Direkte påvirket areal = planområde
Planområdet er en fast referanse for prosjektene både formelt (offentlig- og privatrettslig) og i den offentlige debatten. Det er også denne dimensjonen som oftest er sammenlignbar med internasjonale arealvurderinger for vindkraft. I tillegg er planområdet relevant for forståelsen av å oppholde seg inne i vindkraftverket. Det er også en fordel at planområdet alltid inngår i prosjektinformasjonen i NVEs konsesjonsdatabase. Dermed er det lett å hente ut data for samtlige vindkraftverk som er bygd eller har vært under planlegging.
Datagrunnlaget viser at forholdet mellom planområde og produksjon varierer betydelig mellom vindkraftverkene. Dette følger av at terrenget gir grunnlag for ulik utnyttelse av arealene og ulik arealeffektivitet, men det er også andre grunner til at planområdene ser ut som de gjør; grunneiersituasjon, infrastruktur, planstatus, miljøkonflikter etc. Det store antallet vindkraftverk gjør likevel at vi har en god idé om typiske dimensjoner på planområdene.
Beregnet arealeffektivitet
For den beregnede arealeffektiviteten har vi valgt å skille mellom anlegg som var i drift før og etter 2019. Dette er gjort for å vurdere utviklingen i arealeffektivitet over tid. Året 2019 er relevant siden det da var et markant sprang i turbinstørrelse, til turbiner større enn 4,0 MW. En slik utvikling med større turbiner indikerer en forbedring i arealeffektivitet.
Beregningene som er presentert i tabellene under beviser imidlertid ikke noen signifikant forbedring i arealeffektivitet fra de tidlige til de moderne vindkraftverkene. Dette kan blant annet skyldes en upresis avgrensning av planområdene.