Publisert 23.02.2022 , sist oppdatert 23.05.2023

Fugl

Fugler er en artsgruppe med mange forskjellige tilpasninger og strategier. De ulike fugleartene kan derfor påvirkes på ulike måter ved etablering av vindkraftverk. Tap eller fortrengning av leveområder, barrierevirkninger og kollisjoner er de viktigste påvirkningene. Hvilken påvirkning et vindkraftverk vil ha for fugl er stedsavhengig, og varierer fra vindkraftverk til vindkraftverk. På denne siden gjennomgår vi virkningene et vindkraftverk kan ha på fugl, og hvordan virkningene kan reduseres.

Vindkraftverk med vipe i forgrunnen. Kilde: Naturarkivet, fotograf Bård Bredesen

Virkninger av vindkraft på fugl 

I litteraturen er det generelt stor enighet om at fugler kan påvirkes av vindkraftverk gjennom (1) (se referanseoversikt i boks til høyre på siden):

  • tap og endring av leveområdene
  • at vindkraftverket oppfattes som en barriere for fugletrekk og flukt mellom funksjonsområder, eller fortrenger arter gjennom adferdsmessige endringer
  • kollisjon med vindturbinene

Vi har lagt vekt på å vurdere den påvirkningen vindkraft kan ha på bestandsnivå for arter og artsgrupper, både på nasjonal og regional skala. Også lokale, små populasjoner av enkeltarter og genetiske former som er særlig sårbare er tatt med. Selv om hver enkelt påvirkningsfaktor ikke nødvendigvis har effekt på bestandsnivået alene, kan summen av ulike påvirkninger gi en effekt på fuglenes bestander.

påvirkning fugl

Risikofaktorer og virkninger. Kilde NVE etter opprinnelig figur fra Stokke m.fl. 2018, etter Langston m.fl. 2006

Tap og endring av leveområder

Tap og endring av leveområder er i dag den største trusselen mot biologisk mangfold på land (2), og som en direkte konsekvens er mange fuglearter i dag truet. Bygging av vindkraftverk gjør at leveområder blir til veier og oppstillingsplasser for vindturbiner.  Det direkte tapet av leveområder kan måles, men virkningene må vurderes i en mer helhetlig sammenheng og inngå i den samlede vurderingen av flere inngrep. Når tapet av leveområder blir stort nok, kan det bli plass til færre individer av en art enn før inngrepet fant sted. Tap av arealer kan også, uavhengig av størrelse, fortrenge arealkrevende arter fra sine leveområder.

Inngrep i leveområder for fugl kan føre til endring i sammensetningen av arter i et område. Dette kan få konsekvenser for samspillet mellom rovdyr og byttedyr, og mellom arter som konkurrerer om de samme ressursene. Endring i konkurranseforhold kan påvirke hekkesuksess og overlevelse i en fuglebestand. Menneskelige inngrep og aktivitet legger til rette for økt tilstedeværelse av arter som tåler dette, som for eksempel rødrev (3) og kråkefugl (4) som spiser egg og unger hos hekkende fugl. 

Visuell stimuli – unnvikelsesresponser

Barriereeffekter 

Vindkraftverk kan utgjøre en barriere for fugler på trekk og for lokalt hekkende arter dersom vindturbinene er plassert langs trekkruter eller mellom hekkeområder og jakt- og beiteområder. I anleggsfasen kan sprengningsarbeid, anleggsmaskiner og bruk av helikopter medføre en slik barriereeffekt. Også i driftsfasen kan vindkraftverk medføre en barriereeffekt for fugl. Arter som passerer vindkraftverk daglig, slik som gjess, vadere og traner, er særlig utsatt (5). Effekten på disse gruppene av fugl er foreløpig ikke godt kjent, men eventuell barriereeffekt fra vindkraftverk kan medføre høyere energiforbruk til forflytning. 

Vindkraftverk kan også utgjøre en barriere ved at trekkruten legges vekk fra vindkraftområdene. Endring av trekkruter kan påvirke fuglenes energibruk og dermed langsiktig overlevelse. Flere vindkraftverk som utgjør en barriere langs fuglenes trekkrute, vil sannsynligvis kunne forsterke de negative effektene på overlevelse.

Fortrengning 

Støy kan redusere fuglers evne til å oppdage fiender. Støy kan også kreve mer energi for å synge eller forsvare territorier (6). Mange fuglearter bruker sang og lokke- og varsellyder i flere stadier av livssyklusen, og det er derfor sannsynlig at støy fra vindkraftverk kan påvirke kommunikasjonen mellom individer. Siden støy har en rekkevidde utover de faktiske inngrepene, kan virkningen gjøre seg gjeldende over store områder. Forskning på storfugl viser at den bruker arealer mindre innenfor en viss radius av vindturbiner (7). Studiene på Smøla vindkraftverk har vist at flere fuglearter bruker vindkraftområdet mindre (8). Det er usikkert om det er støy, visuelle forstyrrelser eller menneskelig aktivitet som gjør dette, men det virker rimelig sikkert at påvirkningen skyldes vindkraftverkene.  Når arter får redusert hekkesuksess og overlevelse, eller reduserer bruken av et område som ellers ville vært egnet, er det et indirekte tap av leveområder eller fortrengning (dette er vist i figur over). Dette skyldes at arten ikke lenger bruker områdene slik det er naturlig.

Fortrengning som følge av støy og annen menneskelig aktivitet kan oppstå både i anleggs- og driftsfasen (9). Siden anleggsperioden skaper mer menneskelig aktivitet og støy enn driftsfasen, kan vi anta at virkningene også forsterkes, selv om perioden er kortere. Enkelte arter kan avslutte hekkeforsøk på grunn av menneskelige forstyrrelser. For særlig sårbare arter, som for eksempel hubro, kan selv slike midlertidige forstyrrelser påvirke bestanden.  

Kollisjon 

Antallet kollisjoner viser stor variasjon mellom arter, men også mellom vindkraftverk og mellom årstider. Områder med høy tetthet av fugl, som hekkeplasser, beiteområder, rasteplasser og trekkruter har høy risiko for kollisjoner. Videre kan det være høy risiko for kollisjoner dersom vindkraftverk plasseres mellom for eksempel hekkeplass og næringsområde. Spesielt når det er kort avstand mellom funksjonsområder kan fugler fly i høyder som gjør dem utsatt for kollisjoner. Fuglenes adferd er også en vesentlig risikofaktor. På Smøla vindkraftverk for eksempel, kolliderte det flere havørner enn måker, til tross for høyere tetthet av måker. Dette tyder på at ikke bare tetthet er avgjørende, men også flygeadferd og bruk av området.

Under trekk flyr fugler i høyder hvor energiforbruket er minst mulig. Undersøkelser før etablering av vindkraftverk i Norge viser at det er noe usikkerhet i hvor stor andel av trekkaktiviteten som foregår i høyder som kan skape konflikt med vindturbiner. For eksempel viste radarundersøkelser før etablering av Guleslettene vindkraftverk at det meste av aktiviteten våren 2019 foregikk under 300 meter, mens radarundersøkelser fra Bremangerlandet vår og høst 2018 var dominert av aktivitet fra 200-1000 meter over bakken. De fleste vindturbiner som bygges i Norge i dag er fra 150-220 meter høye.  Mange arter flyr også regelmessig ved lavere høyder når de finner mat eller stopper på hekkeområder eller overvintringsområder (10). En stor del av bestandene av mange fuglearter trekker på bred front langs hele vestkysten av Norge, og kan komme i kontakt med en rekke etablerte og planlagte vindkraftverk og kraftledninger. Når det skal vurderes ny landbasert vindkraft og hvordan det påvirker trekkende arter, vil det være viktig å skille mellom områdets funksjon i trekksammenheng, eksempelvis rundt rasteplasser eller jaktområder.

