Insekter

Hvordan påvirkes insekter av vindkraftverk?

Det er generelt få undersøkelser av hvordan vindkraftverk påvirker insektfaunaen. Ut ifra generell kunnskap om insekter må vi skille mellom flyvende insekter og insekter som lever på bakken eller i vegetasjonen. I vindkraftsammenheng antar vi at det er de flyvende insektene som er mest relevante. Mengden flyvende insekter varierer mye gjennom sesongen og øker som regel kraftig utover sommeren.  De fleste insekter overvintrer enten som egg eller larve og utvikles til flyvende voksne insekter i løpet av sommeren. Noen har relativt korte flyveperioder på sensommeren og vil da være mest utsatt av vindkraftverk. Migrerende insekter kan også være utsatt når de forflytter seg mellom vinter og sommerområdene. Ny kunnskap viser at insekter også kan migrere i et stort antall over lange avstander. Andre insekter overvintrer som voksne og flyr tidlig på våren for å pare seg, og da har de relativt lave populasjonsstørrelser. Disse vil derfor kunne påvirkes mest om våren selv om tetthetene i denne perioden ikke er så store.

En tysk undersøkelse utgitt i 2018 (1) (se referanseoversikt i boks til høyre på siden) har prøvd å beregne mengden insekter som kolliderer med vindturbiner i området Schleswig-Holstein i Tyskland. Undersøkelsen bruker en modell som består av følgende faktorer:

• mengde luft som passerer gjennom turbinbladene
• tettheten av insekter i luften
• andel av insektene som treffer turbinbladene

Det er mye usikkerhet knyttet til beregningene, men studien anslår at mellom 1200 og 3600 tonn insekter blir drept av vindturbiner i Tyskland per år. Dette kan høres urovekkende mye ut, men ser man disse tallene i forhold til noen svært usikre beregninger av den totale mengden insekter i Tyskland så utgjør mengden drepte insekter 0,1 – 0,2 % av Tysklands insekter.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjorde i 2019 (2) en vurdering av den tyske undersøkelsens relevans for norske forhold. Deres vurdering var at den tyske undersøkelsen bygger på stor usikkerhet rundt faktorene i modellen og sannsynligvis ender med et betydelig overestimat. Når det gjelder den tyske undersøkelsen sin relevans for norske forhold skriver NINA at plasseringen av vindturbiner i Norge hovedsakelig er konsentrert i kystregionene, der man kan forvente seg mindre insekttettheter enn i de produktive landbruksarealene der de tyske vindkraftverkene i stor grad er plassert. NINA mener videre at langveis migrasjon av insekter sannsynligvis ikke er så vanlig langs norskekysten, sammenlignet med Tysklands innland.

I Norge blåser det mest i vinterhalvåret og vindkraftproduksjonen går som regel noe ned gjennom sommermånedene da flyvende insekter er mest aktive. Insektene har også en noe kortere aktivitetsperiode i Norge enn i Tyskland. En stor andel av vindkraftproduksjonen vil dermed foregå på tider da insektene ikke er aktive i det hele tatt.

Det finnes ingen dokumentasjon på migrerende innsektpopulasjoner i Norge. Studier fra blant annet England (blomsterfluer) (3) og Latvia (libeller) viser imidlertid at enkelte artsgrupper kan forflytte seg over lange avstander, og i høyder som kan være i konflikt med vindturbiner. Det kan derfor ikke utelukkes at vindkraftverk kan påvirke disse artene. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at store antall migrerende insekter kolliderer med vindturbiner i Norge.

Påslag av insekter på turbinbladene er ikke et generelt problem på vindturbiner i Norge og det foregår ingen spesiell rengjøring av turbinblader som følge av opphopning av døde insekter. Dette kan til dels forklares med at hyppige regnvær vasker turbinbladene rene, men en samlet vurdering tilsier likevel at faren for kollisjon antakelig er betydelig større for arter som jakter på insekter, som fugler og flaggermus, enn for insektfaunaen generelt.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

Dagens kunnskap tilsier at virkningene av vindkraft for insekter i Norge er så små at det ikke er behov for avbøtende tiltak for insekter alene. Konsekvenser og behov for tiltak vil sannsynligvis være større for arter som jakter på insekter enn for insektene i seg selv. På nettsiden om fugl og nettsiden om flaggermus kan du lese mer om virkninger og tiltak for disse artsgruppene.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere konsekvenser av vindkraft for insekter er lite. Selv om den generelle vurderingen i dette kunnskapsgrunnlaget er at konsekvensene er små, kan det være lokale variasjoner og variasjon mellom insektgrupper.

Det er behov for mer kunnskap om mengden insekter i turbinvingearealet under relevante operasjonsforhold. Dette bør gjøres gjennom hele sesongen.

Det er også behov for mer generell kunnskap om migrasjon hos insekter i Norge. Om det er populasjoner som migrere langs kysten eller krysser havområder og i hvilke høyder et eventuelt vår/høst-trekk skjer bør kartlegges.

Man vet at mange insektarter tiltrekkes av lyskilder, og hvordan lysmerking av turbiner påvirker insekter bør undersøkes. Ved flere vindkraftverk har bare enkelte turbiner lysmerking. Disse vindkraftverkene er godt egnet til sammenlignende studier og kan med fordel gjøres i sammenheng med vurdering av hvordan arter som jakter på insekter påvirkes av vindturbiner.