Oversikt over solkraftanlegg i Norge

Tall for installert effekt er hentet fra dataplattformen Elhub, og består av innrapporterte verdier fra nettselskapene. I dag er det krav om å rapportere inn effektkapasitet for vekselstrøm. Tallene presentert i verktøyet er ikke nødvendigvis nøyaktige for antall solkraftanlegg som  faktisk er installert, da det kan forekomme feil i metadataen for enkelte registreringer. For eksempel kan enkelte anlegg være registrert med en annen installert effekt enn den faktiske. Det kan også forekomme feil i næringskoder og kommunenummer. Noen husstander er registrert med for stor installert effekt (flere solcelleanlegg er registrert med 100 kW og over). Disse vil få næringskode ukjent. Større solcelleanlegg på bygg fordeles også på flere målepunkt, så størrelsen på store anlegg kan derfor være annerledes i datasettet enn i virkeligheten. Samlet sett gir datasettet en god indikasjon på utviklingen i solkraft i Norge. Vi jobber kontinuerlig med forbedring av verktøyet og datasettet.

Anleggets installerte effekt er summen av hvert panels nominelle effekt, og er ofte oppgitt i kWp (Kilowatt-peak). Det vil si hvor mye effekt i form av likestrøm (DC) som anleggene leverer under standard testforhold, blant annet med en spesifikk temperatur og solinnstråling. Det er ikke gitt at et anlegg produserer like mye som oppgitt, selv under gode solforhold. Flere faktorer som solforhold, vinkel, temperatur og alder på panelet spiller inn på produksjonen til hvert enkelt anlegg. Effekten kan være både høyere og lavere enn oppgitt, avhengig av forholdene.

For å kunne bruke strømmen fra et solcelleanlegg, må den omformes til vekselstrøm (AC) gjennom en vekselretter. Vekselretteren er ofte dimensjonert lavere enn anleggets installerte effekt, fordi effekten sjelden når det nivået. Da blir vekselretterens kapasitet avgjørende for vekselstrømmen som leveres.

I dag er det krav om at anleggets vekselstrøm (AC) kapasitet som skal registreres i Elhub. Det betyr at den kapasiteten som registreres i datasettet ikke nødvendigvis samsvarer med anleggets installerte effekt i kWp.

Brutto produksjon fra solcelleanlegg rapporteres ikke, og man kun estimere solkraftproduksjonen for hvert anlegg. Ved å se den totale installerte effekten og en antakelse om hvordan været er gjennom året, er det mulig å estimere produksjonen time for time i et gjennomsnittlig år. Ved å gjøre dette for en kommune, kan du finne kommunens produksjonsprofil.

For å finne forenklede profiler som er representativ for hele kommunen gjøres det en rekke antagelser. Værdata hentes fra datasettet ERA5 fra årene 1991 til 2020, og brukes til å lage et gjennomsnittlig metrologisk værår som ligger til grunn for profilene. Det tas ikke hensyn til skygger eller andre faktorer som kan påvirke solforholdene i et spesifikt område. En av svakhetene med denne metodikken er at profilene tar utgangspunkt i installert effektkapasitet i kWp. I Elhub er dataene registrert i kW vekselretterkapasitet, som ikke nødvendigvis samsvarer med anleggets installerte effekt i kWp.  Siden AC/DC forholdet er ukjent, er det ikke gjort en justering for dette.

Det tas høyde for at anlegg installeres med varierende vinkel og helling, og profilene gir derfor et lavere estimat enn en profil for et anlegg med optimal vinkel. I hver kommune skilles det mellom store og små anlegg - større og mindre enn 20 kW.  Den totale installerte effekten per kommune aggregeres i to kategorier basert på denne oppdelingen. Små anlegg gis helningsvinkelen 30 grader. Halvparten av kapasiteten får himmelretning sør, mens resterende fordeles likt mellom øst og vest, henholdsvis en fjerdedel i hver retning. Aggregert installert effekt for større anlegg gis helningsvinkelen 10 grader.

Det tas høyde for at anlegg installeres med varierende vinkel og helling, og profilene gir derfor et lavere estimat enn en profil for et anlegg med optimal vinkel. I hver kommune skilles det mellom store og små anlegg - større og mindre enn 20 kW.  Den totale installerte effekten per kommune aggregeres i to kategorier basert på denne oppdelingen. Små anlegg gis helningsvinkelen 30 grader. Halvparten av kapasiteten får himmelretning sør, mens resterende fordeles likt mellom øst og vest, henholdsvis en fjerdedel i hver retning. Aggregert installert effekt for større anlegg gis helningsvinkelen 10 grader.

Her er himmelretning fordelt 50/50 mellom øst og vest. Grunnen til dette er at de fleste større anlegg på flate tak installeres på denne måten, mens mindre anlegg ofte installeres på tak med større helning, for eksempel på eneboliger. Dersom det er flest større anlegg i en kommune, vil brukstiden bli lavere ettersom det antas at de fleste anlegg er montert på flate tak. Større solkraftverk er enda ikke inkludert i profilene, men det jobbes med å oppdatere dette. Profilene er ment for å beregne produksjon i en kommune, og kan ikke brukes til sammenlikning eller prosjektering av enkeltanlegg. 

Denne rapporten bruker flere begreper for produksjon. Faktisk produksjon er det et solcelleanlegg faktisk produserer. De fleste solcelleanlegg leverer først strøm til bygget det er montert på, og det er kun overskuddet av dette som sendes ut på nettet og kan måles. I denne rapporten prøver vi å estimere den årlige produksjonen, men den faktiske produksjonen er ikke kjent.

Normalårsproduksjon er den teoretiske produksjonskapasiteten til solkraftanlegg gjennom ett gjennomsnittlig værår. Dette tallet sier noe om hva man forventer av produksjon med en gitt installert effekt.

Et anlegg som er installert på høsten vil ikke produsere like mye det året som det kan produsere over ett helt år. Estimert årlig produksjon tar hensyn til dette, og teller derfor med produksjonen fra den datoen anlegget installeres. Dette er grunnen til at det kan være store forskjeller mellom normalårsproduksjon og estimert produksjon over året. For eksempel ble den totale installerte kapasiteten doblet i løpet av 2023, som betyr at halvparten av anleggene ikke produsere like mye som de kan i løpet av et år. Normalårsproduksjonen ved slutten av året tilsier en produksjonskapasitet på 455 GWh, mens det i løpet av året estimerer vi at det ble produsert rundt 342 GWh.