Det er gjort en rekke studier av omfanget av kollisjoner mellom fugl og vindkraftverk internasjonalt. I Norge er dette til nå bare gjort på Smøla, Hitra og Guleslettene, men det foregår undersøkelser etter bygging av vindkraftverk flere steder i landet nå (blant annet 7 vindkraftverk på Sør-Vestlandet og i Frøya vindkraftverk). På Smøla er det søkt etter kollisjonsdrepte fugler med hund, og fra 2006 til 2016 ble det funnet 464 kollisjonsdrepte fugler rundt de 68 turbinene. Over halvparten av disse var liryper (192) og havørn (71). På Guleslettene vindkraftverk, som består av 47 turbiner, ble det søkt med hunder etter kollisjonsdrepte fugler ukentlig gjennom trekksesongene (vår og høst) 2021. Til tross for at radarundersøkelser dokumenterte et betydelig omfang av trekkende fugl over Guleslettene, viser de foreløpige undersøkelsene et beskjedent antall kollisjonsdrepte fugl. Antall kollisjonsdrept fugl ble beregnet til 216, eller 4,6 fugler per turbin i den perioden søkene pågikk.

I Sverige har man ifølge Naturvårdsverkets synteserapport om fugl og flaggermus fra 2017 kun et fåtall vindkraftverk der det er beregnet antall kollisjoner på årsbasis. På Frösön i Jamtland og på Räpplinge på Öland har dødeligheten ligget 1-2 fugler per turbin per år, mens det fuglerike området Näsudden på Gotland har en dødelighet på 37 fugler per turbin per år. Ellers er det rapportert årlige gjennomsnittstall for antall døde fugler per vindturbin i flere land. Som nevnt, varierer omfanget av kollisjoner mellom vindkraftverk, slik at enkelte vindkraftverk vil ha betydelig lavere og andre høyere gjennomsnittstall. I Sør-Afrika er det estimert at 4,6 fugler dør per vindturbin per år og tilsvarende tall for Canada er 8,2. I Europa er det rapportert mellom 0 og 60 døde fugler per vindturbin per år (11). I noen studier relateres dødelighet i til kraftproduksjonen, altså installert effekt (døde fugler per MW) i stedet for døde per turbin. Med denne beregningsmåten viser en sammenstilling fra hele USA at dødeligheten for alle arter samlet varierer fra 3-6 fugl per MW installert effekt (12). Basert på internasjonale studier samlet, mener Naturvårdsvärket at gjennomsnittlig antall døde fugler per vindturbin studier ligger et sted mellom 5 og 10 fugl per turbin per år (11). Det foreligger foreløpig ikke noen beregninger av årlige tall for Norge. Det er stor variasjon mellom arter og steder for hva som skal til for at bestanden skal bli påvirket. Noen arter er fåtallige, slik at et relativt lavt antall kollisjoner kan påvirke bestanden. Dette kan for eksempel gjelde den kritisk truede arten snøugle. Andre arter, for eksempel mange spurvefugler, er så tallrike at det skal mye til for å påvirke bestanden.

Sumeffekter fra vindkraft på fugl

Konsekvensene for naturmangfold kan være større når man ser hvilken samlet belastning ulike påvirkningsfaktorer har på naturverdier, enn når man vurderer effekten fra bare et tiltak alene. Når vi ikke vet hvor mye vindkraftutbygging det blir i fremtiden, kan vi ikke vurdere den totale virkningen på nasjonalt nivå. Vi kan likevel gjøre vurderinger av risiko på et overordnet nivå, basert på generelle sårbarhetstrender hos relevante arter og kunnskap om viktige påvirkningsfaktorer for disse. Gjennom endring, reduksjon og fragmentering av fuglers leveområder samt en rekke andre faktorer som blant annet forstyrrelser, fremmede arter og klimaeffekter, tåler de norske fuglebestandene mindre belastning. Det er gjerne de truede artene man blir oppmerksom på først, men også hos arter som er naturlig tallrike er det observert alvorlig tilbakegang i bestandene de siste årene. Derfor kan vi lage en buffer for den samlede påvirkningen ved å ta vare på viktige økologiske funksjonsområder. Særlig aktuelle områder her er kystnær våtmark (blant annet som rasteplasser langs trekkruten), korridorer i landskapet (som benyttes under trekket), viktige hekkelokaliteter og prioriterte naturtyper.

Effekter på ulike artsgrupper 

Både stasjonære og trekkende arter kan bli påvirket av vindkraftutbygging, og vi må derfor vurdere et stort antall arter. Fugler er tilpasningsdyktige og hekker i alle typer habitat, men de har som andre artsgrupper spesifikke krav til leveområder. Enkelte arter er mer spesialiserte enn andre, og disse artene er mest utsatt for menneskelig påvirkning.

Trekkende arter 

Trekkende arter er arter som forflytter seg over store avstander mellom hekkeområde og overvintringsområde. Trekkende arter påvirkes dermed av miljøforholdene i hekkeområdene, områdene de bruker under trekket og i overvintringsområdene. For mange arter kan påvirkninger under trekk og i vinterområdene være vel så viktig for bestandsutviklingen som forholdene på hekkeplassene (13). Det er viktig at det finnes nok egnede rasteplasser underveis og at det ikke er for langt mellom dem, da selv små endringer i energiforbruk kan påvirke overlevelse og på sikt artenes bestandsutvikling (14). For vadefugler for eksempel er et nettverk av gode våtmarksområder, store nok til å få besøk av tusenvis av vadefugler og andefugler på trekk, svært viktig for rask tilgang til mat og hvile. For arter som kan påvirkes av vindkraftutbygging har vi tatt utgangspunkt i artsgruppene rovfugl, vadere, måkefugl og spurvefugl. Disse gruppene inneholder en rekke arter som trekker og er sårbare for denne typen arealinngrep.

Tidspunkt for trekket både vår og høst påvirkes av flere faktorer, som temperaturendringer, værforhold og mattilgang. Flere studier viser at tidspunktet for trekket til mange fuglearter nå er forskjøvet som følge av klimaendringer (15), noe som påvirker en rekke økologiske sammenhenger og interaksjoner mellom arter. Trekkende arter med høyt energiforbruk kan være spesielt sårbare for dårligere sammenfall mellom trekkruter, tidspunkt og mattilgang. Artene klarer ikke å tilpasse seg dagens raske endringer i livsbetingelser grunnet klimaendringer og effekter av dette (16). Flere studier har vist at særlig arter som trekker over lange avstander har hatt en negativ bestandsutvikling (17). Artenes sårbarhet for andre påvirkningsfaktorer  kan i slike tilfeller bli stor. Negative effekter fra vindkraftverk kan da bli en tilleggsfaktor som får betydning for overlevelse. Tap av habitat er en økende trussel for mange arter, fordi arealinngrep sjelden kan erstattes med nye habitater og fordi andre habitater ofte er under press også fra andre påvirkningsfaktorer. 

