Publisert 21.03.2022 , sist oppdatert 06.02.2023

Direkte fysiske inngrep

Dette er inngrepene på bakken, selve fotavtrykket, før og etter at anlegget er fullført med tilbakelegging  av masser og restaurering i henhold til detaljplanen.

Arealdata fra antatt representative norske vindkraftverk

I mangel på komplett arealinformasjon for inngrepene i eksisterende norske vindkraftverk, har NVE sammenstilt en oversikt som er lagt til grunn for analysene av arealbruk. Tallene har kommet frem gjennom vurdering av prosjekteringsdata fra seks større vindkraftutbygginger, og fra studier av satelittbilder/ortofoto av en rekke vindkraftverk som er i drift. 

  • Oppsettet inkluderer oppstillingsplasser (inkludert turbinpunkter), kjørebane, veiskulder, kryss, skråninger, fyllinger og skjæringer. Kraftnettet inne i planområdet vil normalt være kablet, og inngår i veiinngrepet. 
  • Oppsettet inkluderer ikke kraftledningen i luftspenn mellom intern transformator og overliggende nett (i hovedsak utenfor planområdet), og masseuttak/masselager utover de som ligger direkte integrert i veinettet. Disse er holdt utenfor på grunn av store forskjeller mellom prosjektene og mangel på data. 

Type inngrep

Enhet

Typiske størrelser

Typetall

 

 

min.

maks.

vanligst

Internvei (lengde) – 800 meter per turbin

m/MW

140

325

200

Adkomstvei (lengde)

m

1 500

15 000

4 000

Kjørebanebredde (inkl. kurver)

m

 6,0

7,5

 7,0

Veiinngrep (gjennomsnittlig bredde) etter tildekking, tilbakeføring etc.

m

 9,0

 18,0

 14,0

Veiinngrep (gjennomsnittlig bredde) berørt areal før tildekking, tilbakeføring etc.

m

 15,0

 25,0

 20,0

Fundament m/kranoppstillingsplass

m2/turbin

1 500

2 500

2 000

Drifts-/vedlikeholdssenter og transformatorstasjon

m2

2 000

8 000

5 000

 

 

Selv om oppsettet her ikke inkluderer massetak, vil det i de aller fleste vindkraftverk være behov for å ta ut masser i forbindelse med etablering av anleggets infrastruktur. Størrelsen og antallet massetak vil imidlertid variere fra vindkraftverk til vindkraftverk.

Det er flere forhold som vurderes når masseuttakene skal etableres, blant annet behovet for masser, landskapet anlegget skal bygges i og hvordan området skal istandsettes etter at anleggsperioden er ferdig. I noen vindkraftverk baseres uttaket i stor grad på såkalte sideuttak, altså at massene tas ut i mindre uttak langs veilinja i vindkraftverket. I andre anlegg kan det være mer hensiktsmessig å etablere færre og større massetak.

Bildene viser infrastruktur i Egersund vindkraftverk i Rogaland, med veianlegg og oppstillingsplass til turbin. Foto: NVE
Bildene viser infrastruktur i Egersund vindkraftverk i Rogaland, med veianlegg og oppstillingsplass til turbin. Foto: NVE

Beregnet arealeffektivitet

Tabellen oppsummerer arealbruk per MW installert effekt i et vindkraftverk på 100 MW (avrundede verdier).

Type inngrep

Enhet

Typiske størrelser

Typetall

 

 

min.

maks.

vanligst

Internvei (lengde)

m/MW

140

325

200

Adkomstvei (lengde)

m/MW

15

150

40

Total veilengde

m/MW

155

475

240

Kjørebaneareal (inkl. kurver)

m2/MW

930

3 600

1 700

Veiinngrep: berørt areal før tildekking, tilbake­føring etc.

m2/MW

2 300

11 900

4 800

Veiinngrep: areal etter tildekking, tilbakeføring etc.

m2/MW

1 400

8 600

3 400

Fundament m/kranoppstillingsplass

m2/MW

400

600

500

Drifts-/vedlikeholdssenter og transformatorstasjon

m2/MW

20

80

50

Totalareal pr. MW før tildekking, tilbake­føring etc.

m2/MW

2 700

9 300

5 400

Totalareal pr. MW etter tildekking, tilbakeføring etc.

m2/MW

1 800

4 300

4 000

Typetall (den mest typiske verdien) for arealeffektiviteten fra det direkte fysiske inngrepet (fotavtrykket).

Installert effekt

 

 

Tilsvarende

Det totale inngrepet

5,4

dekar/MW

km2/GW

Etter tilbakeføring av masser, tildekking for revegetering o.l.

4,0

dekar/MW

km2/GW

 

 

 

 

Produksjon (v/3400 fullasttimer)

 

 

 

Det totale inngrepet

1,6

km2/TWh

m2/MWh og dekar/GWh

Etter tilbakeføring av masser, tildekking for revegetering o.l.

1,2

km2/TWh

m2/MWh og dekar/GWh