Publisert 05.04.2022 , sist oppdatert 30.10.2023

Drikkevann

Regjeringens «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023» fastslår at: Det er viktig at vannforekomster som benyttes til vannforsyning beskyttes mot forurensning slik at brukerkonflikter kan unngås og at befolkningen er sikret tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. På denne siden kan du leser mer om drikkevann, og tiltak som kan forebygge utslipp til drikkevannskilder ved bygging av vindkraftverk. 

Illustrasjonsfoto fra Sørfjord vindkraftverk i Nordland. Foto: NVE

Om drikkevann og vindkraftverk 

Sikring av drikkevannskilder og areal til infrastruktur for vann og avløp er en viktig del av kommunale planer. Også ved planlegging av vindkraftverk må dette langsiktige og overordnede perspektivet legges til grunn for risikovurderinger. Det må klarlegges om det finnes en reservevannkilde eller andre løsninger som ivaretar leveringssikkerheten, redundansen, i drikkevannsforsyningen. En konsesjonssak hvor det kun finnes en aktuell drikkevannskilde i et område må vurderes annerledes enn om det finnes alternative kilder. Uten redundans er det ingen reelle avbøtende tiltak ved alvorlige hendelser. Da kan selv en minimal risiko være uakseptabel. 

Vannforurensning og drikkevann

Drikkevann er en viktig ressurs som må beskyttes mot forurensning. Mange vindkraftverk vil i større eller mindre grad berøre drikkevannskilder. Dette kan i noen tilfeller medvirke til at utbyggingen av vindkraftverket ikke kan gjennomføres, eller gi behov for flytting av veier eller fjerning av enkelte turbiner. Det er derfor viktig med kartlegging av berørte drikkevannskilder. 

nettsiden forurensing kan du lese mer om hendelser som kan føre til forurensing av drikkevann. 

Vannkilder 

Det er registrert 1500 kommunale vannverk som forsyner mer enn 50 personer, og 90 prosent av befolkningen får drikkevann fra disse vannverkene. 500 000 innbyggere får vann fra små vannverk eller private brønner. Råvannet kan komme fra overflatevann eller grunnvann. Det kan også være avsatt områder for vannkilder som vurderes som viktig for framtidig vannforsyning. Tiltakshaver må selv kartlegge alle drikkevannskilder i området, både hovedvannkilder og reservevannkilder. Det finnes ikke et register som inneholder alle opplysninger. De som planlegger utbygging av vindkraftverk, kan finne fram til kommunale vannverk med tilhørende nedbørsfelt.

Mattilsynet har oversikt over drikkevannsforsyninger som leverer mer enn 10 kubikkmeter per døgn. Det kan være begrenset hvilken oversikt den enkelte kommune har over private vannforsyninger. Det kan også være krevende å avklare om private brønner vil berøres av utbyggingen. 

Forskrift om vannforsyning og drikkevann krever at vannverkseier gjør en farevurdering av nedbørsfeltet og iverksetter nødvendige tiltak for å beskytte mot forurensning. Drikkevannskilder har derfor ofte egne klausuler som skal hindre aktivitet i nedbørfeltet som kan gi negativ påvirkning på drikkevannskilden. Det kan også være sikringssoner rundt drikkevannskilden der det legges restriksjoner på aktiviteter og arealbruk. En drikkevannskilde skal ofte forsyne befolkningen også om 100 år, og dette tidsperspektivet må legges til grunn ved forebygging av forurensning.

Drikkevann03
Strenge begrensninger i bruk av nedbørsfeltet er nødvendig for å beskytte drikkevannskilden. Foto : Mattilsynet

Avbøtende tiltak for drikkevann 

De viktigste tiltakene vil være gjennomtenkte trasévalg for veier, og god utforming av grøfter og avløpsrør ved veibygging tilknyttet vindkraftverkene. Etalering av oppsamlingsvoller ved anleggsområder og på andre steder i vindparkområdet kan forebygge både partikkelforurensning og utslippsuhell.

Utslipp av drivstoff, olje og andre kjemikalier forebygges ved oppsamlingskar i turbiner, i transformatorer og tilknyttet påfyllingsanlegg. Rutiner basert på verst tenkelige utfall i alle prosesser under anlegg og drift vil også forebygge utslipp.

For mindre, private vannanlegg der det vurderes som vanskelig å unngå en fare for forurensning, kan utbygger etablere en alternativ vannløsning. I slike tilfeller bør dette gjennomføres før arbeidet med vindparken igangsettes. Utbygger bør også ha en beredskapsløsninger for nødvann.