For trekkende arter vil flyvehøyde under trekket være viktig, men også værforhold og når på døgnet fuglene trekker. Flyvehøyde er ikke nødvendigvis like avgjørende for en art som kun trekker på dagtid i klarvær, da disse kan se vindkraftverket på avstand og dermed kan legge om kursen for å forhindre kollisjon.

Figur 2. Kart Trekkruter Verden
Kart over trekkfuglers viktigste passasjer i Europa, basert på gjenfunn av ringmerking. Hentet fra European Bird Migration Network (SEEN). Fargene representerer, vestlig, sentral, østlig og vest-asiatisk rute/hovedpassasje.

Stasjonære arter 

Generelt er det høyere kollisjonsrisiko for arter under kortere trekk og forflytninger lokalt enn det er hos arter på regelmessige vår- og høsttrekk. Dette kan skyldes at fuglen generelt oppholder seg oftere innenfor rotorbladenes sveipeareal ved lokale forflytninger (18).  I tillegg til den direkte kollisjonsfaren kan vindkraftverk utgjøre en barriere for hvilende og hekkende arter på trekk dersom de blokkerer jakt- og hvileområder. Daglig trekkende arter som passerer vindkraftverk ofte, slik som gjess, vadere og traner, er særlig utsatt (5). Effekten på disse artene er foreløpig ikke godt kjent, men barriereeffekten kan medføre høyere energiforbruk eller skader som resultat av kollisjoner. Lokalt hekkende arter blir antakelig mer påvirket av forstyrrelser fra menneskelig aktivitet, lydstøy og visuell støy som kan fortrenge fuglen fra hekke-,  jakt- og næringsområder. For territorielle arter av større fugl vil området være større enn for mindre fugl, og vil bli aktivt forsvart gjennom hele året. For mange rovfugl vil unge individer når de er flyvedyktige bli presset ut av området. Eksempelvis har unge uerfarne hønsehauk vist en relativt høy dødelighet i møte med ulike tekniske installasjoner i sitt første leveår (19).

En studie fra Storbritannia av fuglearter som lever i jordbrukslandskap viste at de fleste av de studerte artene sannsynligvis var lite påvirket av vindkraftutbygging i driftsfasen (20). De mindre artene viste i dette studiet ingen tegn på å fly unna turbinene, mens større arter som er mindre manøvrerbare unngikk turbinene ved at de i mindre gradbrukte luftrommet nær turbinene. 

Forskningen på stedegne hekkende arter har så langt hatt hovedfokus på rovfugl (21–23). Selv om dødstallene rapportert for rovfugl ser ut til å være relativt lave sammenlignet med andre grupper (som eksempelvis spurvefugl) er de regnet for å være blant de mest sårbare artsgruppene i vindkraftsammenheng.

Hvilke avbøtende og kompenserende tiltak kan være aktuelle? 

For å minimere konsekvensene for fugl må det først gjøres en vurdering av hvordan utbyggingen kan unngå å berøre viktige funksjonsområder. Deretter kan mulige avbøtende tiltak vurderes for de ulike fasene (utbygging og drift) og til slutt muligheten for kompensasjon. Eksempelvis kan det være tider på året, landskapsstrukturer, eller manøvreringsevne som gjør en art særlig sårbar og hvor det vil være mulig å tilpasse prosjektet på en måte som reduserer konsekvensene til et akseptabelt nivå.

For migrerende arter er det utarbeidet egne internasjonale retningslinjer for hvordan utbygging av fornybar energi kan skje på en bærekraftig måte (24).  

Avbøting Lys (1)
Avbøtingshierakiet for å unngå vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn. Kilde: Miljødirektoratet

Lokalisering 

Det viktigste hensynet er plasseringen av vindkraftverket. Risikoen er størst i områder med høy tetthet av fugl gjennom hele eller deler av året. Dette inkluderer blant annet områder med eller i nærheten av hekkeplasser, beiteområder, rasteplasser og trekkruter. Dette gjelder særlig der fuglefaunaen består av truede arter og arter som er særlig utsatt for kollisjoner. Strategisk planlegging og konsekvensutredninger skal bidra til å finne områder for vindkraft som påvirker fugl så lite som mulig. Ut over dette vil det være mye å hente på gjennomtenkt prosjektavgrensning, turbinplassering og veiføring, samt avbøtende tiltak i ettertid. 

Områder som utpeker seg som særlig viktige for fugl er derfor viktig å få stedfestet som et første steg for vurdering av egnethet for vindkraft. Ramsarområder, områder definert som viktige fugleområder («Important bird areas»), og verneområder med viktig funksjon som hekkeområde, forflytning- og spredningskorridorer vil være eksempler på aktuelle områder i en slik vurdering. For mer informasjon se boks Viktige områder for fugl i Norge, til høyre på denne siden. 

Vindkraftverkets utforming 

Et vindkraftverk kan i prinsippet utformes på mange måter. Turbiner kan plasseres på tydelige rekker, eller i grupper med større avstand enn det som uansett kreves mellom hver turbin av produksjonstekniske årsaker. I ett studie (25) ble det observert en redusert påvirkning når turbinene ble plassert lineært eller som små klynger. Så lenge turbinene i praksis bør plasseres langs høydedrag i terrenget for å produsere så mye energi som mulig er det vanskelig å utnytte dette. Det er så langt ikke påvist noen sterk sammenheng mellom atferdsendringer og turbintyper, høyde eller antall turbiner. Den nevnte studien indikerer enda sterkere gevinster av plassering langs eksisterende infrastruktur eller veier, enn fra forskjellen mellom ulike geometriske mønstre.

Av aktuelle avbøtende tiltak i utformingen av enkeltprosjekter er turbinplasseringen (micrositing) og valget av veilinjer de viktigste beslutningene. Veilinjer inkluderer opplegget for massebalansering under bygging av veier og oppstillingsplasser. Ettersom turbinplasseringen ofte vil være sterkt bundet av topografiske forhold vil fleksibiliteten for disse være begrenset, men i en del tilfeller kritisk viktig for fugl. For veilinjene og massebalanseringen er det oftest noe større handlingsrom.

Et annet avbøtende tiltak kan være å bygge kraftledningen som knytter vindkraftverket til nettet som jordkabel i stedet for luftledning, dette vil eliminere risikoen for elektroduksjon og kollisjon med liner (26). Dersom ledningen legges som kabel i bakken vil denne faren elimineres. I tillegg vil også risikoen for at fugl kolliderer med ledningen fjernes.

Reetablering – Repowering

Ved reetablering av vindkraftverk, etter at vindturbinene har nådd sin levetid, må det søkes om ny konsesjon. Dette gir en mulighet til å gjøre tiltak som kan opprettholde energiproduksjon og samtidig redusere virkninger for fugl. Kunnskapen kan da brukes til å unngå turbinposisjoner som har vist seg å være spesielt farlige. Teknologiutviklingen har i tillegg ført til en trend der mange små turbiner kan erstattes av færre store, men mer effektive turbiner. Det er flere eksempler på at færre, men større turbiner har en lavere kollisjonsrate for fugl per MW produsert energi (27).

