Publisert 30.06.2023 , sist oppdatert 05.01.2024

Ny forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering (kraftrasjoneringsforskriften)

30. juni 2023 sendte vi forslag til ny forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering (kraftrasjoneringsforskriften) på høring.  På denne siden finner du høringsnotatet og en oppsummerer av de viktigste endringene. Ny forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering trådte i kraft 1. januar 2024.

Selv om kraftrasjoneringsforskriften er et regelverk som svært sjelden vil være aktuelt å benytte er det viktig at vi har gode planer når situasjonen oppstår.

- Norge har et robust kraftsystem og risikoen for kraftrasjonering er lav. Når det er sagt, skal vi være forberedt på et scenario der energiknapphet kan oppstå, forteller direktør for Energi- og konsesjonsavdelingen, Inga Nordberg​​

Det er flere faktorer som bidrar til at sannsynligheten for kraftrasjonering også fremover forventes å være lav, som for eksempel markedsreformen som ble innført med energiloven fra 1990. Både utbygging av ny kraftproduksjon og mer kraftnett mellom områder bidrar til at vi i dag har et robust kraftsystem med høy forsyningssikkerhet.

- Det er viktig å understreke at kraftmarkedet er, og vil fortsatt være, vårt viktigste verktøy for å unngå kraftrasjonering. Et velfungerende kraftmarked, norsk kraftproduksjon, et godt utbygd kraftnett og utvekslingen med naboland er alle viktig for at vi har høy forsyningssikkerhet i Norge, understreker Nordberg

Hvis det ser ut til å bli knapphet på elektrisk energi, vil prisene øke og gi produsentene insentiv til å spare vann til perioden med høyest pris. Dette vannet kan brukes til kraftproduksjon i perioden med knapphet på energi. Høye priser i området med mulig knapphet på energi vil også føre til at det vil flyte kraft fra områdene rundt. Høye priser vil også føre til at forbruket blir redusert.

- Dette har vi sett i praksis det siste året. I sørlige Norge sparte vannkraftprodusentene vann, slik at vi denne vinteren hadde godt med vann i vannmagasinene våre. I tillegg så vi at husholdninger og tjenesteytende sektor reduserte forbruk sitt, forteller Nordberg

Høy strømpris har gitt redusert forbruk - NVE 

Kraftprodusentene har spart vann i sommer | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (ntb.no) 

Forslag til ny forskrift bygger på dagens forskrift. Viktige endringer er at forskriften nå reflekter at det kan innføres tiltak for å motvirke energiknapphet også før det erklæres kraftrasjonering.

- Kraftrasjonering er svært inngripende for samfunnet. Det er derfor viktig at vi er tydelig på at det også vil innføres tiltak før kraftrasjonering iverksettes, forteller Nordberg.

Kraftsituasjonen kan utvikle seg svært ulikt fram mot energiknapphet eller kraftrasjonering. Det er derfor viktig at virkemidlene vurderes i lys av den konkrete kraftsituasjonen. Dette gjelder hvilke virkemidler som benyttes, men også tidspunkt for iverksettelse, rekkefølge eller dosering.

- Ny forskrift legger opp til en gradvis økning av tiltak. Erfaringene fra sommeren 2022 viste for eksempel at rapportering fra kraftprodusenter som viktig verktøy for at NVE har god forståelse av kraftsituasjonen. Rapporteringsordningen blir derfor nå lovfestet gjennom kraftrasjoneringsforskriften, forteller Nordberg.

Videre legger nå forskriften opp til at særskilte virkemidler for håndtering av energiknapphet kan iverksettes. Særskilte virkemidler vurderes som inngripende og kan i større grad påvirke markedet. Særskilte virkemidler vil kreve godkjenning av NVE som rasjoneringsmyndighet, og skal kun benyttes når ordinære og markedsmessige virkemidler ikke er tilstrekkelige.

- Særskilte virkemidler vil være mest aktuelle i anstrengt eller svært anstrengt kraftsituasjon. Kun i spesielle situasjoner vil de bli tatt i bruk i tidligere faser. Det som er viktig er vi har muligheten og kan sammenlignes med en forsikringsordning, understreker Nordberg.

I kraftrasjoneringsforskriften har nettselskapene en sentral rolle med å utarbeide rasjoneringsplaner for sine områder. Den viktigste endringen fra dagens forskrift er at sonevis roterende utkobling ikke lengre er en del av nettselskapene sine rasjoneringsplaner. Bakgrunnen for dette er kompleksiteten i planlegging og risiko for at virkemiddelet kan gå utover liv og helse dersom sluttbrukere ikke får tilgang til elektrisitet. Det er også usikkert om sonevis roterende utkobling faktisk vil gi ønsket forbruksreduksjon.  