Konsekvensutredninger kan også være et forebyggende tiltak. Bare ved grundig kartlegging av alle vannkilder som kan påvirkes og hvilke forurensninger som kan opptre, kan tiltakshaver få oversikt over relevante forhold i den enkelte konsesjonssak. Tiltakshaver må så tidlig som mulig innlede dialog med relevante offentlige instanser, kommune, vannverkseier og private interessenter. Det må alltid vurderes om vindkraftverket utgjør en risiko for drikkevannskilder eller nedslagsfelt, og om tiltaket er en trussel for fremtidige råvannskilder. Det er viktig å klarlegge om det finnes en reservevannkilde eller andre løsninger som ivaretar leveringssikkerheten (redundans) i drikkevannsforsyningen. Uten redundans kan selv en minimal risiko være uakseptabel.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

En enklere og sikrere generell tilgang til informasjon om private vannverk ville vært en klar fordel. Det er uansett behov for en grundig stedsspesifikk kartlegging av alle brønner og vannkilder som kan tenkes påvirket av et vindkraftanlegg.

Denne siden er laget av:

logo mattilsynet og nve

Mulig påvirkning av drikkevann vil være ett av temaene i alle meldinger om vindkraftverk. Konsekvensutredninger for vindkraftanlegg skal beskrive de vannkilder som kan bli påvirket, og beskrive de tiltak for å unngå negative konsekvenser for drikkevann.

Tiltakshaver har ansvaret for at alle berørte eiere av vannverk eller brønner blir hørt og orientert om planlagte tiltak og om endringer i vindkraftplanene under behandlingsprosessen.

Bare ved grundig kartlegging av alle vannkilder som kan påvirkes og hvilke forurensninger som kan opptre, kan tiltakshaver få oversikt over relevante forhold i den enkelte konsesjonssak. Tiltakshaver må derfor involvere, informere og så tidlig som mulig innlede dialog med relevante offentlige instanser, kommune, vannverkseier og private interessenter.

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for annen forurensning fra vindkraftverk enn støy, og dermed også for vannforurensning. Myndigheten kan delegeres til statsforvalteren i den enkelte sak.

Mattilsynet er sektormyndighet på drikkevannsområdet og skal veilede, føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak etter drikkevannsforskriften. Mattilsynet skal være høringsinstans i alle meldinger, konsesjonssøknader og detaljplaner, og kan om nødvendig fremme innsigelse til prosjektet. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak mot utbygger dersom det er fare for forurensning av drikkevannet, jf. drikkevannsforskriften § 4.

Vannverkseiere skal bidra til at det blir innført restriksjoner som skal beskytte drikkevannskilden best mulig. Kommunen bør under høringene bidra til at også vannverkseier blir gitt anledning til å uttale seg.

NVE skal som konsesjonsmyndighet vurdere foreliggende innspill innen alle deltema og fatte vedtak i alle faser av vindkraftprosjektet. Ved uenighet om tiltak tilknyttet drikkevann, kan NVE be Mattilsynet om råd før det settes vilkår i den konkrete saken.

Ved turbinhavarier eller andre akutte hendelser skal tiltakshaver kontakte kommunens nødetater for akutt oppfølging.

Drikkevannskildene er beskyttet blant annet gjennom drikkevannsforskriften, vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltningen), og nasjonale mål for vann og helse.

Drikkevannsforskriften skal "beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge". 

Mattilsynet har utarbeidet en veileder til drikkevannsforskriften.

Vannforskriften skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomster, og inneholder bestemmelser både om beskyttelse av drikkevannskilder og av vannforekomster som er identifisert som potensielle drikkevannskilder. Den internasjonale avtalen "Protokoll for vann og helse" forplikter Norge til å sette nasjonale mål for vann og helse.

De nasjonale målene sier blant annet at drikkevannskilder og vannforekomster skal beskyttes og at det skal jobbes for minst mulig behov for vannbehandling. De nasjonale målene retter seg mot vannanleggseier, kommuner, vannregionmyndighet og tilsynsmyndighet.

Innholdet på denne siden er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med NVE. Kunnskapsgrunnlaget bygger på temarapport om virkninger for drikkevann som ble utarbeidet i forbindelse med nasjonal ramme for vindkraft. Innholdet er oppdatert med bakgrunn i nyere forskning og ny relevant informasjon. 

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)