Et vindkraftverk på Gotland med 58 turbiner ble redusert til 28 turbiner som produserte fire ganger mer energi. En studie av virkningene fant at 1,77 ganger flere fugler kolliderte per turbin per år, men antallet fugl som kolliderte totalt i vindkraftverket ble redusert med 19 prosent når en tok høyde for at det var færre turbiner. Siden energiproduksjonen hadde økt fire ganger sammenlignet med før, konstaterte man at det var en 80 prosent reduksjon i antall døde fugl per MW installert effekt etter reetableringen (28). På oppdrag fra Statkraft, gjennomførte NINA en vurdering av mulige virkninger av reetablering av Smøla vindkraftverk med færre, men større turbiner. Vurderingene var basert på kunnskap som var innhentet fra de omfattende etterundersøkelsene på Smøla. Modellert kollisjonsrisiko for havørn viste at et nytt layout med 30 stk. 5 MW turbiner utgjorde 32 prosent av risikoen sammenlignet med det eksisterende anlegget med 68 turbiner, uten å redusere samlet installert effekt (29).

Nedstengning eller driftsrestriksjoner av turbiner

Nedstengning, eller restriksjon i drift av enkelte eller alle turbiner kan være effektive tiltak for å redusere kollisjonsrisiko. Man skiller gjerne mellom det som kalles behovsstyrt nedstenging ("shut down on demand") og driftsrestriksjoner med nedstenging på faste tider, perioder eller under særskilte forhold.

  • Behovsstyrt nedstenging tar utgangspunkt i faktisk risiko. Man kan for eksempel basere seg på sanntidsovervåkning med kamera eller radar som identifiserer fugl i risikoavstand. Turbinene er utstyrt med et system som stenger enkelte turbiner når risikoen overstiger et visst nivå.
  • Driftsrestriksjoner er basert på risikomodeller der man for eksempel identifiserer tider på døgnet, værforhold, eller sesonger med mye fugleaktivitet og/eller forhøyet kollisjonsrisiko.

I et vindkraftverk i Wyoming i USA ble det installert et kamerasystem som kunne identifisere flyvende objekter, klassifisere dem og iverksette nedstenging av enkeltturbiner. Undersøkelser viste at antallet kongeørn som kolliderte med vindkraftverket ble redusert med inntil 82 prosent (30).

Når det gjelder periodevis nedstenging er det ingen studier vi er kjent med som har undersøkt faktisk effekt. Denne tilnærmingen baserer seg ikke på faktisk risiko (jf. behovsstyrt nedstengning). Derfor kan det føre til lengre perioder med nedstenging også når risikoen er lav, og dermed føre til større produksjonstap.  Som et eksempel viser analyser i vindkraftverket i Altamount Pass i USA at 35 prosent færre graveugler ville kollidere og dø hvis hele vindkraftverket stengte ned om vinteren (27). Dette tiltaket ville imidlertid føre til et stort produksjonstap (14 prosent). Periodevis nedstengning kan være effektivt for å redusere kollisjoner i tilfeller der en registrerer stort antall fugler over kort tid, for eksempel når en har sammenfall av gunstige værforhold vår og høst som medfører stor fugleaktivitet. Vi mener dette kan være et godt egnet tiltak som bør undersøkes nærmere, da foreløpige resultater fra fugleradarundersøkelser fra Bremangerlandet viser til høy trekkaktivitet når det blåser lite (31).

Tiltak som nedstenging av turbiner kan altså ha stor effekt, men det kan ikke fjerne all kollisjonsdødelighet alene. Slike tiltak prioriteres derfor etter lokalisering i avbøtingshierarkiet. I beslutningsfasen for et vindkraftverk kan det være vanskelig å beregne hvor stort et eventuelt problem med kollisjoner vil være. Systemer for nedstenging av turbiner kan derfor vurderes som tiltak dersom etterundersøkelser avdekker et problem med kollisjoner.

 Øke turbinenes synlighet

Visuell merking av turbiner har i noen sammenhenger vist seg å være effektivt tiltak for å redusere kollisjonsfaren for fugl. Under forskningsprosjektet INTACT ble det gjennomført eksperimenter for å måle effekten av kontrastmaling av tårn og turbinblader i vindkraftverket på Smøla. Bak eksperimentet lå det kunnskap om fuglers biologiske og fysiske forutsetninger, deriblant syn og flyferdigheter. Man mente at enkelte fugler ikke var i stand til å skille turbinene fra bakgrunnen eller registrere rotorbevegelsen før det var for sent. For å øke kontrasten mellom bakgrunn og turbinene ble nederste 10 meter av turbintåret og et turbinblad malt svart. Sammenlignet med umalte kontrollturbiner sank dødeligheten med 48 prosent (32). I eksperimentet med maling av et av tre turbinblad svart, viste analysene at den årlige kollisjonsraten ble redusert med 70 prosent (33) sammenlignet med umalte kontrollturbiner. Ifølge rapporten var effekten av malte turbinblad størst for rovfugl. Det må understrekes at datagrunnlaget for analysene var svært begrenset. Det er anbefalt at tilsvarende undersøkelser gjennomføres andre steder for å kunne vurdere om resultatene er gyldige under andre forhold. Selskapet RWE har planlagt å male sju turbinblad svarte i Eemshaven vindkraftverk i Nederland. Prosjektet avsluttes i 2024. 

Andre studier har også dokumentert betydelig forskjell i antall kollisjoner, avhengig av turbinfarge. I Tyskland var samtlige kollisjonsdrepte fugl funnet på anlegg med hvite eller grå turbintårn, og ingen kollisjonsfunn ble gjort ved tårn som var farget i grønn-nyanser nederst og som gradvis gikk over til hvitt eller grått (34). Antagelig skyldes dette en økt synlighet for lavtflygende arter gjennom å gi en kontrast mot himmelen.

Det er viktig å være oppmerksom på at å økte synligheten til turbiner vil berøre andre hensyn konsesjonsmyndigheten skal ivareta. Blant annet vil kontrastmaling øke det visuelle inntrykket av vindturbinene for naboer og andre brukere av anleggene. Malingsslitasje over tid kan redusere virkningen. Videre er det spesifikke fargekrav for vindturbiner forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder.

Turbiner Malt1
Kontrastfarger på vindturbiner Smøla. Foto: Torgeir Nygård/NINA

Økologisk kompensasjon 

Fysisk kompensasjon for tap av naturverdier, også kalt økologisk kompensasjon, har blitt et mer aktuelt tema de siste årene, også i Norge. I de omfattende teoretiske betraktningene rundt fordeler og ulemper ved kompensasjon legges det stor vekt på at dette kan sikre miljøverdiene bare hvis det brukes unntaksvis og som en siste utvei. Begreper som "no net loss" og "net gain" er gjengangere i kompensasjonsdiskusjonene, og rimeligvis relevante også for vindkraft.

Det er gjort noen forsøk på habitatkompenserende tiltak som har vist positive resultater, gjennom å skape nye mulige næringssøksområder (35). Eksempler på dette er restaurering av våtmark og etablering av bio-dammer for vadere og spurvefugl (36). Der vindkraftverk etableres i områder hvor det er kjente fuglelokaliteter eller trekkruter, kan også kompensasjon for deler av tapte ressurser i området som blir berørt være en mulighet i noen situasjoner. En må likevel erkjenne at det bare unntaksvis er mulig å etablere eller gjenopprette tilsvarende områder som de som blir tapt.