- Kvoterasjonering er det viktigste virkemiddelet i en rasjoneringssituasjon. Det betyr at hver enkelt strømkunde blir tildelt en viss mengde strøm de kan bruke som de vil over en gitt tidsperiode, forteller Nordberg

I tillegg foreslår vi å endre hvilke kvotestørrelser nettselskapene skal planlegge med i forbindelse med kvoterasjonering. Vi foreslår å endre kvotestørrelsene fra 30, 50 og 70 prosent reduksjon til 10, 30 og 50 prosent reduksjon.

- Hvordan vi bruker strøm har endret seg mye bare de siste 10 årene. Vi har i dag og vil i framtiden ha et enda mer elektrifisert samfunn. Det er derfor viktig at regelverket reflekterer dette, forteller Nordberg.

Å planlegge med 70 prosent reduksjon i kraftforbruk er utfordrende når vi stadig får et mer elektrifisert samfunn. I tillegg er det er svært lav sannsynlighet for at det vil oppstå en situasjon som krever en så stor reduksjon. NVE vurderer derfor at det å planlegge med en så omfattende kvotestørrelse, både er lite hensiktsmessig og for ressurskrevende. Ved å innføre lavere grense på 10 prosent håper vi å bidra til å skape aksept for iverksettelse av kraftrasjonering og mulighet for en mer gradvis opptrapping.

Enkelte store sluttbrukere bruker betydelige mengder elektrisk energi og har en annen forbruksprofil enn andre sluttbrukere.  Store sluttforbrukere blir i dag vurdert på lik linje som annen næring og industri. NVE forslår at store sluttbrukere i større grad bør vurderes særskilt. Store sluttbrukere utgjør også ofte en stor andel av forbruket i bestemte geografiske områder.  Ansvaret flyttes fra nettselskapene til rasjoneringsmyndigheten. Bakgrunnen for dette er at det er ønskelig med en nasjonal vurdering, og at det ikke blir ulik behandling basert på geografisk plassering.

- Store sluttbrukere har noen spesielle interesser som bør ivaretas, vi forslår at rasjoneringsplan for store sluttbrukere flyttes til NVE. På denne måten vil vi i større grad kunne ivareta samfunnets interesser, forteller Nordberg.

De prioriteringene som er nevnt i dagens forskrift har vært store grupper, og det har vært utfordrende å tolke hva grupperingen innebærer i praksis. Vi legger derfor opp til å utdype innholdet i de ulike prinsippene i veilederen i større grad enn det som gjøres i dag. I forskriften foreslår vi å gå bort fra bruken av prioritering og heller bruke «minimere ulempe til sluttbrukere» som et styrende prinsipp. Det legges også opp til at viktige samfunnsfunksjoner i større grad ikke bør bli berørt ved kraftrasjonering.  Dette er basert på at potensialet ved forbruksreduksjonen blant disse er lite.

- Liv og helse skal skjermes, det er det viktigste prinsippet, videre er det viktig at vi gjør en vurdering rundt potensialet for forbruksreduksjon. Er potensialet lite og ulempen stor bør vi heller i større grad skjerme disse. Når det er sagt skal de som kan bidra ved kraftrasjonering, understreker Nordberg.

Vi foreslår å tydeliggjøre ulike aktørers ansvar og oppgaver. Dette gjelder både ansvaret NVE har som rasjoneringsmyndighet og Statnett som systemansvarlig.

- NVE og Statnett har alltid hatt tett samarbeid når det gjelder overvåking av kraftsituasjonen. Forskriften vil nå i større grad reflektere eksisterende praksis, forteller Nordberg

Statsforvalteren har i andre sammenhenger en koordinerende rolle når det gjelder håndteringen av ulike beredskapssituasjoner. Vi foreslår derfor at statsforvalteren innhenter informasjon fra relevante myndigheter og private aktører som er nødvendig for å planlegge hvordan energi skal fordeles ved kraftrasjonering. Det er fremdeles nettselskapene som er ansvarlig for å utarbeide rasjoneringsplanene, men disse vil altså basere seg på informasjon innhentet av statsforvalteren. 

NVE har gjennom det siste året hatt møte med enkelte aktører både i og utenfor bransjen.

- Vi har hatt god dialog med bransjen under arbeidet. Dette har vært svært viktig for oss og vi forventer også at vi får gode høringsinnspill denne runden, forteller Nordberg.

Framover vil vi også arbeide med veilederen for forskriften. Vi vil blant annet utdype hvilke ansvar og oppgaver ulike aktører har. Vi vil også gi tydeligere veiledning rundt fordeling av energi. Vi ønsker også hjelpe fra bransjen i dette arbeidet og sammen med bransjen håper vi å kunne gi god og tydelig veiledning.