av oppdaterte data for fugl, i hovedsak sjøfugl fra SEAPOP og SEATRACK. Leveransen inneholder blant annet verdisetting av fuglenes sårbarhet for havvind. Datasettet ble levert som kartlag i form av rutenett med 10x10 km oppløsning. Kartet er tilgjengelig i boks til høyre på denne siden.
Statnett
NVE har bedt Statnett gjør en overordnet vurdering av hvor i Norge det er gunstig med tilknytning av havvind, og om det er noen av områdene som er lite egnet i et kraftsystemperspektiv. Statnetts leveranse tilknytning av nye havvindområder til land kan leses i boksen på høyre side.
Vi har bedt om innspill
Direktoratsgruppa har bedt om innspill til nye områder for havvind som ikke tidligere er utredet tidligere, mulige endringer av områdene som ble konsekvensutredet i 2012, mulig utvidelse av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord og aktuelle områder for annen type energiproduksjon til havs . NVE takker for alle innspillene. Vi har mottatt 27 innspill som kan leses i boks til høyre på denne siden.
NVE har, basert på skriftlige innspill eller vedlagte kartdata, utarbeidet et kart som viser de foreslåtte områdene. Innspillene vil, sammen med tidligere forslag til utredningsområder , den strategiske konsekvensutredningen og oppdaterte kartdata ligge som grunnlag for videre arbeid.