Forholdstallet mellom tapt areal og kompensasjonsareal er sentralt og internasjonal erfaring tilsier at kompensasjonsarealet bør være større enn tapt areal, ofte vesentlig større, for å oppnå reell erstatning. Samtidig er tilgang på arealer for kompensasjon en betydelig utfordring for alle typer utbyggingstiltak.

Kompenserende tiltak kan også innebære fjerning/reduksjon av andre dødelighetsfaktorer fuglebestandene er utsatt for. Eksempler på dette kan være kabling av kraftledninger, fjerning av jordledning på kraftledninger (37). Siden kompenserende tiltak ikke begrenses til arealet for selve vindkraftverket, kan man tenke seg at slike tiltak kan settes inn i omkringliggende områder for å kompensere for tilleggsdødeligheten vindkraftverket forårsaker. 

Avbøtende tiltak i anleggsfasen 

Det er velkjent at anleggsarbeid kan utgjøre et betydelig forstyrrelsesregime for fugl i ulike faser av livssyklusen. I verste fall kan arter oppgi hekkeforsøk/forlate unger dersom graden av forstyrrelser er stor nok. Det er flere fuglearter som er særlig sårbare for menneskelige forstyrrelser i hekkesesongen. Fellestrekk for arter som er særlig sensitive er at de har lang generasjonstid og produserer få avkom. Når slike arter oppgir hekkingen kan det få negative bestandskonsekvenser, selv om anleggsarbeid bare er midlertidige forstyrrelser. For å redusere virkningene av anleggsarbeid, kan ulike tiltak vurderes. De mest brukte tiltakene som er iverksatt i norske vindkraftverk er tidsavgrensede anleggsrestriksjoner (hekkeperiode) innenfor visse avstander (hensynssoner) fra hekkelokaliteter. Hensynssoner og hekkeperioder er basert på kunnskap om arter (38), men det foreligger dessverre ingen kjente effektstudier av slike tiltak. 

Også andre fuglearter kan påvirkes negativt av anleggsarbeid. For arter med solide bestander forventes det imidlertid ikke bestandskonsekvenser, men tiltak som rettes mot sårbare arter vil også kunne være positive for mer vanlige arter på grunn av sammenfall i hekkesesong.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Fugler er en artsgruppe med mange forskjellige tilpasninger og strategier. Totalhensyn som ivaretar arter på individnivå i forvaltningen blir derfor ikke relevant, verken innenfor energi, landbruk, skogbruk, samferdsel, eller andre sektorer. Påvirkning må alltid vurderes opp mot den nytte ethvert tiltak vil ha, men kunnskapen må alltid ligge til grunn. Det er generelt lite spesifikk kunnskap om virkninger av vindkraft på fugl i Norge. Det meste av kunnskapsoppsummeringen er basert på erfaringer fra andre land. Derfor vurderes det at det er et generelt kunnskapsbehov knyttet til fugl og vindkraft. 

Det er svært lite grunnleggende kunnskap om de store trekk-korridorene over Norge og konflikter knyttet til vindkraft for disse. Særlig er dette relevant for vurdering av bestandseffekter fra barrierevirkninger og vurdering av sumvirkninger på fugl. Da dette er viktig for mange arter som allerede er utsatt for høyt press, er det et stort behov for mer forskning på dette området, gjerne på tvers av ulike forskningsinstitusjoner, frivillige og næring. Teknologiske sporingssystemer vil gi et langt bedre faggrunnlag for forvaltningen.

Bilde 3 Fugleradar 1
Fugleradar benyttes til å øke kunnskapen om fugletrekk. Foto: NVE

 

Det er spesielt viktig å få mer kunnskap om:

  • Forskning på hvordan store fugletrekk påvirkes av vindkraftverk og det totale nettverket av vindkraftverk i trekkorridoren, både her til lands og på tvers av landegrenser.
  • Større studier som gir kunnskap om trekkruter, flygeretning og høyde på arts-/artsgruppe nivå. 
  • Uttesting av ny kartleggingsmetodikk, som vil kunne redusere usikkerheten for arter som er krevende å oppdage i felt.
  • Økt kunnskap om fortrengning fra habitater og den geografiske rekkevidden av fortrengningseffekter, både fra anleggsarbeid og vindkraftverk i drift.
  • Utvikle metodikk for å kartlegge omfanget av døde fugler og flaggermus i vindkraftverk i Norge. Dette må kunne gjøres på artsnivå og kunne knytte dødelighet til ulike faktorer som turbinhøyde, landskapstype, sesong osv.
  • Økt kunnskap om effekten av avbøtende tiltak i anleggsfase og driftsfase i flere forskjellige anlegg og landskapstyper.

Denne siden er laget av:

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.

Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Energiloven 

Energilovens formål er å skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

BirdLife International har siden 1981 identifisert og kartlagt et nettverk av viktige fugleområder over hele verden, og Birdlife/Norge har hatt ansvaret for dette arbeidet i Norge. Områdene identifiseres som "Important Bird Areas" (IBA), og skal bidra til den langsiktige overlevelsen av naturlig forekommende fuglebestander. Bak utvelgelsen av IBA-områdene er det utarbeidet et mangfoldig sett med kriterier for å identifisere internasjonalt viktig fugleområder i ulike land. I Norge er nå 80 slike områder på det norske fastlandet identifisert og angitt på kart. Kriteriene har bakgrunn i en liste over globalt truete fuglearter i Europa, generell bestandsstørrelse og bestandstrend for hver enkelt art. Mange av de norske IBA områdene er sjøfuglkolonier, særlig i Nord-Norge. Vi har også en rekke områder som er viktige som overvintringsområder og/eller rasteplasser for vann- og vadefugler. Intensjonen med BirdLifes IBA-program er å gi et tungtveiende referanseverk for beslutningstakere innen arealforvaltning på flere nivåer; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

For de aller viktigste våtmarksområdene i verden er det enighet mellom landene at det skal gis en spesiell beskyttelse og status. Disse kalles Ramsarområder og er vernet i henhold til Ramsarkonvensjonen. Områdene som er valgt ut regnes som særlig viktige for fugler regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har derfor fått internasjonal beskyttelse. Våtmarksområder har stor betydning som habitat for flere ulike arter migrerende fugler gjennom ulike deler av året: som rasteplass under trekket om våren og høsten, som hekkeområde i sommersesongen, som myte­område en kort periode på sommeren, eller som overvintrings­område. Ramsarområdene i Norge er som hovedregel først gitt et nasjonalt vern som naturreservat, landskapsvernområde eller biotopvern (oftest fuglefredningsområde).

I denne gruppen inngår dykkerne, lommer, alkefugl, joer, måker, terner, skarv, gjess og ender. For mange sjøfuglarter er det registrert en sammenhengende negativ bestandsutvikling de siste 40 årene. Dette gjelder spesielt de pelagisk dykkende artene (f.eks. lomvi), men også noen måkearter (f.eks. krykkje) og bentisk dykkende arter (som f.eks. sjøorre og ærfugl), se rødlista for arter 2021. De fleste sjøfuglene lever lenge og får få unger, noe som gjør dem svært sårbare for selv små reduksjoner i voksenoverlevelse. For sjøfugl finnes det flest studier av virkninger av vindkraftverk til havs (39), men etablering av landbasert vindkraft langs kysten kan også påvirke viktige funksjonsområder for sjøfugl. Dette gjelder særlig kystnære områder og innenfor viktige overvintringsområder og oppvekstområder for alkefugl, men også hekkeområder og områder for næringssøk for andre sjøfugler. 

Mange rovfugler (inkludert haukefugler og falker) er typiske termikkflygere som benytter vind både i horisontalt og vertikalt plan for å spare energi og under jakt. De fleste rovfugler lever lenge og produserer få unger. Dette gjør at tilleggsdødelighet blant voksenfugl vil påvirke bestandene i langt større grad enn hos f.eks. spurvefugl, som årlig har en høy ungeproduksjon. 

Rovfugler

Hønsehauk og spurvehauk er forholdsvis tallrike arter i Norge, med de antas å kollidere med vindkraftverk i mindre grad (11). Det er imidlertid ikke gjennomført effektstudier i vindkraftverk i deres habitater i Norge.

Basert på erfaringer fra Europa og Norge, er de antatt mest utsatte artene i Norge; tårnfalk, musvåk og havørn. Musvåk er den rovfuglen det er funnet flest av i vindkraftverk i Tyskland og Skottland, og den viser liten grad av unnvikelse (11). Siden etablering av Smøla vindkraftverk er det funnet over 100 døde havørn i vindkraftverket, enten ved tilfeldige eller systematiske søk. Vi er kjent med at det er registrert flere kollisjonsdrepte havørn i vindkraftverk langs kysten av vest og midt Norge. Man antar at havørnas sårbarhet for kollisjoner sannsynligvis skyldes en kombinasjon av adferd og synsoppfattelse (8). Overvåkning av bestanden av havørn under i perioden 2007 - 2010 viste at det var en betydelig dødelighet og en negativ populasjonsvekst hos havørn i og nær vindkraftverket (8, 29). Vindkraftverket har med andre ord hatt en negativ effekt lokalt. Prosjektet konkluderte likevel med at det, til tross for betydelig dødelighet av enkeltindivider i vindkraftverket, ikke ble påvist bestandsnedgang på Smøla som sådan. Det er vanskelig å fastslå eventuelle virkninger for den regionale eller nasjonale bestandsutviklingen, siden populasjonen av havørn i Norge har vært i vekst. Det er mindre kunnskap om konflikter for andre typiske termikkflygere i Norske vindkraftverk, men det kan forventes at arter som fiskeørn, kongeørn og våker også er utsatt for kollisjon med vindturbiner, dersom dette etableres i deres leveområder. 

Trekkende rovfugler

Trekket av rovfugl i Norge er best dokumentert langs sør-vest kysten av Norge, se kart over hovedtrekkveier for rovfugl i Norge. Rovfugler ser ut til å bevege seg mer med vinden enn andre artsgrupper, og opptrer gjerne konsentrert ved høydedrag og langs åser. Arter som dvergfalk, vandrefalk, spurvehauk og tårnfalk bruker i mindre grad stigende luftstrømmer under trekket.  Spurvehauk og tårnfalk er de artene som dominerer det viktige høsttrekket i langs sør-vest kysten av Norge. Hvordan vindkraftverk påvirker rovfugl på trekk er lite kjent i Norge, men det foregår undersøkelser av virkinger på trekket i en rekke vindkraftverk i Rogaland og Agder. Disse forventes å bidra med ny kunnskap i løpet av de nærmeste årene.

Kart trekkruter rovfugl i Norge.

Kart trekkruter rovfugl i Norge. Hentet fra NOF-rapport 5-2020

Flere av uglene er nattaktive og de fleste ugler lever lenge og produserer få unger. Dette gjør at tilleggsdødelighet blant voksenfugl vil påvirke bestandene i langt større grad enn hos f.eks. spurvefugl, som årlig har en høy ungeproduksjon. 

Blant ugler er særlig hubro og snøugle vurdert som utsatt for menneskelige påvirkninger, herunder også vindkraftutbygging. Disse artene er særlig sårbare for forstyrrelser ved hekkelokalitetene og avhengig av gode jaktområder for å gjennomføre vellykkede hekkinger.

Kunnskapen om kollisjoner for hubro er mangelfull for norske forhold, men det er flere dokumenterte drepte hubro i anlegg fra Tyskland, Frankrike, Spania og Bulgaria (40). På grunnlag av dette har enkelte studier konkludert med at hubro er en kollisjonsutsatt art  (41, 42). I en oppsummering av den viktigste forskingen på hubro de siste 30 årene, nevnes imidlertid ikke kollisjon med vindturbiner som en av truslene for hubro (43). Dette tilsier at ikke all kunnskap om kollisjonsdrepte hubroer nødvendigvis er overførbare til andre land og vindkraftverk. Det er imidlertid trolig at de samlede tekniske inngrepene, habitatødeleggelse og forstyrrelser som sannsynligvis vil medføre størst negativ påvirkning på hubro og snøugle (44).

Det foregår nå studier i etterkant av bygging av vindkraftverk i Trøndelag og på Jæren hvor det undersøkes hvilken effekt norske vindkraftverk kan ha på hubro. 

Av hønsefugl i Norge inngår familiene skogshøns (med lirype, fjellrype, jerpe, orrfugl og storfugl) og fasanfamilien (med rapphøne, vaktel og fasan). Hønsefugl er en gruppe som på grunn av sin kroppsstørrelse og vingeproporsjoner, gjør de til "dårlige flyvere" og ofte utsatt for kollisjoner med ulike menneskeskapte konstruksjoner (45). Det er dokumentert at skogshøns utvikler adferdsresponser og at enkelte arter får en reduksjon i tetthet når vindkraftverk etableres (46). 

Hønsefugl har forholdsvis kort levetid og produserer mange avkom. Det er derfor naturlig med stor variasjon i bestandsstørrelse mellom år. Bestandene er også mer robuste mot tilleggsdødelighet enn for eksempel rovfugl.

Skogshøns er populære jaktbare arter og det er forsket mye jaktas betydning. Det er derfor mye kunnskap om bærekraftige nivåer av menneskeskapt dødelighet. Eventuell forhøyet dødelighet fra vindkraftverk bør inngå i grunnlaget for fastsettelse av jaktkvoter.

Lirype og fjellrype

Under forskningsprosjektene i Smøla vindkraftverk, er lirype den arten det ble funnet flest kollisjonsdrepte individer av. De fleste kolliderte på vinteren og våren. I Storrun vindkraftverk i Sverige var også lirype den arten det ble funnet flest døde av (11). På Smøla utgjorde kollisjoner med vindturbiner 35,7 prosent av den totale dødeligheten hos radiomerkede liryper (32). Hvordan dette har påvirket bestandsutviklingen er uvisst, men tellinger av lirype på Smøla har ikke gitt noen indikasjon på bestandsnedgang eller ulikhet i tetthet innenfor og utenfor vindkraftverket. Dette kan bety at rypene ikke unnviker å bruke områder med vindkraftverk, men spesifikke studier av habitatbruk er ikke gjort. Det kan også legges til at det ikke foregår jakt på ryper på Smøla. For fjellrype er det ikke gjort noen effektstudier i Norge, men det gjennomføres etterundersøkelser fra og med 2021 i områder med fjellrypebestand, som kan gi kunnskap om fjellrype (Guleslettene vindkraftverk fra 2021 og Kvitfjell vindkraftverk fra 2022). Inntil videre bør man ta høyde for at virkninger for lirype også er gjeldende for fjellrype.

Storfugl, orrfugl og jerpe 

Det er ikke gjennomført undersøkelser av virkninger for orrfugl, jerpe og storfugl i Norge. Det er funnet døde storfugl under søk i Marker vindkraftverk i Viken (47) og ved vindkraftverk i Europa er det funnet kadaver av og dokumentert unnvikelse for både orrfugl og storfugl. I en nytt omfattende studie om storfugl og vindkraft er det blant annet gjort studier av habitatseleksjon for storfugl i vindkraftverk i Sverige, Tyskland og Østerrike. Storfuglen reduserte bruken av arealer til ca. 650-865 meter fra vindturbiner. Utover denne avstanden var virkningen av vindturbiner ubetydelig. Med bakgrunn i at storfugl og orrfugl på lik linje med lirype er utsatt for kollisjoner med andre menneskeskapte konstruksjoner (kraftledninger), bør man inntil ny kunnskap foreligger ta høyde for at virkninger for lirype også er gjeldende for disse artene.

Undersøkelsene fra Smøla vindkraftverk indikerer at noen vadere unngår områder nær vindturbinene. I dette studiet ble kun vanlige arter undersøkt, og det ble derfor vurdert å ha liten betydning for bestandsutviklingen for disse. Dersom resultatene er representative for disse vanlige artene og samtidig har overføringsverdi til sjeldne arter, vil imidlertid vindkraftutbygging kunne ha negative virkninger også på bestandsnivå for enkelte sjeldne arter. Uten at det er gjort spesifikke estimater om virkninger, så er det dokumentert flere tilfeller av kollisjonsdrepte enkeltbekkasiner, kvartbekkasiner og heilo i vindkraftverk i Norge. Kunnskapen om konfliktmekanismene og om de kolliderer eller unnviker er allikevel sterkt begrenset.  

Av spurvefugler som lever i norske fjellområder vil eksempelvis de to ansvarsartene blåstrupe og lappspurv kunne være sårbare for utbygging av vindkraftverk. I lavlandet vil eksempelvis ansvarsartene bergirisk og skjærpiplerk kunne være sårbare. I tillegg vil trostefugler kunne være utsatt ved vindkraftutbygging da disse forekommer i store trekk til dels i turbinhøyde. På samme måte som for vadere, indikerer resultater fra Smøla vindkraftverk at enkelte små spurvefugler unngår områdene nære turbinene. Ellers er det noe sprikende resultater internasjonalt der det både er studier som finner klar unnvikelse og redusert bestand ut til 800 meter og studier som ikke kunne identifisere negative effekter på populasjonsstørrelse (48).

Kollisjonsdrepte individer av små spurvefugler er funnet i flere vindkraftverk i både Norge og Sverige, men det er gjort få systematiske undersøkelser. Foreløpige resultater fra systematiske undersøkelser fra Guleslettene vindkraftverk viser at spurvefugler utgjør den største gruppen av kollisjonsdrepte fugler (49). Samtidige undersøkelser med radar og songmetere viste også at spurvefugler dominerte trekket over Guleslettene. 

I Nordamerikanske studier er det også små spurvefugl som utgjør det største antallet kollisjonsdrepte fugl, men antallet er lavere enn forventet utfra totalt bestandsstørrelse (12). Det er viktig å ha i betraktning at små fugler er vanskeligere å finne både ved tilfeldige besøk og ved systematiske søk etter død fugl. Små fugler kan også bli liggende kortere tid enn større fugler før de brytes ned, særlig hvis nedbryterne består av kun insekter (50). I de nordamerikanske studiene var det tegn til topper i antallet døde spurvefugl om våren og høsten, noe som kan indikere at fugler på trekk er særlig utsatt. Spurvefugler utgjør et stort antall individer, også i Norge, men noen arter kan være mer sårbare enn andre. Det er derfor fortsatt behov for mer kunnskap om konfliktmekanismer og effekter på bestander.  

  1. Drewitt, A.L. and Langston, R.H.W. (2006) Assessing the impacts of wind farms on birds. In Ibis, Volume 148.
  2. IPBES (2019) Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services.
  3. Sirén, A.P.K., Pekins, P.J., Kilborn, J.R., Kanter, J.J. and Sutherland, C.S. (2017) Potential influence of high-elevation wind farms on carnivore mobility. Journal of Wildlife Management, 81
  4. Coates, P.S., Howe, K.B., Casazza, M.L. and Delehanty, D.J. (2014) Common raven occurrence in relation to energy transmission line corridors transiting human-altered sagebrush steppe. Journal of Arid Environments, 111
  5. Hötker, H., Thomsen, K.-M. and Köster, H. (2005) Auswirkungen regenerativer Energiegewinnung auf die biologische Vielfalt am Beispiel der Vögel und der Fledermäuse. Bundesamt für Naturschutz, BfN-Skripten, 142, 1–80.
  6. Zwart, M.C., Dunn, J.C., McGowan, P.J.K. and Whittingham, M.J. (2016) Wind farm noise suppresses territorial defense behavior in a songbird. Behavioral Ecology, 27
  7. Taubmann, J., Kämmerle, J.L., Andrén, H., Braunisch, V., Storch, I., Fiedler, W., et al. (2021) Wind energy facilities affect resource selection of capercaillie Tetrao urogallus. Wildlife Biology, 2021
  8. Bevanger, K.M., Berntsen, F.E.H., Clausen, S.M., Dahl, E.L., Flagstad, Ø., Follestad, A., et al. (2011) Pre- and post-construction studies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway (BirdWind). Report on findings 2007-2010. Norsk institutt for naturforskning. 
  9. Marques, A.T., Batalha, H. and Bernardino, J. (2021) Bird Displacement by Wind Turbines: Assessing Current Knowledge and Recommendations for Future Studies. Birds, 2, 460–475.
  10. Drewitt, A.L. and Langston, R.H.W. (2008) Collision effects of wind-power generators and other obstacles on birds. Annals of the New York Academy of Sciences, 1134
  11. Rydell, J., Ottvall, R., Och, S.P. and Green, M. (2017) Vindkraftens påverkan på fåglar och fladdermöss – Uppdaterad syntesrapport 2017. 
  12. American Wind Wildlife Institute (2020) Wind Turbine Interactions with Wildlife and Their Habitats A Summary of Research Results and Priority Questions About AWWI Wind Turbine Interactions with Wildlife and Their Habitats: A Summary of Research Results and Priority Questions. 
  13. Sæther, B.E., Sutherland, W.J. and Engen, S. (2004) Climate Influences on Avian Population Dynamics. Advances in Ecological Research, 35
  14. Klinner, T., Buddemeier, J., Bairlein, F. and Schmaljohann, H. (2020) Decision-making in migratory birds at stopover: an interplay of energy stores and feeding conditions. Behavioral Ecology and Sociobiology, 74
  15. Knudsen, E., Lindén, A., Both, C., Jonzén, N., Pulido, F., Saino, N., et al. (2011) Challenging claims in the study of migratory birds and climate change. Biological Reviews, 86
  16. Both, C., van Turnhout, C.A.M., Bijlsma, R.G., Siepel, H., van Strien, A.J. and Foppen, R.P.B. (2010) Avian population consequences of climate change are most severe for long-distance migrants in seasonal habitats. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 277
  17. Laaksonen, T. and Lehikoinen, A. (2013) Population trends in boreal birds: Continuing declines in agricultural, northern, and long-distance migrant species. Biological Conservation, 168
  18. Hötker, H., Thomsen, K.-M. and Köster, H. (2006) Impacts on biodiversity of exploitation of renewable energy sources: the example of birds and bats. Facts, gaps in knowledge, demands for further research, and ornithological guidelines for the development of renewable energy exploitation. Michael-Otto-Institut im NABU, Bergenhusen, 65
  19. Grønlien, H. (2004) Hønsehauken i Norge. Bestandens status og utvikling siste 150 år. NOF Rapportserie, 2004.
  20. Devereux, C.L., Denny, M.J.H. and Whittingham, M.J. (2008) Minimal effects of wind turbines on the distribution of wintering farmland birds. Journal of Applied Ecology, 45
  21. Barrios, L. and Rodríguez, A. (2004) Behavioural and environmental correlates of soaring-bird mortality at on-shore wind turbines. Journal of Applied Ecology, 41. 
  22. de Lucas, M., Janss, G.F.E., Whitfield, D.P. and Ferrer, M. (2008) Collision fatality of raptors in wind farms does not depend on raptor abundance. Journal of applied ecology, 45, 1695–1703.
  23. Smallwood, K.S., Rugge, L. and Morrison, M.L. (2009) Influence of Behavior on Bird Mortality in Wind Energy Developments. Journal of Wildlife Management, 73
  24. van der Winden, J., van Vliet, F., Rein, C. and Lane, B. (2014) Renewable Energy Technology Deployment and Migratory Species: an Overview. 2014.
  25. Larsen, J.K. and Madsen, J. (2000) Effects of wind turbines and other physical elements on field utilization by pink-footed geese (Anser brachyrhynchus): A landscape perspective. Landscape Ecology, 15
  26. Larsen, R.S. and Stensrud, O.H. (1988) Elektrisitetsdøden–den største trusselen mot hubrobestanden i Sørøst-Norge. Vår Fuglefauna, 11, 29–34.
  27. Marques, A.T., Batalha, H., Rodrigues, S., Costa, H., Pereira, M.J.R., Fonseca, C., et al. (2014) Understanding bird collisions at wind farms: An updated review on the causes and possible mitigation strategies. Biological Conservation, 179, 40–52. 
  28. Hjernquist, M.B. (2014) Effekter på fågellivet vid ett generationsskifte av vindkraftverk–kontrollprogram, Näsudden, Gotland 2009–2013. Karl Mårten Hjernquist Konsult, Havdhem, 2014.
  29. Dahl, E.L., May, R.F., Nygård, T., Åström, J. and Diserud, O.H. (2015) Repowering Smøla wind-power plant - An assessment of avian conflicts. Norsk institutt for naturforskning. 
  30. McClure, C.J.W., Rolek, B.W., Dunn, L., McCabe, J.D., Martinson, L. and Katzner, T. (2021) Eagle fatalities are reduced by automated curtailment of wind turbines. Journal of Applied Ecology, 58
  31. Stokke, B., May, R., Hamre, Ø., Åström, J., Gjershaug, J.O. and Follestad, A. (2018) Kartlegging av fugletrekket over Bremangerlandet Undersøkelser ved det planlagte Bremangerlandet vindkraftverk. 2018. 
  32. Stokke, B.G., Nygård, T., Falkdalen, U., Pedersen, H.C. and May, R. (2020) Effect of tower base painting on willow ptarmigan collision rates with wind turbines. Ecology and Evolution, 10
  33. May, R., Nygård, T., Falkdalen, U., Åström, J., Hamre, Ø. and Stokke, B.G. (2020) Paint it black: Efficacy of increased wind turbine rotor blade visibility to reduce avian fatalities. Ecology and Evolution, 10
  34. Dürr, T. (2011) Dunkler Anstrich könnte Kollisionen verhindern: Vogelunfälle an Windradmasten. Der Falke, 58.
  35. Williams, D.R., Child, M.F., Dicks, L.V., Ockendon, N., Pople, R.G., Showler, D.A., et al. (2020) Bird Conservation. In Sutherland, W.J., Dicks, L.V., Petrovan, S.O., Smith, R.K. (eds), What Works in Conservation 2020. Open Book Publishers, Cambridge, UK., pp. 137–281. 
  36. Breiehagen, T. (2014) Høg-Jøren energipark: registrering av rødlista fuglearter. Notat til Jæren Energi.
  37. Bevanger, K. and Brøseth, H. (2001) Bird collisions with power lines - An experiment with ptarmigan (Lagopus spp.). Biological Conservation, 99
  38. Ruddock, M. and Whitfield, D. (2007) A Review of Disturbance Distances in Selected Bird Species. A report from Natural Research (Projects) Ltd to Scottish Natural Heritage, 2007.
  39. Stienen, E., Waeyenberghe., V., Kuijken, E. and Seys, Jan. (2007) Trapped within the corridor of the southern North Sea: the potential impact of offshore wind farms on seabirds. Lucas M., Guyonne FE & Ferrer M. Birds and wind farms: Risk assessment and mitigation, 71Ŕ80, 2007.
  40. Langgemach, T. and Dürr, T. (2013) Informationen über Einflüsse der Windenergienutzung auf Vögel. Landesamt für Umwelt, Gesundheit und Verbraucherschutz, Staatliche Vogelschutzwarte, 2013.
  41. Illner, H. (2011) Comments on the report “Wind Energy Developments and Natura 2000”, edited by the European Commission in October 2010. Arbeitsgemeinschaft Biologischer Umweltschutz, Biologische Station Soest, Bad Sassendorf-Lohne, Germany, 2011.
  42. Heggøy, O. and Schimmings, P. (2020) Status og trusler for hubro i Norge. Faggrunnlag for revidering av nasjonal handlingsplan. NOF-Rapport 2020, 4, 65.
  43. Penteriani, V. and del Mar Delgado, M. (2019) The eagle owl. Bloomsbury Publishing.
  44. Jacobsen, K.-O. and Røv, N. (2007) Hubro på Sleneset og vindkraft. 2007. 
  45. Hovick, T.J., Elmore, R.D., Dahlgren, D.K., Fuhlendorf, S.D. and Engle, D.M. (2014) Evidence of negative effects of anthropogenic structures on wildlife: A review of grouse survival and behaviour. Journal of Applied Ecology, 51
  46. Coppes, J., Braunisch, V., Bollmann, K., Storch, I., Mollet, P., Grünschachner-Berger, V., et al. (2020) The impact of wind energy facilities on grouse: a systematic review. Journal of Ornithology, 161
  47. McKay, A.I.R., Johns, S.E. and Eldegard, K. (2020) Flaggermus og vindkraft rapport resultater fra undersøkelser i Marker vindpark (upublisert). 2020.
  48. Schuster, E., Bulling, L. and Köppel, J. (2015) Consolidating the State of Knowledge: A Synoptical Review of Wind Energy’s Wildlife Effects. Environmental Management, 56
  49. Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. and Systad, G.H.R. (2022) Foreløpig rapport: Effekter på fugletrekket over Guleslettene (upublisert). Ninaprosjektnotat 351, 2022.
  50. Reitan, O. (2012) Søk etter døde fugler i Smøla vindpark 2011. 2012. 

 

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)